Eks-etterforsker forsvarer bruk av undercover-agent: – Aslak ble renvasket

– Jeg følte ikke at bruken av en undercover-agent var noe kontroversielt da eller noe man måtte diskutere veldig for å få til, sier Sven Åge Rønning til VG.

Den pensjonerte politimannen var Kripos sin utsendte etterforskningsleder for å bistå Øst politidistrikt med å undersøke nye spor i Ørje-drapet.

I 2015 rettet etterforskningen seg mot Aslak. VG har fortalt historien om hvordan en undercoveragent fra politiet inn i en hybel i huset hans – og ble boende i åtte måneder.

INFILTRERT: Aslak hadde en hemmelig politimann boende i en hybel i huset sitt i åtte måneder i 2015. Først nå har han fått svar på hva som skjedde den gang. Foto: Tore Kristiansen / VG

Bandidos-bomben

Øst politidistrikt opplyser i dag at det var tre hovedgrunner til at Aslak ble mistenkt: 

• Han var i Ørje-området da drapet skjedde
• Han bruker samme skostørrelse som det ble funnet avtrykk av på åstedet.
• Han skal ha snakket om drapet på en måte som gjorde at politiet trodde han hadde kjennskap til saken.

I tillegg forteller Aslak selv at han kjente offerets avdøde ektemann og hadde vært innom bensinstasjonen de drev på 50- og 60-tallet.

Eks-etterforsker Rønning sier dette var nok til å få medhold til å sette i gang en undercover-aksjon.

Den tidligere Kripos-etterforskeren hadde selv erfaring med at undercover-agenter kunne være en effektiv metode:

I 1997 ble en trebarnsmor et tilfeldig offer da en kraftig bombe eksploderte midt i Drammen sentrum. Gjerningsmennene tilhørte det kriminelle MC-miljøet, og en undercover-operasjon var en viktig årsak til at politiet løste saken. Rønning var sentral i dette arbeidet.

Les også: Politiet diktet opp «kreftsyk venn» for å lure Aslak (79)

Nyttig med undercover-agent

I Ørje-saken var han etterforskningsleder sammen med den lokale etterforskeren Tony Svensson. Det hadde allerede gått femten år siden drapet og de pårørende sto uten svar.

I samarbeid med den lokale lensmannen i Ørje, Mona Bergseth, og daværende politimester Jon Steven Hasseldal, ble det bedt om bistand fra Oslo politidistrikt for å sende en undercover-agent til dem.  

VG har vært i kontakt med både Svensson, Bergseth og Hasseldal. Ingen av dem vil kommentere undercover-operasjonen. 

Tull om stasi-metoder

Aslak fikk aldri vite at mannen han trodde var en venn, i virkeligheten var en politimann. I ni år har han levd med drapsmistanken hengende over seg.

Etter at VG avslørte den hemmelige politiaksjonen, har flere toppadvokater kritisert politiets fremgangsmåte i saken.

Advokat Marius Dietrichson har omtalt dette som «stasi-metoder» i en debatt på VGTV.

Sven Åge Rønning mener kritikken er kunnskapsløs:

– Å sammenligne politiets metoder med stasi-metoder har ingen verdens ting med virkeligheten å gjøre. De som kommer med slikt mangler kunnskap, sier Rønning. 

– I Ørje-saken sto vi overfor en svært brutal drapssak; En eldre dame var slått i hjel med slagvåpen av en ukjent gjerningsperson og etterlatte som sto igjen uten svar. 

– Hva tenker du om den massive kritikken fra advokater som mener at mistankegrunnlaget i denne saken var altfor tynt? 

– Men var det så tynt da? Ut fra det grunnlaget som allerede har kommet ut i VG, så synes ikke jeg det er så tynt, sier Rønning. 

– Vi hadde en mistenkt som i innledende avhør da drapet skjedde i 2000, knyttet seg til det nære åstedet. Han hadde riktig skostørrelse og kjente avdøde i saken, slik det allerede har kommet frem i VG, sier han.  

Aslak er ikke enig i at han burde være lettet. Han syns politiet gikk på ham altfor hardt.

– Jeg har aldri hørt om at politiet har flyttet inn hos noen før. Han bodde her i nesten ett år. Hvordan skal man stole på noen etter noe sånt?, har han tidligere sagt til VG.

