Eide: Ingen enighet om mandatet for Gaza-styrke

Nesten to måneder har gått siden Hamas og Israel gikk med på USAs president Donald Trumps Gaza-plan.

Våpenhvilen har holdt – til tross for dødelige kamper og angrep.

Men det haster å gå videre til de neste punktene i planen, mener utenriks­minister Espen Barth Eide (Ap).

Han forteller at det blant annet har vært et diskusjonstema under Doha-forumet, en konferanse han deltar på i Qatar søndag.

– Vi snakker om en veldig skjør våpenhvile og at det er stor risiko for at vi faller tilbake til enten en ny krig, eller at alt bryter sammen i et slags anarki, sier Eide på telefon til NRK.

Men flere store spørsmål om planen står fortsatt ubesvart.

Vet ikke hva soldatene får gjøre

Trumps plan inneholder 20 punkter. Først og fremst skulle israelske styrker trekke seg tilbake til den såkalte gule linjen i Gazastripen. Hamas skulle gi fra seg de siste levende og døde gislene. Kampene skulle opphøre.

Foreløpig er det kun levningene etter ett siste gissel som ikke er overlevert.

Nå forteller Eide at det særlig er tre ting som det er viktig å få på plass raskt:

• Den palestinske administrasjonen som skal administrere Gazastripen
• Det internasjonale «Fredsstyret» som skal styre i Gaza
• Den internasjonale styrken som skal settes inn i Gaza og gradvis ta over territorium fra israelske styrker

Utenriksministeren forteller at flere land har vist interesse for å sende styrker til Gaza. Men de venter på at styrkens mandat skal komme på plass.

Skal det for eksempel være en utelukkende fredsbevarende styrke, eller skal de kunne bruke makt mot Hamas? Hva blir soldatenes rettslige status?

– Det finnes ikke en forsvarsminister på kloden som vil si ja til å sende styrker før det er avklart, sier Eide.

– Hvem er ansvarlig for å utarbeide dette mandatet?

– Det nærmeste vi kommer et svar på det, er de fire garantistatene, altså USA selv, Qatar, Egypt og Tyrkia, sier Eide, med henvisning til avtalen som lederne for disse landene underskrev i Sharm El Sheikh i Egypt i oktober.

Den avtalen skulle sørge for gjennomføringen av Trumps Gaza-plan.

Søndag understreket også Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det er på tide å gå videre til steg to i Gaza-planen.

Men Netanyahu trakk frem andre punkter enn Espen Barth Eide.

Avviste selvstendig palestinsk stat

– Vi står nå overfor fase to – ikke noe mindre overveldende enn fase én, som er å oppnå den totale avvæpningen av Hamas og demilitariseringen av Gaza, sa Netanyahu.

Det var på en pressekonferanse søndag ettermiddag, i forbindelse med et besøk av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.

Netanyahu sa også at fase tre vil innebære den totale deradikaliseringen av Gazastripen.

NRK har tidligere snakket med en israelsk sikkerhetsanalytiker som innrømmet at det ikke finnes en klar definisjon på hverken demilitarisering og deradikalisering.

Netanyahu var også tydelig på én ting: Israel støtter ikke en selvstendig palestinsk stat – den såkalte tostatsløsningen.

– Formålet med en palestinsk stat er å ødelegge den eneste jødiske staten, sa statsministeren.

– Vi kommer til å insistere på vår suverene rett til sikkerhet. Fra Jordan-elven til Middelhavet.

Jordan-elven skiller den palestinske Vestbredden fra Jordan. Gazastripen ligger mellom Middelhavet og Israel.

Merz understreket på sin side Tysklands støtte til Israel. Men han påpekte at Israel må følge krigens folkerett i Gaza.

Han var også klar på at han mener at en selvstendig palestinsk stat er viktig for fred og stabilitet i Midtøsten.

– Vi jobber for målet om et nytt Midtøsten der staten Israel anerkjennes og er akseptert. Vi er overbevist om at etableringen av en palestinsk stat ved siden av Israel trolig skaper de beste forutsetningene for dette, sa kansleren.

Interessert i utenriks? Hør utenriks­redaksjonens podkast: