12 hours ago
2
Et avtaleutkast mellom USA og Iran inneholder blant annet sanksjonslettelser, gjenåpning av Hormuzstredet og nye begrensninger på Irans atomprogram.
Publisert 14.06.2026 14:18
USA skal være villig til å oppheve oljesanksjoner mot Iran i en periode, mens Iran skal gjenåpne Hormuzstredet og gå med på begrensninger i atomprogrammet.
Det er blant punktene i et avtaleutkast som en høytstående iransk tjenestemann har bekreftet overfor Reuters.
Ifølge kilden er dette hovedpunkter:
- Iran har gått med på at landet ikke skal produsere eller anskaffe atomvåpen.
- Iran godtar også at å fortynne lageret av høyanriket uran, mekanismen skal diskuteres i løpet av de neste 60 dagene.
- Iran skal gjenåpne Hormuzstredet umiddelbart for alle handelsfartøy, mens USA skal oppheve marineblokaden.
- USA samtykker til å frigi 25 milliarder dollar av Irans fryste midler, inkludert indirekte kontantoverføringer, samarbeid mellom regionale land og finansielle kredittlinjer.
Kilde: Reuters
– Det er bra om en avtale kommer på plass de neste timene, men det er ennå ikke sikkert om det vil skje. De punktene som iranerne har offentliggjort, er på mange måter det som har ligget i kortene hele tiden. Det er positivt at Hormuzstredet åpnes igjen, at blokaden oppheves og at det legges opp til sanksjonslettelser.
Det sier Kåre R. Aas, tidligere ambassadør til USA, Afghanistan og Israel, til TV 2. Han stiller samtidig spørsmål ved om krigen var nødvendig for å få fram disse punktene.
– Dette er en bra start. Men de viktigste stridsspørsmålene er ennå ikke løst. Det gjelder hva som skal skje med det høyanrikede uranet Iran har, og det fremtidige kjernevåpenprogrammet.
– Vi står i en situasjon hvor det president Trump har oppnådd kunne han ha fått til gjennom forhandlinger med Iran.
Aas mener man kan spørre seg om krigen mot Iran var nødvendig for å komme hit.
– Obama-administrasjonen fikk til mye av det samme gjennom atomavtalen i 2015, sier Aas.
Ikke fått alt han ønsket
Aas mener flere av målene som har blitt trukket fram under konflikten, ikke ser ut til å være oppnådd.
– Det Trump gikk til krig for, blant annet regimeskifte, har han ikke fått til. Han har også vært tydelig på at han ønsket å svekke Irans innflytelse i regionen gjennom grupper som Hizbollah og Hamas, men det har heller ikke skjedd, sier han.
Selv om avtalen kan bidra til å roe situasjonen, mener Aas at den største kostnaden er betalt av vanlige iranere.
– Taperen er den iranske befolkningen. Det nåværende regimet er langt mer undertrykkende enn de personene som satt i ledelsen før krigen, understreker han.
– Nakketak på Netanyahu
Aas understreker samtidig at mye fortsatt er usikkert.
– Dersom Netanyahu igjen går til angrep mot Iran, kan hele avtalen ryke. Trump må holde et nakketak på Netanyahu dersom dette skal lykkes. Dette tror jeg han lykkes med, sier Aas.
Han tror likevel markedene vil reagere positivt dersom avtalen blir en realitet.
– Børsene kan stige, og oljeprisen kan falle. Det er bra at Hormuzstredet åpnes igjen. Det er viktig for internasjonal handel, matvareproduksjon, og for eksport av olje og gass fra Midtøsten, sier Aas.
Han tror samtidig det vil ta noen år før regionen kommer tilbake til normalen.
– Langtidskonsekvensene er fortsatt der. Internasjonale investorer og næringsliv vil nøle med å investere i Emiratene, Saudi-Arabia eller Gulf-regionen med det første. Internasjonale bedrifter vil tenke seg om før de etablerer seg.
– Turistene vil ikke tørre å komme. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til regionen. Næringslivet og finansmarkedene vil se om dette faktisk varer, sier Aas.
English (US)