Dessuten er han ikke formelt sjekket ut av saken enda, understreker Aslak. Politiet gjorde en feil da de henla saken mot ham, og derfor må den henlegges på nytt.

Han venter derfor fremdeles på den endelige bekreftelsen på at politiet ikke lenger mistenker ham.

– Jeg er jo ikke renvasket da, sier han.

– Må være en lettelse

Rønning forstår at metoden har personlige omkostninger, men legger til:

– I Aslak sitt tilfelle er det også viktig å få frem at undercover-agenten sitt arbeid var med på å renvaske ham. 

– Det ble gjennom etterforskningen mer og mer klart at han ikke kunne ha hatt noe med dette å gjøre. Dette perspektivet er også viktig å ta med når metoden kritiseres, sier Rønning. 

 – Hva tenker du i dag om den påkjenningen Aslak har gått gjennom, som følge av politiets etterforskning? 

– Det må være en lettelse for ham at politiet har klart å frigjøre ham fra mistanke. 

Den tidligere Kripos-etterforskeren sier at alternativet til undercover, kunne vært avhør og alibikontroll. Kanskje ville politiet fått rettens godkjenning til husransakelse og kunne avhørt ham som siktet. 

– Men det er vanskelig, ja nærmest umulig å få klare svar i en 15 år gammel sak, sier Rønning. 

– Og da hadde vi kanskje ikke klart å renvaske ham.

Les også: Elden: – Aslak har krav på erstatning

– Visste aldri hvem Tom var

Rønning forteller at det var et tydelig skille mellom ham som etterforskningsleder og undercover-agenten som VG har valgt å kalle Tom.

– Jeg fikk aldri vite hvem det var, og så ham heller aldri på nært hold. Jeg kunne aldri kjent ham igjen på noe vis. Den eneste kontakten vi hadde med ham var via en mellommann, forteller Rønning. 

Mot slutten av undercover-operasjonen fikk Aslak et brev av «Tom», der det sto at en kreftsyk kamerat kunne påta seg skyld - hvis Aslak ville lette samvittigheten sin.

Dette var ikke noe den hans etterforskningsledelse hadde noe med, forteller Rønning.

Her peker han på Oslo politidistrikt, som er agentenes arbeidsgiver.

– Jeg har ikke lest det brevet. Dette var noe de inne i Oslo eventuelt kom opp med. Hvem som står bak det og som har kontrollert dette, vet jeg ikke, sier Rønning. 

– Hva tenker du i dag om det som har kommet frem om brevets innhold? Det å dikte opp en kreftsyk venn som kunne ta kunne ta skyld for Aslak?

– Jeg synes ikke det er så ille, sier Rønning.

– En undercover-aksjon handler dypest sett om å lure folk. En eventuell erkjennelse fra Aslak ville ikke hatt noen form for bevisverdi, men måtte blitt kontrollert med andre etterforskningsskritt, sier Rønning. 

– Hva om han hadde tilstått som følge av brevet? 

– Selv om Aslak skulle ha blitt manipulert av et slikt brev til å tilstå noe, så hadde ikke en slik tilståelse stått alene. Vi måtte jo kontrollert at den var riktig. En tilståelse i seg selv trenger ikke være verdt noe som helst, sier Rønning.

– Useriøs kritikk

– Hvordan ser du på debatten om bruken av undercover-agenter som har kommet i kjølvannet av denne saken? 

– Det er synd at det har blitt så mye fokus på det. Det er ikke heldig for fremtidige undercover-aksjoner. Jeg synes også noe av kritikken er useriøs. Norsk politi har myke verdier. Det er ikke snakk om noe utilbørlig press eller trusler i vårt arbeid. Å kalle dette Stasi-metoder, er så langt fra sannheten det er mulig å komme. 

Rønning sier at undercover-aksjoner kan være viktige for å oppklare eldre saker og kunne sjekke folk ut av saker. 

– Burde offentligheten vite mer om metodene til undercover-agentene?

– Hele poenget med bruken av undercover-agenter er at det skal være hemmelig. Offentligheten skal ikke ha innsyn. Det handler om politiets muligheter til å oppklare alvorlig kriminalitet. Vi kan ikke vise disse metodene frem for alle.