Kortversjonen
- Snikfilming er et økende problem, mener VGs kommentator.
- Utstyret er blitt vanskeligere å oppdage, og spenner fra kamera i dispensere til høyttalere.
- I andre land er problemet så stort at det finnes egne firma som fjerner spionkamera.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Denne uken ble det funnet spionkamera på toalettene til et stort og seriøst konsulentselskap i Oslo.
De var gjemt i dispensere.
Tidligere i høst erkjente en næringslivstopp snikfilming under Arendalsuka.
Kameraet ble funnet i en bærbar høyttaler plassert på et bad.
I Steinkjer sitter for tiden en eks-lege og forklarer seg om hvorfor han snikfilmet sine kvinnelige pasienter med 13 spionkamera.
Hjemme hadde han flere tusen timer med film sortert, vakuumpakket og lagret i store kasser.
Vi skraper antagelig bare overflaten av problemet. Utstyret er blitt vanskeligere å oppdage.
– Størrelsen har gått ned, mens batterilevetid, kommunikasjonsmuligheter og billedkvalitet er betydelig bedre, sier fagdirektør teknologi Atle Årnes i Datatilsynet til meg.
Ikke noe tyder på at materialet i sakene over er blitt spredd på nett.
Men det skjer også.
– Mange gjør det, men mange gjør det ikke i frykt for at det oppdages, sier psykolog Svein Øverland til meg.
Online finnes spionkamera-porno. Folk sprer bilder tatt opp kvinners skjørt, av folk som sover, når de dusjer, er på do eller har sex.
I forum får den som publiserer klapp og beundring når videoene oppfattes som bra.
– Finnes det en seksuell forstyrrelse, finnes det porno om det, sier Øverland.
Han tror snikfilming er vanlig, men at det sjelden oppdages.
I andre land er de så klar over problemet at det finnes egne firma som fjerner spionkamera.
I Sør-Korea er 90 prosent av kvinnene engstelig for å bli filmet på toaletter, ifølge en undersøkelse fra 2019 omtalt i boken «Flowers of Fire» av journalist Hawon Jung.
Det er ikke minst et fenomen på skoler. Flere lærere er tatt i å snikfilme elever.
Snikfilming i Norge
Flere slike overgrep er rapportert om de siste 20 årene.
På et treningsstudio i Ålesund ble kamera funnet i klesknaggen. Ved Brun og Blid i Leknes var også et slikt kamera brukt. I Oslo oppdaget en kvinne en mobil i taket på solstudioet.
Ved NTNU i Trondheim ble studenter dofilmet i skjul. På en videregående i Skien var det spionkamera i dusjen. I forsvaret ble en kvinne filmet mens hun dusjet.
P å en bensinstasjonsdo ved Vennesla fant en kvinne et kamera formet som en penn. Ved Borg skole i Sarpsborg dukket teksten «Vi ser deg» i jentedusjen opp for vel ti år siden. Det ble funnet spionkamera der.
I Asia kan du støte på plakater på T-banen som advarer mot at filming under skjørt gir fengsel.
I Japan har mange tog- og T-baneselskaper innført egne vogner kun for kvinner, spesielt under rushtiden.
Der og i Sør-Korea må kameraet på mobilen lage en lyd ved bruk. Toalettpapirholdere er ofte i transparent plast.
På koreansk snakker de om «molka». Toaletter og skoler inspiseres jevnlig for å holdes «molka-fri». I Japan har de panchira.
Gjerningspersonene er overveiende menn. Men de er ikke nødvendigvis klassiske outsidere som aldri får seg kjæreste.
Tvert om, noen av Koreas største K-popstjerner ble i 2019 avslørt for bruk av skjulte kameraer for å filme kvinner uten samtykke og deling av videoer av seksuelle overgrep på nattklubber.
Med flere tusen snikfilmingssaker per år, er det også lettere å se ulike typer motivasjon.
Mange er klassiske kikkere bevæpnet med høyteknologi.
At filmingen er i skjul kan gi et kick for folk som liker å planlegge den grenseoverskridende handlingen. Andre er opptatt av å se og høre at folk går på do.
En del liker å kategorisere og bygge opp en samling.
For andre er det rett og slett en business, de tjener penger på å selge videoer.
Videoer brukes også som ydmykelse, for eksempel som hevnporno eller utpressing. Et motiv ser ut til å være sinne mot kvinner.
Lenge ble ikke overgrep som dette tatt alvorlig. Mange så på det som guttestreker.
Gjerningsmenn kan rettferdiggjøre handlingene med at de som blir filmet ikke vet det.
Men mange vet. I dag sjekker koreanske kvinner søppelbøtter, taklamper og dopapirholdere før de går på do.
Har du fryktet å bli snikfilmet? aNei, det har aldri slått meg. bJa, jeg sjekker av og til for å forsikre meg. cEtter denne artikkelen, ja.Til Human Right Watch forteller en koreansk kvinne om en gave hun fikk av sin egen sjef: En veggklokke. Det viste seg å være kamera i klokken.
Hun var i flere måneder live-overvåket i sitt eget hjem.
Folk vil føle seg trygge på besøk hos venner, på jobb, skole eller innenfor husets fire vegger.
Men for den som blir utsatt for snikfilming, kan livet etterpå bli vanskelig.
Tilliten til folk rundt deg er ikke lenger der.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.