2 weeks ago
22
Saken oppsummert
- Skattelistene viser netto inntekt, netto formue og beregnet skatt, ikke tradisjonell lønn eller formue.
- Fradrag som minstefradrag og personfradrag kan redusere oppført inntekt betydelig, noe som skaper forskjeller mellom faktisk og oppført inntekt.
- Boliglån og andre fradrag kan også redusere den inntekten og formuen som vises i skattelistene, noe som kan gi et misvisende bilde av en persons økonomiske situasjon.
- Skattelistene kan inneholde feil eller utdaterte opplysninger, og det anbefales å sjekke og eventuelt korrigere egne oppføringer for å unngå tilleggsskatt.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Skattelistene for 2023 kommer 4. desember.
Men før du sjekker hva kollegaen din, eller favorittkjendisen tjente i fjor, er det noen ting du må tenke på.
Skattelistene gir nemlig ikke det fulle bildet – og det er flere faktorer som avgjør hvilke tall som til slutt kommer i listene.
– Ikke en lønnsoversikt
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark mener det er viktig at skattelistene publiseres.
– Vi mener at tradisjonen med åpne skattelister bidrar til å legitimere vårt skattesystem. I Norge har vi generelt høy tillit til myndighetene og skattesystemet. Det er viktig at vi ikke tar dette for gitt.
Hun understreker likevel at tallene du ser når du søker opp noen, ikke alltid samsvarer med virkeligheten.
– Dersom du tror at dette er en fullstendig oversikt over andre personers privatøkonomi, så er det ikke det. Skattelistene viser ikke hva du har i lønnsinntekt, men den forteller hva du har i netto inntekt, sier Funnemark.
Nettoinntekt, også kalt alminnelig inntekt, er resultatet av den avtalte lønnen du har, minus alle fradragene du har krav på.
Fradrag betyr å trekke fra enkelte utgifter eller kostnader fra inntekten når man skal beregne skatt – for dermed å kunne betale mindre.
Dette ser du i skattelistene
Hver person er oppført med tre tall i skattelistene.
Inntekt: Dette er personens netto/alminnelige inntekt, altså inntekten etter fradrag.
Formue: Dette er personens netto formue, etter at gjeld er trukket fra.
Skatt: Dette er all skatt personen skal ha betalt i fjor.
Det finnes mange typer fradrag. Personfradrag, minstefradrag og rentefradrag er noen eksempler.
Se alle fradragene som finnes her.
– Får ikke hele bildet
Skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken oppfordrer til å ta skattetallene med en god klype salt.
– Det er fordi man ikke får det hele bildet av hva noen tjener, eller har i formue, sier han til TV 2.
Jo flere og større fradrag, desto lavere blir nemlig inntekten i skattelistene.
Akkurat hvor mye penger noen tjente i fjor, kan dermed være helt annerledes enn beløpene du ser på skattelisten.
Over 180.000 mindre
To typer standardfradrag er verdt å merke seg med en gang.
Det såkalte minstefradraget trekkes automatisk fra alles lønn og pensjon.
Arbeidsklær og verktøy, overtidsmat og advokathjelp er eksempler på kostnader som inngår i minstefradraget.
I 2023 hadde minstefradraget en øvre grense på cirka 104.000 kroner.
I tillegg kommer personfradraget, som er et generelt bunnfradrag. Dette fradraget lå på cirka 80.000 kroner i 2023.
Hegdahl kommer med et eksempel for å illustrere hvor mye disse fradragene spiller inn.
– La oss si en person hadde en arbeidsinntekt på 680.000 kroner i fjor. Bare disse to fradragene kan redusere inntekten personen har på skattelisten til cirka 496.000 kroner, sier skatteadvokaten.
Differansen mellom avtalt arbeidsinntekt og det som fremkommer i skattelisten er i dette eksempelet rundt 180.000 kroner.
Enda mindre med boliglån
Men det stopper ikke alltid der.
Å ha boliglån kan også spille inn på skattelistene i stor grad, ifølge Hegdahl.
– Selv et normalt boliglån, som mange i Norge har, vil gi et ganske stort utslag i listene, sier skatteadvokaten.
Et boliglån fire millioner kroner, med en lånerente på fem prosent, betyr for eksempel at du må ut med 200.000 kroner kun i renter.
Det kan redusere en inntekt som er oppført i skattelistene med ytterligere 200.000 kroner.
Også renter av kredittgjeld kan trekkes fra inntekten på denne måten.
Eier bolig – men ingen formue?
Et annet sentralt tall i skattelistene er folks formue.
Den totale skattepliktige formuen inkluderer en rekke ting, som penger på konto, bolig, bil, aksjer og andre verdier.
