2 hours ago
1
Donald Trump har snudd verden på hodet.
Han har uttalt seg kritisk til Nato – og til og med hintet om å bruke militærmakt for å ta Grønland fra Nato-landet Danmark.
Det har vekket sterke reaksjoner og sådd tvil om vi fortsatt har USAs støtte.
Forsvarsekspert og orlogskaptein Tor Ivar Strømmen mener det gjør at Norge må tenke helt nytt.
Han har gått ut med en advarsel om at vi ikke lenger kan lene oss på USA – og til og med sagt at vi akkurat nå ikke kan se på USA som en alliert.
Det sa han i podkasten Mimir & Marsdal.
– Vårt eneste håp
– Det er avgjørende viktig å ta debatten nå, sier Strømmen til TV 2.
Han mener Norge og Europa må gjøre det klart at hvis USAs kurs ikke endres, vil vi slutte å støtte dem.
Strømmen nevner at vi må forberede oss på å stenge amerikanske baser, avslutte sikkerhetspolitisk samarbeid og sette strek for innkjøp av amerikanske våpen.
– Vi bør være svært klar over handlingsrommet, og over konsekvensene hvis vi ikke handler. Det er kanskje vårt eneste håp for å avskrekke USA fra å gå til de alvorlige rettsbruddene som presidenten tar til orde for, sier Strømmen.
Trumps angrep på Venezuela – og bortføringen av president Nicolás Maduro – er for eksempel sett på som at USA går bort fra prinsippene om en regelbasert verdensorden.
At det i stedet er de sterkestes makt som gjelder.
Fått nok av fagre ord
Det er da Strømmen mener vi i Europa må bruke vår makt: Si fra til USA om konsekvensene det vil få hvis dette fortsetter.
– Jeg sier at dette må være handlingsalternativer som blir seriøst vurdert, og formidlet, hvis vi i det hele tatt skal ha en troverdig påvirkning på USAs framferd.
– Det holder ikke med fagre ord og eventuelle diplomatiske noter. Vi må være villige til å stå opp for det vi tror på, sier Strømmen.
Det vil være et brudd med det som i lang tid har vært Norges sikkerhetspolitikk. Den hviler seg tungt på at Nato, med USAs styrke, vil forsvare oss.
Strømmen innrømmer at det er forbundet med risiko. Natos artikkel fem, som sier at et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle, kan komme i spill.
– USA vil kunne komme til å eskalere. Til å stenge av vår tilgang på deres teknologi og til å oppheve den påståtte trygghetsgarantien i artikkel fem, som de fremdeles delvis hevder eksisterer – og som vi tror eksisterer.
Advarer mot denne linjen
Det er flere som advarer mot linjen Strømmen foreslår.
Forsvarsprofessor Paul Sigurd Hilde sier det er et politisk spørsmål, men tviler på at norske myndigheter vil ta et slikt grep.
– Med mindre Trumps USA gjør noe riktig dumt, som å bruke makt mot Grønland og Danmark.
– Å bryte alle bånd med USA vil selvsagt sende et veldig tydelig politisk signal. Det ville imidlertid være veldig spesielt, og mer skadelig for Norge enn for USA, særlig dersom Norge var det eneste landet som brøt, sier Hilde.
Nato-ekspert Karsten Friis i Nupi mener det er overilt å ta en slik debatt nå.
– Vi er i en krise nå, men det kan jo endre seg til det bedre, sier Friis.
– Svært farlig
Han peker på at de mest ekstreme holdningene til Maga-bevegelsen ikke har bred støtte i USA. Stormakten deltar fortsatt i øvelser med Europa og det amerikanske forsvaret opererer som før, mener Friis.
– Det tjener ingen å bryte dette fra norsk side. Den eneste som ville vært tjent med det er Russland, som ønsker splittelse mellom USA og Europa, sier Friis.
Han peker på at europeisk og amerikansk forsvarsindustri er dypt integrert.
– Et plutselig amerikansk uttrekk fra Europa er med andre ord svært farlig, sier Friis.
Hilde mener et brudd med USA vil svekke Europas sikkerhet sterkt. Men også at det ville ha ført til en samling blant europeiske land.
Derfor mener han Europa ville ha klart å stå imot Russland likevel.
– Dersom landene fortsetter å bygge opp sine forsvar slik de gjør nå og samarbeider enda tettere for å få best mulig effekt ut av det, sier Hilde.
Må endre samfunnet
Tor Ivar Strømmen mener Europa må sette en større del av industrien og samfunnet på krigsfot, men ikke etablere en fullskala krigsøkonomi.
Han understreker at EU, EØS og Storbritannia er mye større økonomiske stormakter enn Russland.
– Selv om Russland bruker 50 prosent av sin kapasitet til krig, så trenger ikke vi gjøre noe lignende. I tillegg er vi overlegen dem på nær alle andre parametere, og har allerede i dag flere og bedre trente soldater enn dem.
– Europa kan helt fint produsere tusenvis av pansrede kampvogner, millioner av droner og alt vi måtte trenge av missiler og så videre, mener Strømmen.
Den store faren er om det blir en våpenhvile i Ukraina – uten at Europa øker kapasiteten og samarbeidet radikalt.
– Dette er uansett uavhengig av om USA er med eller ikke.
English (US)