Dyrevernere frykter masse-avliving av gatehunder i Tyrkia

1 week ago 9

En oransje katt pleide å vente utenfor døra der jeg går og trener. Men i høst har jeg i stedet blitt møtt av en gedigen lysebrun hund.

Den viker ikke så mye som en millimeter når jeg nærmer meg, og leer ikke på et eneste øyelokk når jeg skritter over den døsige kroppen for å komme inn.

– Hun er så søt, sier min tyrkiske trener om hunden.

Seval er en typisk innbygger i Istanbul. Hun mener de firbente har like stor rett til å leve i storbyen som tobente. Selv har hun reddet livet til to katter, som gjerne blir med når jeg trener.

Jeg har skrevet om gatekattene tidligere.

Hun har tydeligvis et stort hjerte for gatehundene også, og selv om hun ikke følger med på nyheter eller er på sosiale medier har hun fått med seg hva som foregår.

Tyrkiske myndigheter vil nemlig gatehundene til livs. De mener de har blitt for mange og kan være en fare for folk.

«Massakre-loven»

I sommer vedtok de en lov som på folkemunne blir kalt «massakre-loven».

Den krever at løshunder skal plasseres på kennel. Der skal de kastreres og vaksineres og gjøres klare til adopsjon. Syke hunder skal avlives. Men også de som ikke blir bortadoptert risikerer samme skjebne.

– Det er galskap. De må legge bort den loven, mener min pilatestrener.

Hun har deltatt i de høylytte demonstrasjonene, som har fått tusenvis til å protestere i byer over hele landet.

Engasjementet er så stort at noen mener loven bare er vedtatt for å få folk til å fokusere på noe annet enn den skyhøye inflasjonen og økonomiske vanskelighetene.

Tidligere har kommunene blitt pålagt å kastrere alle gatehunder for så å slippe dem ut i det fri igjen. Håpet var at de skulle dø ut av seg.

Myndighetene har også prøvd seg på andre tiltak, som å frakte dem ut av byene.

Det ble også sett på som en endelig løsning en stund. I stedet har det skapt mange livsfarlige situasjoner både for hunder og folk.

På vei til flyplassen ser jeg ofte de etterlatte hundene ligge i små klynger å døse. Men rett som det er kommer en av dem byksende over veien slik at taxien, som alltid kjører i racerfart, må bråbremse.

Ifølge innenriksministeriet er ti mennesker drept og over 2000 skadd de siste to årene bilulykker eller angrep fra hunder.

Manko på kenneler

Selv om de fleste bikkjene er harmløse, kan de i flokk bli villdyr.

Blant annet ble en ti år gammel gutt drept på vei fra skolen i desember i fjor.
En jente ble påkjørt og drept etter å ha løpt ut i veien for å komme unna hundene som jaget henne.

Så nå skal de til livs.

President Recep Tayyip Erdogan mener at den nye loven er nødvendig for at gatene skal bli trygge.

Det er Erdogan og hans parti, Rettferdighets- og Utviklingspartiet (AKP), som har foreslått lovendringen.

Men det finnes bare plass til litt over et hundre tusen hunder på kennelene i landet, ifølge Reuters.

Så hva skal da skje med de 3,9 millioner som ikke kan plasseres på kennel?

4 millioner løshunder er for øvrig et nøkternt anslag fra regjeringen. Andre mener det er over dobbel så mange.

Noen av de mange millioner gatehunder i Tyrkia bor i og rundt mitt nabolag.

De ligger over alt.

Under kafebord, på fortau, i parker og utenfor butikker og treningssentre.

En av dem har til og med fått lov til å flytte på innsiden av gjerdet foran blokka mi. Den er svart og hvit, gammel og halt og lusker mot meg når jeg skal inn.

Forsøker jeg å klappe henne, får jeg knurring tilbake.

Kjendishunden

Gatehundene er ikke søte, små veskehunder hvis du tror det. De er svære.

De fleste er gjeterhunder, som har blitt avlet frem for å hjelp til å gjete sauer og fe. Men i Istanbul blir de ikke satt i arbeid og ser ut til å ha tapt alle instinkter.

Enkelte har likevel gjort stor suksess.

En hund kalt «Kampesteinen» har blitt en turistattraksjon grunnet sin omfavnsrike kropp.

Han er til og med markert på google maps.

Den abnormt store hunden beveger seg ikke langt, med andre ord. Han sitter eller ligger ved en iskrembutikk i Istanbuls travleste handlegate døgnet rundt.

En annen hund har fått en egen statue på det stedet der han ble påkjørt.

Dachsen Tarçın, som betyr «kanel» på norsk, ble 18 år gammel. Det er gammelt for en gatehund å være.

De fleste blir ikke mer enn 5.

Livet på gata er nemlig ingen dans på roser.

Hundene har ofte sår i pelsen. De vralter rundt med altfor tunge kropper, halter på stive hofter og peser seg gjennom varme sommerdager, som det er mange av i Istanbul.

Men selv om livet på gata kanskje ikke er god dyrevelferd, mener dyrevernerne at alternativet er verre.

En dyrlege sier til Reuters at det står død skrevet med store bokstaver med den nye loven.

Opposisjonen har sagt at de vil ta loven til høyesterett for å få den annullert.

Dyrevernere tyr også til konspirasjonsteorier.

– Dette handler ikke om dyrerettigheter, men er en krig mellom den tyrkiske regjeringen og de undertrykte, mener en av demonstrantene i Istanbuls gater.

Hun tror at myndighetene først vil forfølge hundene, og så minoritetene.

Tilliten til myndighetene i Tyrkia er med andre ord ikke så stor.

Grenseløs omsorg

Kommunene har fått tid frem til 2028 for å bygge nok kenneler. Men dyrevernsorganisasjonene mener det er urealistisk å få det til.

Derfor har mange funnet alternative løsninger. Omsorgen for dyrene er blitt grenseløs.

På sosiale medier florerer det av grupper, som ber dyrevenner i Europa om å ta i et tak.

Tyrkiske hunder flytter nå til både Tyskland, Belgia og Nederland.

Dezi er en av dem som er havnet Nederland. Eieren Caroline sørget over å ha miste sin egen hund i juni. Da hun hørte om Tyrkias nye lov, bestemte hun seg for å redde Dezi.

– Det er bare en av mange hunder, men en er bedre enn ingen, sier hun til Reuters.