Dypt inne i dette fjellet ligger «Arbeiderpartiets hodepine»

Mellom fjellhaller og en stor havn for ubåter slynger kilometervis med veier og ganger seg.

– Det er begrenset med inntekter på et fjellanlegg som dette, sier Rune Danielsen.

Som daglig leder er han en av tre ansatte som jobber for at det gigantiske Olavsvern i Tromsø ikke skal støve ned.

Her lukter det salt og våt stein.

Ønsket om å få til en større avtale med Forsvaret er årsaken til at selskapet Danielsen jobber i, ikke har – som han selv sier – «muret igjen» anlegget.

Tvert imot jobber han for å holde de 25.000 kvadratmeterne med fjellhaller pent og ordentlig.

– Vi ønsker at Forsvaret skal ta i bruk anlegget igjen. Det er det som er drivkraften vår. Det er den eneste grunnen til at vi putter så mye penger inn i dette, sier han.

Bygd under den kalde krigen

Enn så lenge må de nøye seg med den nederlandske marinen. I januar hvert år våkner de øde og forlatte lokalene til liv og fylles med soldater.

Det er ikke småtteri nederlenderne kan boltre seg i der inne i fjellet. Her er det bygget hus i huler med lagringshaller og kontorer. Den nedlagte basen huser to kilometer med veier.

Også Storbritannia har benyttet anlegget, og USAs forsvar har uttrykt at de ønsker å ta det i bruk.

I hjertet av anlegget, beskyttet under flere hundre meter med fjell, ligger det 340 meter brede fjellbassenget med et tørrdokkanlegg – stort nok til å huse seks ubåter.

Basen sto ferdig i 1968, da den kalde krigen var på sitt kaldeste. Den skulle spille en sentral rolle for at Nato skulle passe på Russlands atomubåter i nord.

Men drøye 40 år senere, i 2009–20 år etter murens fall – virket ikke Russland like truende.

Da bestemte Stortinget med knappest mulig flertall at Olavsvern skulle legges ned.

Havnet på Finn.no

Saken førte før avstemmingen til stor debatt. Fra Stortingets talerstol sa daværende KrF-leder Dagfinn Høybråten:

«Vi vet at situasjonen i forholdet til Russland er fredelig i dag. Men vi vet ingenting om hvordan den situasjonen ser ut om ti eller tjue år.»

To år før Russland annekterte Krym, havnet Olavsvern på Finn.no. Det viste seg å være lunken interesse for basen – et anlegg Nato over flere tiår hadde brukt rundt 4 milliarder kroner på å bygge og utvide.

Til slutt ble Olavsvern solgt for 38,1 millioner kroner.

Ti år etter Finn-annonsen gikk Putin til fullskala krig mot Ukraina.

– Vi leste Russland feil. Derfor la Norge ned den eneste ubåtbasen vi hadde i det arktiske området, sier kommentator i Nettavisen, Skjalg Fjellheim.

Nå åpner mange partier på Stortinget for å ta basen tilbake.

Omkamper

Eie eller leie? Tidligere forsvarssjef Harald Sunde er uansett ikke i tvil.

– For meg er det helt åpenbart at vi trenger Olavsvern til militært bruk, sier han.

Et av de ivrigste partiene for at basen igjen skal havne i statens og Forsvarets hender, er Fremskrittspartiet. De hadde håpet å få med seg Høyre da Stortinget i fjor høst stemte over hvorvidt den skulle kjøpes tilbake.

Ikke lenge etter at forslaget var blitt stemt ned, varslet partiet nok en omkamp.

Den dagen langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem, kunne Himanshu Gulati i Stortingets vandrehall fornøyd se at Olavsvern lå inne i planen. Vel å merke uten noen vedtak, men med en formulering om at «det må gjøres en ny og grundig vurdering av behovet for Olavsvern.»

Fraksjonslederen i utenriks- og forsvarskomiteen mener det var galskap da basen i 2009 ble lagt ned, under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg.

