Egenevaluering som den eneste helhetlige formen for kontroll? Det er en stor risiko.

3 hours ago 5



En så omfattende satsing på forsvar krever styrket kontroll med hvordan ressursene brukes, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Javad Parsa, NTB

Det er en stor risiko å nøye seg med egenevaluering som den eneste helhetlige formen for kontroll.

Publisert: 28.04.2025 20:00

For ikke lenge siden markerte vi Tysklands angrep på Norge 9. april 1940. Vi ble minnet på at fred ikke må tas for gitt.

Vi lever i en farligere verden. Det er derfor bred politisk enighet om å satse mye på Forsvaret i årene som kommer. Omfanget og tempoet kommer til å være på et nivå vi ikke har erfaring med. Frem til 2036 skal Norge bruke mer enn 1600 milliarder kroner på Forsvaret. Det blir enda mer dersom det settes en høyere ambisjon for forsvarsutgifter i Nato, og om kostnaden av langtidsplanen viser seg å være undervurdert.

Gjør som andre Nato-land

En så omfattende satsing krever styrket kontroll med hvordan ressursene brukes. I motsetning til andre sektorer i staten finnes det ikke noe uavhengig kontrollorgan som bidrar til å sikre at forsvarssektoren bruker ressursene på en best mulig måte. Ut over Riksrevisjonens jevnlige undersøkelser er årlig egenrapportering den eneste formen for kontroll av Forsvarets pengebruk.

Vi vet ikke hvor godt Forsvaret evner å forsvaret landet. I ytterste konsekvens er det kun ved krig at Forsvarets reelle operative evne blir prøvet. Men det er mulig å måle operativ evne også i fredstid, slik andre Nato-land gjør.

Ut over Riksrevisjonens jevnlige undersøkelser er årlig egenrapportering den eneste formen for kontroll av Forsvarets pengebruk

Forsvarskommisjonen av 2021 anbefalte en storstilt satsing på Forsvaret, men med ett forbehold: «En forutsetning for det løftet forsvarskommisjonen tilrår, må være bedre organisering og ledelse av forsvarssektoren og skjerpet styring og kontroll.» Som en sentral del av dette fastslo Forsvarskommisjonen at dagens system for måling av operativ evne ikke er godt: «Det er ikke opplagt hverken for Forsvaret eller for norske politiske myndigheter hva som måles, hvordan og med hvilke forutsetninger.»

Forsvarskommisjonen foreslo å gi Riksrevisjonen ansvar for å vurdere Forsvarets operative evne i tillegg til dagens vurderinger. Da Stortinget vedtok den nye langtidsplanen våren 2024, ble ikke dette eller noen andre lignende grep tatt. Stortinget besluttet kun en utvidet egenevaluering.

Ufullstendig og upålitelig

Våre to naboland Sverige og Danmark har forstått nødvendigheten av styrket styring og kontroll i sine forsvarssatsinger. De har etablert eksterne organer som skal bidra til dette.

Å nøye seg med egenevaluering som den eneste helhetlige formen for kontroll er å ta stor risiko, ikke bare med store pengesummer, men også med det norske folks trygghet. Egenevaluering lokker fort frem selektive fakta og underkommunisering av problemer og konflikter. En slik evaluering blir i beste fall ufullstendig, i verste fall slik Forsvarskommisjonen konkluderer: upålitelig.

En uavhengig vurdering av operativ evne kan også bli et uvurderlig verktøy for dem som skal gjennomføre oppbyggingen av Forsvaret i tiden som kommer. Det vil blant annet kunne gi gode svar på hvordan balansen mellom investering og drift bør være.

Kontrollen med Forsvaret bør være dokumentert, etterprøvbar og løpende, og det må benyttes ekstern kompetanse. Slik er det i andre deler av offentlig forvaltning. Hvorfor ikke følge opp Forsvarskommisjonens anbefaling? Vi trenger det beste Forsvaret vi kan få. Aldri mer 9. april. Vi trenger et uavhengig forsvarstilsyn nå!

Berit Svendsen, leder, Svendsen-utvalget

Christian Chramer, medlem, Forsvarskommisjonen

Egil Andre Aas, medlem, Forsvarskommisjonen

Eldbjørg Løwer, tidligere forsvarsminister (Venstre)

Elin Ørjasæter, forsvarsvenn

Espen Amundsen, generalmajor (p), tidligere sjef, Økonomistaben

Frank Alvern, tidligere leder, internrevisjon Forsvarsdepartementet

Inge Kampenes, generalmajor (p), tidligere sjef, Cyberforsvaret

Jan Eirik Finseth, viseadmiral (p), tidligere sjef, Forsvarsstaben

Kjell Inge Bjerga, professor

Odd Einar Dørum, tidligere justisminister og samferdselsminister (Venstre)

Per-Kristian Foss, tidligere riksrevisor

Per-Harald Finneng, forsvarsvenn

Paal Hilde, professor

Rolf Tamnes, medlem, Forsvarskommisjonen/professor emeritus

Thorbjørn Bongo, Norges offisers- og spesialistforbund

Øystein Tunsjø, medlem, Forsvarskommisjonen, professor

Read Entire Article