Men heller ikke skattepliktig formue samsvarer alltid med virkeligheten. Alle de nevnte formuesobjektene kan nemlig ha ulike skatterabatter.
– Tallene for formue viser ikke hvor mye du har i banken, men hvilken netto formue du har, altså verdien av det du eier minus gjelden du har, sier skattedirektør Funnemark.
Skatteadvokat Hegdahl kommer med et eksempel:
– Privatboliger med verdi på opp inntil 10 millioner har en skatterabatt på hele 75 prosent. Det betyr at en leilighet til 10 millioner får en skattemessig med formuesverdi på 2,5 millioner kroner. Denne verdien kan eventuelt fremgå i skattelistene, forklarer Hegdahl.
Regnestykket kan enkelt overføres til andre boliger. Har boligen din en verdi på 3 millioner kroner, står du oppført i skattelistene med 750.000 kroner i formue.
Men det stopper ikke der. Hegdahl forklarer at de aller fleste som eier bolig, har også lån i banken.
Denne gjelden trekkes av formuen som det opplyses om i skattekortet.
– Hvis personen som eier boligen til 10 millioner, har mer enn 2,5 millioner kroner i lån, vil han eller hun ha en negativ nettoformue. I skattelistene vil det gi null kroner på formuen, sier Hegdahl.
De som er i denne situasjonen, og det er mange av oss i Norge, betaler heller ikke formuesskatt.
For at de skal betale det, må netto formue overstige et bunnfradrag på 1,7 millioner.
Disse finner du ikke i de ferske skattelistene
Skattelistene inneholder opplysninger om personer og bedrifter som har fått skatteoppgjør.
Det er ikke mulig å reservere seg mot å stå i skattelistene. Likevel finnes det unntak.
Skattelisten for personlige skattepliktige inneholder ikke:
- Opplysninger om personer med sperret adresse (etter folkeregisterloven)
- Opplysninger om personer som kan røpe et klientforhold
- Opplysninger om personer uten fast bopel
- Opplysninger om avdøde personer
- Opplysninger om personer som var 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang. I årets lister betyr dette at personer som er født før året 2004 ikke er med.
Det er også et fåtall mennesker i Norge som ikke er skattepliktige, deriblant medlemmer av Kongehuset.
Kilde: Skatteetaten.
Leier bolig – men flere millioner i formue
Ikke alle eier riktignok bolig.
Og for leietakere som heller har pengene sine på konto, eller i aksjer og fond, vil formuen i skattelistene kan se ganske annerledes ut.
La oss gå tilbake eksempelet om boligen til 10 millioner. Eieren selger boligen skattefritt til denne verdien for å betale gjelden sin på 6 millioner.
Hun flytter inn i en leiebolig, og setter de resterende 4 millionene i banken.
– I dette tilfellet vil personen bli oppført med mye mer formue i skattelistene, enn om hun hadde eid boligen, sier Hegdahl.
Men, motsetningen til når hun eide, må vedkommende nå betale formuesskatt.
4 millioner formue utløste en formuesskatt på 23.000 kroner i fjor, etter man har tatt hensyn til bunnfradraget.
– Dette er en av flere grunner til at formuesskattesystemet har fått mye kritikk. De som investerer i bolig, fremstår gjerne med lave formuer i skattelistene, mens leietakere med oppsparte midler oftere kommer i en posisjon hvor de må betale formuesskatt.
Dette fører til at også formuesverdiene i skattelistene kan være noe helt annet enn de faktiske verdiene folk sitter på.
– Viktig å sjekke selv
Flere andre faktorer spiller også inn, og kan endre tallene i skattelistene fra de faktiske tallene.
En person kan nylig ha solgt aksjer med tap – det spiller inn på inntekten på skattelisten.
– Eier man hytte, vil det også føre til store skatterabatter. En del mennesker leier også ut deler av boligen sin. Det kan gi en skattefri inntekt som heller ikke kommer inn i listene, legger Hegdahl til.
Direktør Funnemark understreker at tallene er til å stole på, i den forstand at tallene kommer fra skatteoppgjørene til den enkelte.
Men skatteetaten kan også ha fått feil tall, i enkelte tilfeller.
Opplysningene på skattelistene baserer seg delvis på tallene vi selv fører inn på skattemeldingen. Og det hender at folk gjør feil når de leverer den.
– Feil kan skje, og dersom du oppdager at du har glemt noe i skattemeldingen, kan du fortsatt gå inn og endre den tre år tilbake i tid, sier Funnemark.
Hun oppfordrer derfor å sjekke seg selv på skattelistene.
Hvis det viser seg at opplysningene ikke har vært riktig, risikerer du nemlig å få tilleggsskatt.
English (US)