Dyrtid rammer psyken: – Ekstremt mange roller man skal fylle

Tynnere lommebok gir dårligere mental helse, viser den nyeste folkehelseundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vi ser en klar sammenheng mellom økonomisk stress og psykisk uhelse, sier seniorforsker Benedicte Kirkøen.

Spesielt unge kvinner skiller seg ut i statistikken, med opp mot 60 prosent som oppgir at de sliter psykisk.

Vanskelig å være ung mor

Martine Halvorsen er influenser, tobarnsmor og 28 år gammel.

– Man skal se ut på en viss måte, leve på en viss måte og ha økonomi til både det ene og det andre.

– Det er ekstremt mange roller man skal fylle, og det er ekstremt krevende, sier Halvorsen.

Hun har selv den siste tiden blitt mor til tvillinger.

– Det er fortsatt en like stor forventning til at man skal levere på jobb og karriere, samtidig som ting blir dyrere.

– Samfunnet er ikke nødvendigvis tilrettelagt for at man skal levere på alle fronter økonomisk, samtidig som man er mamma.

Spesielt for kvinner i etableringsfasen kan kombinasjonen av karriere, familieliv og økte priser bli uoverkommelig, mener influenseren.

– Samfunnet er ikke rigget for at vi skal være mødre og samtidig levere maks på jobb og økonomi. Det presset tror jeg betyr mye, sier Halvorsen.

Dyrtid påvirker

– Vi ser en sterk sammenheng mellom hvordan man opplever økonomien sin og psykiske plager, sier seniorforsker Kirkøen.

FHI-forskeren forklarer at undersøkelsen avdekker en tydelig sosial ulikhet når det gjelder mental helse.

Det er ikke bare alderen som avgjør hvem som sliter, men i veldig stor grad hvordan man har det økonomisk.

– Dersom man vurderer husholdningsøkonomien sin til å være vanskelig eller svært vanskelig, så er det mange som rapporterer om psykiske plager.

– Samtidig ser vi at de som vurderer husholdningsøkonomien som å være lett, eller svært lett, så er det ganske få som rapporterer om psykiske plager.

– Oppsiktsvekkende

Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (AP), snakket om rapporten på Nyhetsmorgen i NRK.

Han mener det er positive og negative trekk fra rapporten.

– Psykisk uhelse blant befolkningen er noe vi må ta mer tak i, sier Vestre.

– Vi ser nå økonomien påvirker mer enn før på den psykiske helsen til folk.

Han sier mange opplever trangere tider.

– Dette er en marsjordre om at vi må bekjempe sosiale forskjeller, mener Vestre.

– Det er noe vi skal ta på stor alvor.

Noen klassiske helseproblemer går fortsatt oppover., viser rapporten.

– Om lag halvparten av befolkningen sier at de ikke er moderat fysisk aktive, at man går en tur på 30 minutter minst en gang i uken, det er oppsiktsvekkende.

Vi sover også mindre enn før.

– Men, det positive er at røyking går ned, og at ensomheten ikke har økt, sier Vestre.

Flere grunner

Kirkøen tror endringer i samfunnet, og presset fra forskjellige kanter har mye å si for psyken.

– Det har blant annet vært økning i individualisme, perfeksjonisme, og mye mer bruk av teknologi.

– Samtidig er det en reduksjon i søvn som kanskje kan forklare den økningen som man har sett i kunnskapsgrunnlaget.

Tallene fra Folkehelseinstituttet tyder på at de psykiske plagene har stabilisert seg på et høyt nivå for de aller yngste. Likevel gjelder ikke denne utflatingen for kvinner i 20-årene.

– Vi ser en fortsatt økning hos kvinner mellom 20 og 29 år. Dette stemmer overens med alle norske befolkningsundersøkelser, forklarer forsker Benedicte.

Trenden er ikke unik for Norge; lignende økninger er registrert i både Sverige og Danmark, og gjenspeiles i hvem som oppsøker helsehjelp.

– Det viktige budskapet er at unge kvinner har et vedvarende høyt nivå av psykiske plager, understreker Kirkøen.