3 weeks ago
29
REDDET: Phu Lay Khaing holder hånden til sin mann Phyu Lay etter at hun ble reddet ut av det kollapsede leilighetsbygget i Mandalay i Myanmar de to bodde i. Foto: SAI AUNG MAIN / AFP– En sårbar befolkning rammes ytterligere, sier Norges spesialutsending til Myanmar.
Lørdag 29. mars kl. 17:41
Fredag ble Myanmar rammet av flere jordskjelv. Lørdag har dødstallet steget til 1644, og minst 2376 personer er skadet. Det er også store skader på hus og infrastruktur.
Særlig hardt rammet er Sagaing-regionen nordvest for Mandalay.
– Myanmar har opplevd enorme naturkatastrofer tidligere, for eksempel syklonen Nargis i 2008. Det som er nytt her, er at det rammer i så sentrale områder, sier professor ved UiO, Kristian Stokke, til VG.
Kristian StokkeProfessor ved UiO
Landet, som tidligere var kjent som Burma, har vært i kontinuerlig borgerkrig med en rekke væpnede opprørsgrupper siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1948.
Etter at militærjuntaen på nytt kuppet makten i 2021, har konflikten økt i omfang. Militærjuntaen kontrollerer i dag rundt 20 prosent av landets territorium, ifølge Stokke.
– Et scenario er jordskjelvene kan føre til en slags våpenhvile, men det tror jeg er lite sannsynlig.
Militæret fortsatte lørdag med luftangrep og droneangrep, blant annet i Sagaing-regionen.
– Jeg ser så langt ikke tegn til en pause. Det er mer sannsynlig at kamphandlingene fortsetter, sier Stokke.
Samtidig kan det hende at jordskjelvene har ødelagt noe infrastruktur, for eksempel at flystriper ikke kan brukes som før.
– Jeg tror jordskjelvet har svekket deres kapasitet. Da kan det være en mulighet for de sterke etniske væpnede gruppene til å kunne «pushe» fremover mot militært området, men det blir spekulasjoner. Så vidt vi vet er de mindre rammet av jordskjelvene.
Foto: SAI AUNG MAIN / AFPMotstandsbevegelsen er presset, ifølge professoren.
– Det er klart at jordskjelvet kan bety at de kan bli svekket militært og blant befolkningen.
Kina sendte lørdag et team på 82 redningsarbeidere til Myanmar, opplyser landets departement for krisehåndtering. Også USA har lovet å bidra.
Russland har i tillegg sagt at de skal sende 120 redningsarbeidere i tillegg til leger og spesialtrente hunder, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.
– Vi ser at militæret bruker sine venner til å få nødhjelp. Det er bra at det kommer nødhjelp, men det har en politisk konsekvens. De bruker det for å legitimere seg selv til befolkningen, forteller Stokke.
Norge bidrar også.
– Jordskjelvet som rammet fredag, er en krise oppå en kritisk humanitær situasjon, sier Norges bistands- og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) og viser til at 20 millioner mennesker alt før jordskjelvet hadde behov for humanitærhjelp i Myanmar.
For motstandsbevegelsen det mer uklart hvordan en eventuell bistandshjelp blir, sier Stokke.
– USAs bistandsmyndighet USAID var en aktiv støttespiller for motstandsbevegelse og det er nå satt på pause.
Konflikten i Myanmar har ført til store humanitære lidelser, med hundretusenvis av internt fordrevne og omfattende brudd på menneskerettighetene.
Norges spesialutsending til Myanmar, Elisabeth Schwabe-Hansen, som befinner seg i Yangon, forteller til VG at all hjelp bidrar.
– En sårbar befolkning rammes ytterligere. Når krisen først rammer blir det stort.
English (US)