Eide mener faren for storkrig i Midtøsten er høy

Natt til lørdag, etter en uke med Israelske angrep, bombet USA tre av Irans atomanlegg.

– Vi er dypt bekymret for denne ytterligere eskaleringen av krigen i Midtøsten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK lørdag.

– Det betyr at USA nå tar direkte del i en krig som begynte da Israel angrep Iran.

– Hvordan vurderer du faren for en storkrig?

– Den vurderer jeg som høy.

Eide påpeker også at land må følge folkeretten, de internasjonale reglene for hvordan stater skal opptre overfor hverandre.

– Nå som mye tyder på at vi får en ytterligere eskalering av krigen, må vi minne om betydningen av folkeretten, understreker Eide.

Tøyer retten til selvforsvar

– Vanligvis er hovedregelen i folkeretten at du ikke kan bruke militærmakt mot et annet land, sier Sophie Høgestøl, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Men det finnes ett unntak: Retten til selvforsvar.

Imidlertid varierer det hvordan den retten skal tolkes. Kan land bare forsvare seg når de allerede er angrepet? Eller kan de handle på forhånd, for å avverge et angrep?

Israel har flere ganger hevdet at de angrep Iran fordi landet var nær ved å skaffe seg atomvåpen. Dette har Iran nektet for, og det ble nylig avvist av Rafael Grossi, sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

Høgestøl mistenker at USA vil vise til faren fra Irans atomprogram når de skal forsvare angrepet sitt. Hun er ikke sikker på at om at det er en gyldig grunn.

– Da strekker man selvforsvarsretten mye lenger enn de fleste folkerettsjurister ville gjort.

Jussprofessor: Klart brudd på folkeretten

Terje Einarsen er jussprofessor ved Universitetet i Bergen og ekspert på folkerett. Han er tydelig om hva han mener om både Israels og USAs angrep:

– Det er helt klart i strid med FN-pakten og internasjonal folkerett, sier Einarsen til NRK.

– Det var ingen aktiv, pågående krig mellom Iran og Israel. Det var et omfattende angrep som Israel satte i gang.

Han tror ikke at Iran var i ferd med å kunne angripe Israel med atomvåpen. Dermed kan ikke Israel vise til retten til selvforsvar. Dermed er nattens amerikanske angrep også ulovlige.

– De medvirker til disse angrepene på folkeretten, sier Einarsen.

Han mener at det er viktig at resten av verden samler seg og sender et tydelig signal til både USA og Israel, før folkeretten undergraves ytterligere.

Sammenligning av to bilder

Før (19. mars)

Etter (22. juni)

Satellittbilder: Planet Labs PBC

– Konsekvensen av det igjen vil jo bli at det ikke er noen vits i å påberope seg folkeretten lenger. Da er det fritt frem for den sterkestes rett, understreker han.

Midtøsten-historiker Hilde Henriksen Waage mener også at Israel har overdrevet trusselen fra Iran.

– Det er ingenting som tyder på at Iran på noe vis er en eksistensiell trussel, verken før eller nå, mot Israel, sier Waage til NRK.

Tror Trump allerede hadde bestemt seg

Under valgkampen loved Donald Trump én viktig ting: Han skulle ikke involvere USA i langvarige kriger – særlig ikke i Midtøsten.

Men bare et halvt år inn i presidentperioden har han nå bombet Iran.

Sophie Høgestøl tror at mange av Trumps tilhengere, og amerikanere generelt, kan være imot at USA nå involverer seg i krigen med Iran.

– Den siste tiden har det vært interessant å være vitne til splittelsen blant Trumps base mellom de som ønsker dette, og de som mener at dette er langt fra det som ble lovet velgerne våre for et år siden, sier Høgestøl til NRK.

Hun understreker også på at det de siste dagene har kommet mange blandede signaler fra Trump om hva han ville gjøre.

Det påpeker også Kåre Aas, tidligere USA- og Israel-ambassadør.

Han tror at USA har hatt planer om å angripe Iran en stund.

– Min vurdering er at det som har vært diskutert, er tidspunktet for når dette angrepet skulle gjennomføres, snarere enn om det skulle gjennomføres, sier Aas til NRK.

Forhandling eller eskalering

De siste månedene har USA og Iran forhandlet om Irans atomprogram. Men der har det vært lite fremgang.

Aas mener nattens angrep mot tre av Irans atomanlegg, som følger en uke med israelske angrep, kan være med på å tvinge Iran til forhandlingsbordet og gå med på en avtale.

Han peker på at Israel allerede hadde gjort stor skade i Iran. Men det bare var USAs kjempebomber som kunne skade Fordow-anlegget, som ligger dypt under et fjell.

Aas innrømmer likevel at Iran kan velge å trappe opp konflikten:

– Jeg vil håpe og tro at det er rasjonelle ledere på iransk side som nå ikke begynner å angripe amerikanske mål i Midtøsten. For da er vi inne i en veldig vond spiral.

Frykter regionkrig

Mange er nå bekymret for hvordan Iran vil svare. Før Israel angrep Iran fredag 13. juni evakuerte USA ambassadepersonell og sendte også våpen og krigsskip til Midtøsten.

Mange mener at Iran eller væpnede grupper som de støtter, som houthiene i Jemen, Hizbollah i Libanon eller militser i Syria og Irak, kan angripe amerikanske mål i regionen. Det kan for eksempel være militærbaser eller skip i Rødehavet.

– USA har tydelig kommunisert at da går vi inn mer direkte og med større volum på israelsk side, sier seksjonsleder for Krigsskolen, Sigbjørn Halsne, til NRK.

Men han mener at dette er en krig som Iran ikke nødvendigvis vil vinne. De siste årene har Iran og deres allierte blitt kraftig svekket av konfliktene med Israel.

Halsne mener at Iran vil fortsette å svare slik som de har gjort til nå, altså med missilangrep. Men de kan også legge mer press på for eksempel Hizbollah, som ikke har involvert seg i Iran-Israel-krigen.

– Men det er til syvende og sist opp til Iran hva de velger å gjøre, og hvordan de responderer på disse angrepene.

Konsekvenser for verden og Europa

Iranske, eller Iran-støttede, angrep på amerikanske baser kan også trekke flere land inn i konflikten, mener Dag Henrik Tuastad, professor i Midtøsten-studier ved UiO.

De amerikanske basene ligger i flere golfstater, blant annet Saudi-Arabia, Irak og Oman.

– De kan skjelve litt nå, sier Tuastad til NRK.

Han mener også at konflikten kan få konsekvenser utover Midtøsten. Angrep på skipstrafikk kan for eksempel ramme verdensøkonomien.

Og det er ikke bare amerikanske mål i Midtøsten som potensielt står i fare for angrep. Tuastad mener også at det er en risiko for terrorangrep andre steder i verden, som Europa.

– Vi har en situasjon der Israel fremstår som Midtøstens eneste stormakt. Det er klart at mange av Midtøstens 400 millioner innbyggere synes dette er paradoksalt og ydmykende.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: