Du trenger ikke ta et friår selv om alle sier det er lurt

Søknadsfristen for høyere utdanning er mindre enn én måned unna, og for mange unge er dette en tid preget av både spenning og usikkerhet. Hva skal jeg velge? Klarer jeg å takle overgangen fra videregående til universitet? Dette var meg for ett år siden, da jeg satt foran PC-skjermen og skulle sende inn søknaden min til høyere utdanning via Samordna Opptak.

I dag er jeg i mitt andre semester på universitetet, og er det én ting jeg har lært, så er det at universitetet ikke er skummelt!

Jeg følte meg mer enn klar for å ta det neste steget etter videregående, men likevel satt jeg igjen med en følelse av usikkerhet og bekymring: Kommer jeg til å klare denne overgangen? Hva om jeg har valgt feil studie? Hva om jeg ikke får noen venner? Disse spørsmålene dukket stadig opp i hodet mitt og gjorde meg usikker. Jeg begynte også å tvile på mine egne akademiske ferdigheter, har jeg egentlig det som kreves? De fleste av mine medelever planla å ta et friår, og jeg fikk flere reaksjoner som fikk meg til å tenke meg om to ganger:

«Sikker på at du ikke vil ta en pause før en såpass stor overgang?»

«Du blir nok den yngste i klassen.»

Noe som overrasket meg underveis, var at jeg følte meg ganske alene i ønsket om å gå videre til høyere utdanning rett etter videregående. Dette virket litt merkelig, spesielt når en rapport fra SSB viser at stadig flere nordmenn tar universitets- og høgskoleutdanning, men flesteparten av mine medelever var usikre på om de var «mentalt forberedt» på overgangen. Dette fikk meg til å undre: Hvorfor var det så få som så på høyere utdanning som et naturlig neste steg etter vgs?

I mitt tilfelle kan det ha noe med at Agder er en «versting» når det kommer til utenforskap. Der står over 6000 unge i alderen 15–29 år uten videregående opplæring eller arbeid. Mange faller av videregående utdanning, og mister dermed muligheten til å søke høyere utdanning. Da vil jeg oppfordre dem til å forsøke å ta opp vgs og søke høyere utdanning - det er ikke skummelt!

Universitetet gir god akademisk veiledning, og det finnes utallige tilbud og organisasjoner hvor man kan bli kjent med folk og finne sin plass. Jeg har opplevd det å starte direkte på høyere utdanning som en stor fordel, ettersom jeg tok med meg den samme disiplinen fra vgs til universitetet. Friheten til å styre min egen hverdag har gjort meg mer selvstendig, og selv om pensum er mer omfattende og kravene høyere enn på vgs, har jeg lært å bruke ulike studieteknikker som har gjort at jeg både presterer bedre og stresser mindre.

Til alle unge som vurderer å ta høyere utdanning etter videregående: Gi det en sjanse! Det er helt lov å ombestemme seg også.

Til de som er usikre på hva de skal velge: Det er helt normalt å føle seg litt forvirret. Det finnes så mange spennende studieretninger der ute, og det kan være vanskelig å velge den rette. Mitt råd er å utforske ulike muligheter, delta på åpne dager og snakk med studenter som allerede studerer det du vurderer.

Og til slutt: Det er greit å være nervøs. Det er greit å føle seg usikker. Du er sterkere enn du tror, og muligheten til å skape en fremtid som er både spennende og meningsfull ligger kanskje bare noen tastetrykk unna.

Innlegget er formidlet via Ung debatt.