Du kan forandre din egen hjerne, sier hjerneforskeren

– Kjernen i hjernehelse handler om å lage nye baner strømmen kan sendes på, sier ekspert.

Påskeferien er en ypperlig anledning til å lage nye veier i hjernen, sier Marte Roa Syvertsen. Foto: Shutterstock

Hvor mye kan man egentlig gjøre for å forandre i sin egen hjerne?

– Masse! svarer Marte Roa Syvertsen.

Hun er lege med doktorgrad i nevrologi og har forsket på hjernen i over ti år. Hun mener påskeferien er en ypperlig anledning til å lage nye veier i hjernen.

Hjernen er ekstra formbar frem til starten av 20-årene fordi den er under modning. I barne- og ungdomsårene skal det færre repetisjoner til for å lage nye spor og forbindelser, forklarer hun.

– Det betyr også at man er ekstra sårbar i denne alderen. Miljøet man har vokst opp i, og hvem som er foreldrene dine, setter varige spor i hjernen.

Definerende øyeblikk er med på å endre kursen i hjernen, og mange av disse forandringene skal du leve med resten av livet. Noe er også DNA-bestemt og kan ikke forandres, sier Syvertsen.

– Men på mange områder er hjernen formbar absolutt hele livet. Kjernen i hjernehelse handler om å lage nye baner strømmen kan sendes på. Det krever tid og innsats, men her ligger det også mye optimisme!

Her er hennes seks grep du kan ta for bedre hjernehelse allerede i påsken:

1. Søvn for bedre byggeprosess

– Søvn er kjempeviktig for hjernehelsen, sier Syvertsen.

Byggeprosessen i hjernen foregår i stor grad når vi sover. Det er da de nye forbindelsene fester grepet, forklarer hun.

Dette gjelder barn og unge i vekst, men også voksne som skal huske nye ferdigheter og kunnskap.

– Mer av det du har lært deg, blir igjen når du har sovet godt, sier forskeren og trekker frem at dårlig søvn er forbundet med demens og depresjon.

2. Å være sammen med andre og gode hormoner

Å være sammen med andre mennesker og bruke tid på fellesskapet bidrar til å bygge opp hjernen, sier Syvertsen.

– I dialog med andre bruker den mange nettverk og funksjoner. Den må rett og slett jobbe masse!

Hun understreker at fellesskapet ikke trenger å være familie. Det kan like godt være en økt med treningsgjengen, arbeid i en frivillig organisasjon eller å dra på hyttetur med kompiser.

– Det handler om å finne steder der man har det bra og føler tilhørighet og aksept.

Mennesker er flokkdyr. Hvis vi føler at vi ikke har tilhørighet til andre, går kroppen automatisk i alarmberedskap og setter i gang en stressreaksjon, som igjen er forbundet med dårlige helse, forklarer legen.

Å være sammen med andre frigjør også masse «gode hormoner», som bidrar til velvære og en følelse av å ha det bra.

3. Fysisk aktivitet og «elektrisitet»

– Når du er i fysisk aktivitet, bruker du hjernen i høyeste grad! sier Syvertsen.

All bevegelse startes og styres derfra, og det «fyres av mye elektrisitet». Særlig dersom du prøver deg på en ny type aktivitet, eller om du er ute i et nytt terreng.

Og en ekstra komponent: Når du blir sliten, frigjøres stoffer som er med på å beskytte forbindelsene og synapsenesynapsene et kontaktsted mellom en nervecelle og en annen nervecelle, en muskelcelle eller en kjertelcelle. i hjernen, og som kan bidra til at det lages nye.

– Det ser også ut til at regelmessig trening har en beskyttende effekt mot demens, som er en sykdom hvor disse forbindelsene brytes ned, sier hun.

4. Nye vaner og nye hjernebaner

Ferien er en perfekt anledning til å lage nye gode vaner og slutte med de dårlige, som for eksempel snus.

– Alle slike endringsprosesser krever mye mobilisering i hjernen i starten. Om du klarer å etablere nye vaner i ferien, har du bygget nye veier i hjernen som det er lettere å bygge videre på når hverdagen er tilbake, sier Syvertsen.

Mange ønsker også å snu fastlåste tanke- og tilknytningsmønstre. Det første man bør starte med da, er en bevisstgjøring: Hva ønsker du å endre – og hvorfor?

– Det kan føles umulig å endre automatiske prosesser i hjernen, men det er mulig også for voksne, sier legen og understreker at det krever tid, innsats, forståelse og motivasjon.

Hun illustrerer det slik:

Skal du lære deg spansk, må du jobbe hardt. Da former du hjernen ved å lage nye forbindelser og veier for strømmen. Jo mer du pugger, jo mer funker det.

– Slik er det også for fastlåste mønstre, sier Syvertsen.

5. Ro, tilstedeværelse og stressdemping

Klarer du å finne ro og tilstedeværelse, vil det ha en direkte effekt på hjernehelsen. Først og fremst fordi det kan skru av stressaktiveringen, forklarer hjerneforskeren.

– Kronisk stress virker nedbrytende på hjernen, særlig på hippocampus, hvor hukommelsen sitter. Da gjelder det å finne det motsatte, altså ro, forklarer hun.

Noen får spasmer bare de hører ordet «mindfulness». Nå viser flere og flere studier at det faktisk funker, sier legen.

– Helt rendyrket handler det om å bare sanse, være til stede i øyeblikket og ikke rote i gamle minner. Men jeg vet det kan være vanskelig.

Da kan det være fint å vite at du også kan ha effekt av enkle aktiviteter som holder deg i øyeblikket, tipser hun. For eksempel å pusle puslespill eller strikke.

6. Lys og sol og hormoner

– Vi skal selvsagt beskytte oss mot snøblindhet og kreft, men lys på huden og i øynene har positive effekter på hjernen, sier Syvertsen.

Solen gir oss en god følelse fordi den bidrar til å øke en del stoffer i hjernen som gjør at vi føler oss bra, forklarer hun.

– For eksempel er sol en naturlig inngang til å øke dopamin, som mange også kaller for velværehormonet.