«Egentlig er jeg livredd»

17 hours ago 7

I januar 2001 kommer han kjørende hit med kompisene. Koram Malik har akkurat fått en telefon og bestemt seg for å ta hevn.

I bilen har de med seg balltre og pistol.

24 år gamle Koram og kompisene i B-gjengen stormer mot parkeringsplassen på Tøyen i Oslo.

Der står mannen som skal tas.

Flere av mennene rundt ham på parkeringsplassen flykter unna.

Det rekker ikke 28 år gamle Afzal Ahmed.

Egentlig er det Afzals fetter som er målet. Han hadde vært i en krangel med noen av kompisene til Koram tidligere på dagen, ifølge dommen Koram senere skal få.

Nå går de i stedet løs på Afzal.

Koram og B-gjengen er i overtall.

– Vi dengte løs. Det varte sikkert to–tre minutter før han trakk opp kniven, forteller Koram i dag.

Koram Maliks historie fra gjenglivet kan du også høre i podkast-dokumentar:

På parkeringsplassen på Tøyen stikker Afzal Ahmed en kniv flere ganger i ryggen på en av personene i B-gjengen, ifølge dommen.

Koram tar noen steg tilbake, trekker opp en pistol og skyter, beskriver et tilfeldig vitne.

Afzal prøver å komme seg vekk. Koram fortsetter å skyte – syv–åtte skudd.

Han treffer Afzal i ryggen flere ganger. Så løper Koram derfra, gjemmer seg og holder kjeft.

24 år senere vil han fortelle alt.

Tilbake på åstedet ser Koram at det i dag er blitt en byggeplass.

– Jeg har ikke vært her siden det skjedde, sier Koram.

– Egentlig er jeg livredd.

Koram har to sønner. Den eldste er snart gammel nok til å finne ut av farens fortid på egen hånd.

– Jeg er ikke redd for noen ting, det er kun de to ungene jeg har hjemme, jeg er så redd for. Hvordan de skal se meg som pappa.

I påsken prøvde han å fortelle om drapet til sønnen, men fikk det ikke til.

– Tør han å være seg selv når han får vite hvem jeg var? Blir han redd? Det er det jeg gruer meg til.

Han vet det kun er et tidsspørsmål før sønnen kommer til å google navnet hans.

Og det han da vil finne på nettet, vil ikke fortelle hele historien, mener Koram.

På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet sto Koram og den beryktede B-gjengen bak skytinger på åpen gate, brutal vold og narkosalg.

Brorskapet medlemmene imellom var sterkt. Kodeksen var at de ikke røpet til andre hva som skjedde på innsiden av gjengen.

Men nå vil han fortelle alle hva som virkelig skjedde.

– Da vet jeg også at jeg må si det til sønnen min før folk kan lese om det.

Den januarkvelden i 2001 løper Koram så langt han kan, bort fra Tøyen.

– Jeg hadde ingen anelse om hva som skjedde. Jeg trodde også at jeg kunne ha skutt en av kompisene mine. Det var så kaos.

Han ringer en venn og får vite at Afzal er død. «Oh shit!» tenker Koram.

Vennen skal hjelpe ham til å få klærne brent og smelte om våpenet.

På parkeringsplassen kryr det av politi.

– Du gikk inn i den situasjonen, hadde sikkert et ladd våpen og skjøt syv–åtte skudd. Hva tenker du om det i dag?

– I den kaossituasjonen så jeg bare at han stakk en kompis, og at her måtte jeg gjøre noe. Jeg klarte ikke tenke, jeg bare skjøt

– Men du hadde med deg et skarpladd våpen. Da skjønte du hva som kunne skje?

– Altså ... Jeg hadde alltid skarpladet på meg og tenkte at «kommer det noen, så skyter jeg». Jeg hadde ikke lyst til å bli skutt selv.

– Men hvorfor skjøt du ham ikke i beinet?

– Jeg skulle ønske jeg hadde skutt ham i beinet. Selvfølgelig. Men der og da ... å stå der og tenke: «Oi, vent litt, nå skal jeg tenke ...» Det gikk ikke, altså, svarer Koram.

Afzal Ahmed dør av indre blødninger etter å ha blitt skutt av Koram.

– Vi var jo venner før, Afzal og jeg. Og fetteren hans. Så ble det noe greier mellom oss, de byttet side.

Koram tror at det var B-gjengens oppførsel som førte til bruddet med de to.

– Jeg tror vi banket en venn av Afzal. Og der ble det uenigheter. Men vi var drittsekker, rett og slett, medgir han.

– Afzal var en snill person. En god kar. Men også en tøffing.

Afzal Ahmed var ikke en del av det kriminelle miljøet på samme måte som han selv, forteller Koram.

Afzal var taxisjåfør og forsørger for familien sin – som i januar 2001 fulgte ham til graven.

– I dag vet jeg at han hadde to funksjonshemmede brødre. Begge er døde i dag, ut fra det jeg vet. Det gjør meg trist og lei meg.

Etter det VG forstår, er ikke foreldrene til Afzahl Ahmed lenger i live. Vi har vært i kontakt med Afzals fetter. Han vil ikke uttale seg om det som skjedde for 24 år siden.

I nyhetene blir Tøyen-drapet en av de største sakene.

I gatene går norskpakistanere i demonstrasjonstog for å ta avstand fra gjengvolden.

Politiet er på intens jakt etter drapsmannen. Koram og kompisene gjemmer seg i en dekkleilighet, forteller han.

Koram fryser og sover på det varme badegulvet.

– De andre lo av meg og sa at det ikke var kaldt. Så det kan hende at kroppen min var i et slags modus.

I dekkleiligheten skjønner de at det er på tide å komme seg ut av landet.

De drar til Sverige. Først kjøres én bil over grensen. Da det går bra, følger de andre etter, ifølge Koram.

I Göteborg tar de inn på et hotell. Mens de er der, blir Koram og flere andre etterlyst med navn og bilde.

Politiet advarer folk mot å gjøre noe på egen hånd hvis de ser Koram. Han er trolig bevæpnet, opplyser de.

I leiligheten i Göteborg er det god stemning selv om gjengen er etterlyst. Men politiet har trolig fått et tips.

– En kompis så ut av vinduet, der var det tre–fire politibiler og masse folk.

Koram husker at kompisen ropte: «Hei, shit, politiet er her!»

De løper ned branntrappene og gjennom Göteborgs gater, midt på dagen, forteller Koram.

De sprer seg i flere dekkleiligheter. Alt blir roligere igjen, og Koram får tid til å tenke. Han vurderer å flykte til Pakistan, men er usikker.

– Jeg tenkte på hvordan det ville være å bo hos onkler der, når jeg ikke hadde noen tilknytning til Pakistan.

Etter to uker på rømmen bestemmer Koram seg. Han vil dra tilbake til Norge, melde seg og satse på at politiet ikke har nok konkrete bevis til å få han dømt.

Advokaten hans på den tiden kjørte ham fra Göteborg til Grønland politistasjon i Oslo.

Koram husker det slik: Han går smilende inn til skranken. Der ser han bildet av seg selv henge på veggen.

«Hei, jeg er her for å melde meg».

«Bare vent ute, du.»

«Hæ? OK.»

Koram venter utenfor. Plutselig kommer beredskapstroppen og legger ham i bakken, husker han.

Han, som følte seg uovervinnelig, var tatt.

Lenge hadde Koram sett at folk i Oslos underverden reagerte når han sa navnet sitt. Han visste godt hvorfor. Og hvordan det ble slik.

Men han visste ikke hvilken felle han var i ferd med å kjøre rett inn i. En felle som skulle forandre alt.