1 hour ago
1
Flere titalls raketter og hundrevis av droner slo inn over Kyiv natt til tirsdag.
Minst seks mennesker har mistet livet i angrepene som rammet både bolighus og viktig infrastruktur.
Angrepene slo ut vann, strøm og varme i deler av Kyiv.
Samtidig gikk alarmen i Nato-landet Romania da russiske droner krenket luftrommet deres og tvang tyske kampfly på vingene for å overvåke situasjonen.
Som ventet kom det en ny bølge med angrep også natt til onsdag – et massivt droneangrep mot den sørøstlige ukrainske byen Zaporizjzja.
Vil påføre tap
Situasjonen ser isolert sett dramatisk ut, men førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen er ikke overrasket over at det skjer akkurat nå.
– Det må ses i sammenheng med den forhandlingsprosessen som pågår nå. Russland vil legge ekstra press på Ukraina for å få dem til å gå med på en avtale som er til Russlands fordel. Det er det mest sannsynlige, sier Haga til TV 2.
– Hvor alvorlig er det at Russland trapper opp på denne måten?
– Det er ikke bra. Det har vært Russlands strategi å slite ned Ukraina og påføre så mye skade og tap at de skal gå med på en dårlig avtale. sier han.
– Manglende respekt for grenser
Han beskriver krenkelsene av Natos luftrom som grovt, men forklarer at slike krenkelser har skjedd flere ganger før.
– Dette handler stort sett om at Ukraina har en viktig utskipningshavn, Izmajil, som ligger ved utløpet til Donau.
Han forklarer at havna ligger slik til at en drone som kommer inn mot Izmajil vil fly over rumensk territorium på veien.
– Jeg tror det er først og fremst en taktikk for å få dronene frem til Izmajil. Man kan tenke at det også er en idé å vise at de kan bruke luftrommet deres. Men jeg tror nok først og fremst det handler om en mangel på respekt for grensen, for å skaffe seg en taktisk fordel når man angriper målene i havna, sier han.
Ukrainsk motangrep
Også på Russisk side av grensen var det dramatisk da Ukraina gjennomførte sitt fjerde største angrep mot Russland, ifølge en beregning AP har gjort.
Russisk luftvern skal ha skutt ned 249 ukrainske droner. 116 av disse over Svartehavet.
Angrepet skal ha skadet privatboliger, boligblokker og småbedrifter, ifølge guvernør Jurij Sljusar. Tre personer ble drept, og åtte skadet, ifølge russiske myndigheter.
De voldsomme angrepene kommer mens USA intensiverer arbeidet med å stanse den snart fire år lange krigen.
«Panikkdiplomati»
USA ble i forrige uke møtt med kraftig kritikk for å ha laget et utkast til fredsplan som så ut til å være diktert av Russland.
Da dette utkastet ble lekket til pressen, måtte USA skynde seg å få det inn på et spor som var levelig for Ukraina og Europa.
Seniorforsker Karsten Friis i Nupi har kalt det som foregikk som «panikkdiplomati».
– Ingen var klar over at amerikanerne, eller Steve Witkoff, holdt på med disse forhandlingene med russerne. Da denne planen lekket til pressen, måtte man skynde seg å prøve å få det på et spor som var levelig for Ukraina og for Europa, sier Friis til TV 2.
– Den opprinnelige planen ville sette både Europa og Ukraina i fare hvis den hadde blitt gjennomført, så den var ekstremt dårlig. Derfor kan det kalles panikk, fordi det handlet om å hive seg rundt så fort som mulig for å få dette på riktig spor igjen, sier Friis.
For det er avgjørende å involvere både Ukraina og Europa for å få til en fred.
– Kan bli gjennomførbart
Søndag møttes Ukraina og USA i Genève, og samtalene der fikk president Volodymyr Zelenskyj til å uttale at fredsplanen kunne bli gjennomførbar.
Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Ukraina støtter essensen i rammeverket for en fredsavtale.
De mest sensitive delene av rammeverket skal diskuteres mellom ham og president Donald Trump. «Sensitive tema» handler vanligvis om overgivelse av territorier.
Natt til onsdag møtte Trump på pressen i Air Force One. Da sa han at Russland går med på kompromisser, og Ukraina er fornøyde.
Han har tidligere sagt at torsdag var siste frist for Ukraina å gå med på en fredsavtale båret fram av USA. Men nå sier han at han ikke vil gi noen deadline for å inngå en avtale.
– Fristen for meg er når det er over, sier Trump.
USA og Ukraina enige om Genève-utkast
Zelenskyj ønsker å besøke USA innen utgangen av november, og målet er å sluttføre de siste detaljene i fredsplanen der.
– Hva vil være vanskeligst for Moskva å godta?
– For det første vet vi ikke helt. Vi vet hva europeerne foreslo, men vi vet ikke helt hva avtalen består av. Vi kan anta at det er noe Europa og Ukraina kan leve med, sier Friis.
Det betyr for eksempel at Russland ikke skal annektere landområder de kontrollerer i dag, og at Ukraina skal få lov å velge selv om de vil bli medlem av Nato i fremtiden.
– Vanskelige kompromisser
– Dette er et helt grunnleggende prinsipp for europeisk sikkerhet, at Russland ikke skal kunne angripe Ukraina i fremtiden. Men det Russland ønsker er å hindre Ukraina i å være et fritt og selvstendig land, derfor er det dessverre vanskelig å se for meg at dette kan bli kompromisser rundt dette, sier han.
Lang og hard vei
Europa er forberedt på at veien videre blir lang og hard. Sluttresultatet vil avhenge av hvor mye press USA legger på Russland.
– Hvor sannsynlig er det at Trump vil legge press på Putin?
– Det er et veldig godt spørsmål. Den amerikanske politikken overfor Russland er litt schizofren. På den ene siden er det mye gulrot og lite pisk, og så kommer det litt press innimellom, sier Friis og peker på at Trump har innført noen nye sanksjoner mot russiske oljeselskap nå i helgen.
Friis tror ikke verken Trump eller utenriksminister J.D. Vance er personlig interessert i å legge press på Putin, men at ønsket om suksess kan få dem til å gjøre det som er nødvendig.
– Må se seg tjent med forhandlinger
På spørsmål om krenkelser av luftrom og en blodig angrepsbølge mot sivile mål og infrastruktur kan skade fredsforhandlingene, svarer Haga ved Luftkrigsskolen slik:
– Ikke slik situasjonen er nå. For hvis man skal ha meningsfulle fredssamtaler, trenger man en situasjon hvor begge parter ser seg best tjent med at kamphandlingene slutter.
– Hvis Ukraina slipper opp presset på Russland, vil ikke Russland ha noen interesse av å føre reelle forhandlinger. Da er de tilbake til å forhandle om en ukrainsk kapitulasjon, slik de egentlig alltid har gjort.
Forskeren mener det er veldig viktig å fortsette å legge press på Russland.
– Oppfattelsen hos Putin og resten av det russiske lederskapet er nok at de er i ferd med å vinne denne krigen. Hvis ukrainsk militært press på Russland opphører, vil de bare tolke det slik og bli mindre forhandlingsvillige, eller i hvert fall mindre villige til å forhandle om noe annet enn en kapitulasjon.
– Er Russland i ferd med å vinne krigen?
– Nei, men det ser heller ikke ut som at de er så utslitt at de reelt er interessert i å føre reelle forhandlinger, sier Haga.
English (US)