1 month ago
51
Etter Joe Bidens overraskende avgang fra presidentvalget, har Demokratene snudd seg mot Kamala Harris. Men blir hun USAs neste president?
Publisert 22.07.2024 10:57
Søndag kveld sprakk nyheten mange har sett komme: Joe Biden trekker seg fra høstens presidentvalg.
Nå må Demokratene samle alle krefter, og velge en ny kandidat som kan kjempe mot Donald Trump i november.
Den 19. august samles partiets nærmere 4000 delegater til et landsmøte, hvor de formelt skal velge sin kandidat. Biden har allerede vunnet flere enn 3800 av disse under Demokratenes primærvalg denne våren, men nå blir alle løsrevet og kan stemme på den de vil.
For å bli partiets nye kandidat trenger man stemmen til minimum 1986 delegater. Per mandag morgen har 531 delegater, altså over en fjerdedel av det som trengs, allerede gitt sin støtte til visepresident Kamala Harris (59), ifølge The Hill.
En rekke seniordemokrater fulgte etter Biden i støtten til Harris. Men er dette nok, eller vil Harris få utfordringer på veien mot det ovale kontor?
Dette er ekspertens dom.
Milliardærer åpner lommeboken for Harris
Det har sett mørkt ut for en blå seier i USA etter den første presidentdebatten i juni, og attentatet mot Trump tidligere i juli.
Bidens verbale feilsteg har heller ikke gjort det noe enklere for partiet.
Men så trakk han seg, og Demokratene fremstår som mer samlet enn noen gang.
– Nå er det jo et forvandlet parti vi ser allerede på en dag. Det er en enorm entusiasme som skyller over det demokratiske partiet, sier Hilmar Mjelde til TV 2.
Han er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og har et særlig fokus på amerikansk politikk.
Mjelde peker blant annet på at partiet har samlet inn flere millioner valgkampdollar bare et halvt døgn etter at Biden trakk seg.
– De har samlet inn over 50 millioner dollar bare på søndagen, noe som er en enorm sum.
Det er, som Mjelde påpeker, en enorm sum. Natt til mandag norsk tid ble det kjent at Bidens valgkampkasse ble overført i Harris sitt navn, ifølge offentlige dokumenter.
Nå vokser pengesekken for hvert minutt som går – særlig når milliardærer stiller seg bak Harris-kampanjen.
New York Times melder at blant annet LinkedIn-grunnlegger Reid Hoffman stiller seg bak Harris. Han har i en årrekke donert enorme summer til Demokratene, og er god for 2,5 milliarder dollar – omtrent 27,3 milliarder kroner.
Avisen skriver også at flere store donorer som Alex Soros, sønn av filantropen og investoren George Soros, stiller seg bak Harris. Den yngre Soros har arvet milliardimperiet til faren, og har nå kontroll på over 250 milliarder kroner.
– Det er egentlig da en valgkampseier begynner, med at du har en veldig entusiastisk grasrot i partiet. Nå må de bruke det til å drive en vital valgkamp ute i den større velgermassen, og det tror jeg noe demokratene vil gjøre, slår Mjelde fast.
– Har ikke Obamas karisma
Men Harris må trolig jobbe med å nå ut til massen, til tross for den enorme givergleden.
– Hun har jo ikke hatt en egen politisk identitet på fire år. For som visepresident er jobben din å være et reservehjul og en lojal rådgiver for presidenten, og det er det hun har vært, forklarer Mjelde.
Han understreker at hun ikke har hatt noen særlig mulighet til å markere seg politisk de siste fire årene.
– Kamala Harris har egentlig vært middelmådig i alle år. Hun er ingen ny Barack Obama. Men så har hun også vokst, som visepresident. Hun har likevel ikke Obamas karisma.
Men Demokratene står nå overfor en situasjon der de potensielt kan sende en mørkhudet, kvinnelig kandidat til Det hvite hus.
Det er nettopp Harris sin bakgrunn som kan gjøre veien til Washington, D.C. hakket enklere, mener Mjelde.
– Hun vil ha et godt grep om afroamerikanske kvinner, som jo må sies å være den viktigste enkeltgruppen i det demokratiske partiet. Det er egentlig kjernevelgerne til det demokratiske partiet, poengterer han.
Om det blir fokuset hennes, kan han ikke slå fast. Mjelde tror imidlertid at hun kommer til å bruke mest tid på å sikre en seier over Trump.
Vil hun klare det?
– Ærlig talt, så vet jeg ikke hvordan hun kommer til å klare seg i denne valgkampen. Hun må jo nå ta noen grep i forhold til å kanskje nominere en halvkonservativ hvit demokrat fra Midtvesten som visepresident, for å styrke sin appell der, konkluderer han.
English (US)