– Når man har et slikt moderne anlegg som det er investert store penger i, så bør det ikke legges ned og selges for småpenger, sier han.

Tidligere i sommer kunne NRK også dokumentere hvordan Russland ruster opp langs Norges og Natos grenser.

Dagfinn Høybråten hadde fått rett.

SV: Nødvendig å ruste opp

Kirsti Bergstø befinner seg 1137 kilometer i luftlinje fra Olavsvern, på den samme siden av vandrehallen som Gulati. Likevel helt på den andre siden av den partipolitiske aksen.

– Det var ikke klokt å selge ut basen i sin tid, sier SV-lederen.

Hun har akkurat kommet ut av stortingssalen. Her var Stortingets vedtak om en grundig vurdering av behovet for Olavsvern enstemmig.

– Det er nødvendig å bygge opp i nord. Vår store nabo gjør det, sier Bergstø.

Himanshu Gulati viser til at Norge skal kjøpe seks nye ubåter. Det er det samme antallet som Olavsvern har kapasitet til.

– Verden over er det behov for mer kapasitet for ulike typer militæranlegg. Da må vi benytte oss av det vi har her i landet, sier han.

SV-lederen var med å stemme ned tilbakekjøp under trontaledebatten i fjor, men Bergstø sier at dét ikke betyr at hun mener basen ikke bør tas tilbake.

– Dette var et løst forslag som hverken hadde blitt diskutert eller vurdert, annet enn den ene dagen i salen. Vi ønsker å gå grundigere til verks når man tar den type beslutninger, sier hun.

Én ting Bergstø vil se nærmere på, er prisen.

– Behovsanalyse uten grunn

Som forsvarssjef fikk Harald Sunde i sin tid salget i fanget. Han var lojal og gjennomførte det, men etter sin avgang har han kritisert det.

I dag mener Sunde en god løsning er å leie anlegget fra dagens private eiere. Han ser ingen grunn til at Stortinget nå skal analysere behovet for Olavsvern.

– Det var en politisk beslutning å legge ned Olavsvern. Da er det vel vanskelig å ombestemme seg, selv om det nå er en helt annen tid, sier Sunde.

Han mener vi allerede har mer enn nok kunnskap om militær og operativ infrastruktur i Nord-Norge.

– Olavsvern er der og er klar til bruk. Hvorfor i all verden skal vi begynne å utrede på nytt, spør Sunde.

Hodepine for Arbeiderpartiet

Kommentator Skjalg Fjellheim mener at ved å bruke ord som «behovsanalyse» ligger det en stor mulighet for regjeringen til å trenere saken.

– Dette er en ganske uforpliktende formulering, sier han.

Fjellheim mener det først og fremst er et politisk spørsmål om hvorvidt Olavsvern skal tas tilbake. Både å kjøpe og leie anlegget er dyrt. Prioriteringene i Forsvaret er beinharde.

Fjellheim mener saken har blitt en hodepine for Arbeiderpartiet, både på Stortinget og innad i partiet der det har vært splid.

– Ikke minst er det et politisk prestisjenederlag for Arbeiderpartiet, som i sin tid tok beslutningen om å selge anlegget.

Olavsvern kan koste Norge milliarder.

Den største eieren av Olavsvern i dag er WilNor Governmental Services, som eier to tredjedeler.

Gjennom selskapet Triko er Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet medeier i den siste tredjedelen. Han ønsker ikke å stille til intervju i denne saken.

Wilhelmsens eierskap gjør saken enda vanskeligere for Arbeiderpartiet.

– Dette gjør at regjeringens handlingsrom blir noe mindre. Det er helt klart at Gunnar Wilhelmsen vil kunne tjene ganske store summer på et salg. Han vil også utvilsomt kunne tjene på en langsiktig leieavtale, sier Fjellheim.

Fjellheim tror derfor ikke Arbeiderpartiet har noen reell vilje til å ta Olavsvern tilbake når behovet for basen skal utredes i Forsvarets langtidsplan.

