Effekten sprer seg i klasserommet: – Gjelder hele Norge

TV 2-serien «Skolebytte» har denne høsten vist hvordan unge møter hverandre på tvers av bydeler og bakgrunn.

Nå har forskere fra Norges Handelshøyskole (NHH) gjort nye funn om effekten slike møter kan ha for norske skoleelever.

– Det har veldig store implikasjoner for resten av livet ditt, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes til TV 2.

Skjer på to måter

Han står bak studien «First Generation Elite: The Role of School Networks», som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet «American Economic Review.»

PROFESSOR: Kjell G. Salvanes står bak den ferske studien. Foto: Hallvard Lyssand / NHH

Konklusjonen er krystallklar:

Når ungdom fra hjem med eliteutdannede foreldre, som leger, jurister, økonomer og ingeniører, går på samme videregående skole som elever fra familier der foreldrene har lavere utdanning, stiger ambisjonsnivået hos begge elevgruppene. 

– Vi finner ganske store effekter, sier Salvanes.

Han viser til en økning på rundt 25 prosent i andelen som tar eliteutdanning etter å ha blitt påvirket av medelever.

Det skjer på to måter.

Den første er at studievaner, forventninger og arbeidsmoral direkte smitter mellom elevene.

Den andre, og klart viktigste ifølge forskerne, er at det gir tilgang til nye sosiale nettverk som bringer med seg kunnskap, ambisjoner og erfaringer.

– Hvis man blir venner, møter man også foreldrene deres. Det gir både informasjon om tilgjengelige utdanninger og krav til gode karakterer, sier professoren.

– Fantastisk mulighet

Cornelia Hauge Vatne (17) ble et kjent ansikt gjennom serien «Skolebytte», der en klasse fra vestkanten i Oslo ble slått sammen med en klasse fra østkanten. 

Hun gikk på Uranienborg ungdomsskole da serien ble spilt inn, men begynte på videregående i høst og går nå på Kristelig Gymnasium i Oslo.

POSITIV: Vatne er positiv til blandede skoleklasser, og mener det både gir nye impulser og læring. Foto: Aurora Pevik Haugnæss / TV 2

– Jeg ser ikke mange fordeler med å gå i en klasse der alle er like. Det fører ikke til endring eller ny læring, sier hun.

Vatne er opptatt av å få gode karakter, og sier at det også er viktig for de fleste vennene hennes. De hjelper og oppmuntrer hverandre til å gjøre det bra på skolen. 

Likevel savner hun variasjonen hun opplevde de to ukene hun delte klasserom med elever fra Bjøråsen ungdomsskole på Romsås.

– Det var en fantastisk mulighet jeg aldri trodde jeg skulle få. Jeg synes det er litt kjedelig å få færre impulser fra andre ting nå, sier hun.

Vatne kjenner seg igjen i studiens funn om at nettverket til både familie og medelever har stor påvirkning på hvilke utdanningsvalg man tar, og hvilke karrierer man ønsker å forfølge.

VIKTIG: Vatne er opptatt av å få gode karakterer på skolen, slik at hun kommer inn på utdanningen hun ønsker. Foto: Aurora Pevik Haugnæss / TV 2

– Jeg har lyst til å bli advokat, hovedsakelig fordi mamma er det. Men, sier hun:

– Når jeg snakker med noen av foreldrene til vennene mine, som jobber med andre ting, får de meg til å tenke: «Å, det høres så kult ut, kanskje jeg vil bli det i stedet.» Jeg ser opp til andre foreldre hvis de er kule og hyggelige.

Ikke bare positivt

Studien fra NHH er bygget på norske registerdata fra nesten 180.000 elever som begynte på videregående skole mellom 2002 og 2010.

Den viser at elevene i slike blandede klasser gjør det bedre på eksamen, og at flere av dem søker seg til studier med høye opptakskrav.

Effekten gjelder i hele Norge, understreker Salvanes.

Men er det utelukkende positivt?

– Resultatene viser en dobbelthet, sier han.

I land som England og USA er det svært vanlig at eliteutdanninger går i arv, enten ved at foreldrene selv har gått på prestisjetunge skoler, eller ved at de har donert penger dit.

DOBBEL EFFEKT: Å gå i klasse med elever med «elitebakgrunn» er positivt - både for barn som selv har høyt utdannede foreldre, og de som ikke har det. Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det norske systemet er på papiret helt annerledes. Her skal det i utgangspunktet bare være karakterer som teller.

– Man skulle tro dette førte til en mer demokratisk rekruttering, men studien vår viser at det ikke er tilfellet, sier Salvanes.

Selv i Norge har nettverket ditt mye å si for om du tar de mest krevende utdanningene og får de beste jobbene. 

Det er både gode og dårlige nyheter, ifølge professoren.

– Det fører til økt mobilitet blant dem med lavere sosial status, men det opprettholder og styrker samtidig eliten.

– Likere enn man tror

Han mener funnene bør åpne for å tenke mer bevisst rundt hvordan man setter sammen klasser, og hvordan opptakssystemet på norske skoler fungerer.

Skal det for eksempel bare være basert på karakterer, eller skal man også ta hensyn til bosted? Bør alle ha tilgang til attraktive sentrumsskoler i Oslo?

– Målet bør være å utforme et system som fremmer sammensatte elevgrupper, sier Salvanes.

Det er Vatne helt enig i.

– Man burde kanskje fordele elever med ulik bakgrunn i klassene, i stedet for å la alle med samme bakgrunn ende opp sammen.

– Folk er jo mye likere enn man tror, sier hun.