1 day ago
4
Saken oppsummert
- Dronealarmer og nye observasjoner har ført til stengte flyplasser, evakueringer og Nato-fly på vingene i Baltikum denne uken.
- Uroen kobles til Ukrainas økte droneangrep mot russiske mål nær Østersjøen – og droner som kan ha kommet på avveie.
- Nato sier de svarer rolig og proporsjonalt, mens baltiske ledere ber om sterkere luftforsvar.
- Flere frykter at krigen trekkes nærmere Nato-landene i nordøst.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
«And now, the end is near»
Frank Sinatras fløyelsmyke stemme på låta «My Way» fylte høyttalerne til radiolyttere i Vilnius onsdag, melder LRT.
Like før hadde luftvernsirener sendt mennesker ned i tilfluktsrom i den litauiske hovedstaden.
Flyplassen stengte. Trafikken stoppet opp. Presidenten og statsministeren ble evakuert.
Kontrasten til popballaden fra slutten av 60-tallet kunne knapt vært større.
Likevel traff kanskje ordene fra Sinatra noe av følelsen som denne uken har lagt seg over Baltikum.
For mens Ukraina trapper opp droneangrep mot russiske mål nær Østersjøen, havner stadig flere droner på avveie.
Nå vokser frykten for at Nato-landene i nordøst trekkes stadig tettere inn i krigen.
Uken som har rystet Baltikum
De siste dagene har dronealarmer gått nærmest i skytteltrafikk over Estland, Latvia og Litauen.
Tirsdag skjøt et Nato-jagerfly ned en drone over Estland. Ifølge landets forsvarsminister Hanno Pevkur var dronen trolig ukrainsk.
Onsdag fløy en ny drone inn i litauisk luftrom. Myndighetene stanset flytrafikken i Vilnius og sendte innbyggerne til tilfluktsrom.
Torsdag meldte både Latvia og Litauen om nye droneobservasjoner. Nato-fly ble igjen sendt på vingene.
De baltiske landene har opplevd lignende hendelser siden 2024. Men omfanget denne uken har skapt en helt annen uro.
Bakgrunnen er Ukrainas stadig mer omfattende langdistanseangrep mot russisk energi- og oljeinfrastruktur nær Østersjøen.
– Disse hendelsene er bivirkninger av Russlands angrepskrig og Ukrainas selvforsvarsinnsats. Dronene hadde enten kommet ut av kurs eller blitt omdirigert, sier Estlands forsvarsdepartement til TV 2.
Flere av dronene antas å ha vært på vei mot mål i Nordvest-Russland, før de mistet kursen eller ble påvirket av russisk signalforstyrrelse og elektronisk krigføring.
Ukraina har beklaget tidligere dronehendelser, og understreket at målet er russiske havner og militære områder.
Nato-sjefen: – Det vi har forberedt oss på
Samtidig som dronealarmen har gått over Baltikum, har Nato-landenes utenriksministre vært samlet i Helsingborg i Sverige denne uken.
Der ble utviklingen i regionen et av de store temaene.
Natos generalsekretær Mark Rutte sa onsdag at alliansens luftforsvar igjen hadde vist at det fungerer, etter at et rumensk F-16-fly skjøt ned dronen over Estland.
– Dette er nøyaktig det vi har planlagt og forberedt oss på. En rolig, besluttsom og proporsjonal respons på disse droneinntrengingene, sa Rutte.
Han la samtidig skylden direkte på Russland.
– Denne ukrainske dronen ville ikke vært der uten Russlands aggresjon, sa Nato-sjefen.
Rutte understreket også at Nato vil fortsette å styrke luftforsvaret langs alliansens østflanke.
Romania har for tiden rundt 100 soldater og seks F-16-fly utplassert i Litauen som del av Natos forsterkede luftpatruljering over Baltikum.
– Angår hele Nato-alliansen
Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som deltok på Nato-toppmøtet, følger utviklingen i Baltikum tett.
Han peker på at dronehendelsene denne uken er en direkte følge av krigen Russland fører mot Ukraina.
– Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen angår hele Nato-alliansen, ikke minst våre nære allierte i de baltiske landene, sier Barth Eide til TV 2.
Samtidig understreker han at Norge står bak de baltiske kravene om sterkere beskyttelse langs Natos østflanke.
– Nato har styrket evnen til å overvåke og forsvare alliert luftrom langs østflanken gjennom «Eastern Sentry», sier utenriksministeren.
Han viser også til at Norge allerede bidrar både med jagerfly, luftvern og soldater i regionen.
– Norge bidrar også med fast utplasserte landstyrker i Litauen, sier Barth Eide.
Frykter å havne i kryssilden
Estland, Latvia og Litauen har vært blant Ukrainas tydeligste støttespillere siden Russlands fullskala invasjon i 2022.
Nå beskriver flere analytikere regionen som en stadig mer utsatt frontlinje mellom Russland og Nato.
Seniorstipendiat Justina Budginaite-Froehly i tankesmia Atlantic Council mener Russland nå forsøker å bruke dronehendelsene politisk mot Baltikum og Nato.
Hun peker særlig på at det trolig er ukrainske droner som har blitt forstyrret av Russland.
– Russland forsøker å flytte de politiske kostnadene ved Ukrainas vellykkede dronekampanje bort fra seg selv og over på Natos østflanke, skriver hun i en kommentar hos tankesmia.
Budginaite-Froehly har tidligere jobbet i det litauiske forsvarsdepartementet.
Ifølge Budginaite-Froehly er Russlands mål å skape frykt og usikkerhet i de baltiske landene, og få befolkningen til å stille spørsmål ved støtten til Ukraina.
– Russland vil at baltiske borgere skal spørre seg om støtten til Ukraina nå bringer krigen inn i deres eget luftrom, skriver hun.
Hun mener samtidig at Nato-landene må unngå å havne i en defensiv rolle der dronehendelsene får overskygge det større bildet.
– Ukraina har full rett til å angripe legitime militære mål inne i Russland. Kreml kan ikke få behandle sitt eget oljeeksportsystem som urørlig samtidig som de angriper ukrainske byer uten konsekvenser, skriver hun.
Russland kommer med anklager
Særlig hendelsene i Litauen vekker oppsikt.
I motsetning til Estland og Latvia, grenser ikke Litauen direkte til Russland, bortsett fra den russiske eksklaven Kaliningrad.
Droner som kommer østfra, må derfor fly gjennom Belarus før de når litauisk luftrom.
Samtidig anklager Russland de baltiske landene for å la Ukraina bruke deres luftrom til angrep mot russiske mål.
Det avviser både Ukraina, Estland, Latvia og Litauen.
Estlands utenriksdepartement beskrev torsdag de russiske påstandene som «falske anklager, trusler og bevisste provokasjoner».
– Det finnes ingen umiddelbar militær trussel mot Estland. Samtidig tar den estiske staten situasjonen på alvor og er forberedt på å svare på eventuelle nye hendelser, sier Estlands forsvarsdepartement til TV 2.
Krever sterkere Nato-respons
Sent torsdag kveld kom en felles uttalelse fra presidentene i Estland, Latvia og Litauen.
– Vi fordømmer sterkt slike krenkelser og avviser kategorisk desinformasjonskampanjen som Den russiske føderasjonen fører mot våre land, heter det i uttalelsen.
Der ba de også Nato om å styrke luftforsvaret over Baltikum, og gjøre dagens luftpatruljering om til et langt bredere luftforsvarsoppdrag.
– Vi bekrefter på nytt vår tillit til Nato, vårt kollektive forsvar og den transatlantiske enheten, sier de.
Landene ønsker blant annet flere systemer mot droner og sterkere alliert tilstedeværelse på Natos østflanke.
Samtidig fastholder de fordømmelsen av Russlands invasjonskrig i Ukraina.
Estlands forsvarsdepartement sier til TV 2 at de er forpliktet til å støtte Ukraina, men at det er en spesiell situasjon for hele kontinentet.
– Vi må erkjenne at vi har gått inn i en tid der hele Europa må være på vakt.
English (US)