– Mitt inntrykk er at forsvarsministeren har holdt igjen og ikke vært særlig interessert i å gå videre med en ny militær overtakelse av Olavsvern, men at regjeringen har blitt presset til å gå med på disse runde formuleringene som et kompromiss i langtidsplanen.

Regjeringen: – Behovene er fylt

Tilbake mellom de ærverdige murveggene i vandrehallen på Stortinget har en fornøyd forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) akkurat lagt frem sin egen langtidsplan.

Han forklarer at regjeringen skal jobbe med behovsanalysen for Olavsvern sammen med våre allierte.

– Det vil være en analyse av behov, men også kostnad. Vi skal bruke mest mulig av forsvarsmidlene på å skape effekt, og da vil kostnad være en helt vesentlig del av dette, sier han.

Sandvik viser til at Norge har andre baser langs kysten, som Haakonsvern og Ramsund. I tillegg benytter Forsvaret Grøtsund havn i Tromsø, en utendørshavn som eies av kommunen.

– Per nå fyller Grøtsund behovene, sier Sandvik.

Vendepunktet

Høyre var blant partiene som i fjor stemte nei til Olavsvern i Stortinget, men som ikke tar sitt eget nei for gitt.

På vei inn til votering i Stortinget rekker Bård Ludvig Thorheim å si noen ord.

– Vi forventer handlekraft i den videre oppfølgingen av denne saken, sier han.

Stortingsrepresentanten har gjennom årene vært en sikkerhetspolitisk stemme for partiet.

Thorheim forteller at Høyre krever at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med Olavsvern-saken tidlig i 2027.

– Dersom Olavsvern har den betydningen vi tror, er det viktig å få den inn i det strategiske forsvaret av Norge, sier Thorheim.

Dagens eiere av Olavsvern har sagt at de ikke ønsker å selge. Derfor har ikke anlegget fått en prislapp, men politikerne forventer at et eventuelt tilbakekjøp vil bli dyrt.

Eierne av Olavsvern ønsker å inngå en langsiktig leieavtale med Forsvaret, men Forsvaret har vært lunkent.

I fjor kom et viktig vendepunkt.

Da omtalte Nordlys at forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Arendalsuka sa at han ønsker tilgang til anlegget.

– Flere deler av Forsvaret ønsker tilgang til Olavsvern. Flere av våre allierte ønsker tilgang til Olavsvern, og enkelte bruker Olavsvern av og til allerede. Jeg ønsker tilgang til Olavsvern, men ikke nødvendigvis tilgang til hele basen hele tiden, sa Kristoffersen.

Forhandlingskort

Hadde et flertall på Stortinget instruert regjeringen om å kjøpe Olavsvern tilbake, hadde alle forhandlingskortene vært spilt ut, mener Skjalg Fjellheim.

– Da kunne dagens eiere i prinsippet krevd hvilken som helst pris, sier han.

Rune Danielsen, Olavsverns daglige leder, har ansvaret for driften. Til forskjell fra eierne er han ikke involvert i beslutninger om leie eller salg.

Tilbake på Olavsvern åpner Danielsen døra til hall 21. Inne i det store ammunisjonslageret klinger ekkoet når vi snakker.

Med en dose kreativitet er Danielsen med på å sørge for at dagens Olavsvern får inntekter. Selskapet tjener i dag penger på blant annet å leie ut kaier og boliger på utsiden.

Innimellom titter altså også det norske Forsvaret innom, forteller Danielsen.

– Økonomisk er det bare småpenger å hente de gangene Forsvaret er her. Jeg ser på det mer som en inngang for at Forsvaret skal se hvordan de kan dra nytte av det. Jeg synes jo det er rart at ikke Forsvaret bruker det mer, sier Danielsen.

Og legger til:

– Det er jo dette Olavsvern er laget for. Det er tilpasset militært bruk.