Dugger vinduene? Her er løsningen.

Opplever du dugg på vinduene hver høst og vinter? Faresignalene du bør kjenne til, og grepene du kan ta for å bli kvitt den.

Nå er det dugg på innsiden av vinduet igjen! Noen ganger er det åpenbart at dampen fra pastavannet er synderen. Andre ganger, som på høsten og vinteren, har dugg og kondens på innsiden av vinduene det med å dukke opp tilsynelatende uten grunn.

Bør fukt på vinduene få alarmen til å gå? Vi har bedt seniorforsker Sverre Bjørn Holøs ved Sintef Communitys avdeling for bygninger og installasjoner om råd og hjelp.

Hva gjør du når vinduene dugger? Svar i poll nederst i saken!

1. Hva skjer når det oppstår dugg på vinduene om høsten og vinteren?

– Dugg oppstår når fuktig luft kjøles ned så mye at vanndampen går over til vanndråper. Utvendig kan dette skje på godt isolerte vinduer som kjøles av kald luft eller ved utstråling mot klar nattehimmel. Innvendig skjer det når vinduet er kaldt og inneluften er fuktig, forklarer Holøs.

2. Hva er de vanligste årsakene?

– Hvis vinduet er av en nyere, godt isolert type, tyder kondens på at inneluften er temmelig fuktig, og at ventilasjonen kunne vært bedre. Høy fuktproduksjon inne fra dusj, matlaging, klestørk, for lite ventilasjon/luftskifte og kalde vindusflater bidrar til dette.

– Eldre vinduer isolerer dårligere. Tunge gardiner og møbler foran vinduet gjør vindusflaten kaldere og reduserer lufting og varmestråling. Utvendig dugg kan være et tegn på høy vinduskvalitet – eller uvanlig lav innetemperatur.

3. Hva er forskjellen på dugg innvendig, utvendig og mellom glassene – og hva sier det om vinduets tilstand?

• Utvendig dugg: – Ofte normalt på godt isolerte ruter ved klart, kaldt vær. Påvirker ikke inneklima, kan dempes litt med utvendig solskjerming om kvelden.
• Innvendig dugg: – Kombinasjon av kald flate og fuktig inneluft. På nyere, godt isolerte vinduer tyder dette gjerne på for høy fukt og behov for bedre ventilasjon/vaner.
• Dugg mellom glassene: – Dugg mellom glassene oppstår når forseglingen i isolerglasset, som består av flere lag glass med en tørr gass imellom, er ødelagt. Slike glass isolerer dårlig og bør derfor byttes ut. Har du eldre vinduer med doble eller koblede rammer, bør du tette godt mellom innvendig ramme og karm. Dersom duggen sitter på ytterglasset, kan det også være aktuelt å lage et lite luftehull i den ytre rammen.

4. Kan bedre ventilasjon eller sjokklufting hjelpe?

– Ja. Reduser først fukten der den oppstår: Lukk badedøren når du dusjer, kok med lokk, bruk kjøkkenavtrekk og unngå klestørk i stua. Øk deretter ventilasjonen med balansert anlegg eller ekstra veggventiler. Det er også effektivt å lufte kort og hyppig med stor vindusåpning og gjennomtrekk – gjerne annenhver time. Da byttes luften raskt ut uten at overflatene rekker å kjøles ned. Kald uteluft som kommer inn om vinteren, blir tørr når den varmes opp, slik at ventilasjon i praksis alltid reduserer fukt innendørs.

5. Hva hjelper og hva bør man styre unna?

– Mer varme og luftsirkulasjon ved vinduet hjelper. Trekk fra tunge gardiner, sett varmekilde under vindu. Etterisolering og bedre vinduer reduserer innvendig kondens. Øk ventilasjonen heller enn å bruke avfukter i boliger – avfukter kan maskere lavt luftskifte, mens andre forurensninger blir igjen. Husk at nye, tettere vinduer kan forverre fukt andre steder hvis ventilasjonen fortsatt er for liten.

6. Er høy luftfuktighet innendørs farlig – for bygning og helse?

– Langvarig fukt på vinduer øker risikoen for mugg og etter hvert råte i karmen. Mye dugg kan også bety kondens eller mugg andre steder, for eksempel bak tunge møbler på ytterveggen eller i loft og takkonstruksjon ved luftlekkasjer. Dette kan forringe inneluftkvaliteten og skade bygget – og henger ofte sammen med for lite ventilasjon.

7. Når er det nødvendig å vurdere utskifting av vinduet?

– Kondens mellom glassene er et typisk tegn på punktert isolerglass og bør utløse bytte av rute. Eldre vinduer med svak isolasjon, slitte pakninger eller råte er også utskiftingskandidater. Hyppig kondens kombinert med høye oppvarmingskostnader kan tyde på at boligen er moden for oppgradering av vinduer og ventilasjon som del av en samlet plan.

8. Når bør man kontakte fagfolk – og hvilke?

– Når både inneklima og energibruk bør forbedres, anbefaler jeg å kontakte en energirådgiverenergirådgiverEnergirådgiveren gir faglige råd om hvilke energitiltak som passer for akkurat din bolig, og du får hjelp til å planlegge smarte grep som reduserer energibruken. Kilde. Enova for å sette sammen en tiltakspakke tilpasset huset.

9. Hva er de største misforståelsene, og hvordan unngår man typiske feilgrep?

– En vanlig misforståelse er at «fuktig vinterluft ute gjør inneklimaet fuktig». Kald luft inneholder lite fukt. Når den varmes opp inne, blir den relativt tørr – ventilasjon reduserer derfor fukt. Typiske feilgrep er å tørke klær i oppholdsrom, stenge ventiler, dekke vinduer med tunge gardiner og lufte sjelden.

Holøs har følgende tips til alle som foretrekker å ha det kaldt på soverommet:

– Dersom du liker å sove i et kaldt rom og opplever dugg, kan det hjelpe å varme opp soverommet litt på dagtid. Det tørker ut fukten og gir samtidig dårligere leveforhold for husstøvmidd.