Drømme­landet

4 hours ago 4



Da den nå 49 år gamle Lukasz var i tyveårene, ville han ut i verden.

Men når VG treffer han bak en tallerken med meze på en fortausrestaurant i Warzsawa, er det ingen andre steder han heller ville vært.

Bilde av LukaszLukasz

Beboer i Warsawa

– Jeg pleide å bo i Paris, men Warszawa er langt bedre, jeg vil si det er nå blant de aller beste byene å bo i i Europa. Jeg elsker å bo her, sier Lukasz til VG.

Vi skal ikke mer enn 10–15 år tilbake i tid før flyplassene i polske storbyer var fulle av unge mennesker med enveisbillett vestover.

Arbeidsledigheten var på 12 prosent. Og blant dem som hadde arbeid, var det mange som opplevde at lønna knapt strakk til.

Den gangen ville få ha trodd på de økonomiske spådommene om Polen som Verdensbanken har kommet med de siste to årene:

Allerede i 2023 advarte Keir Starmer, som kort etter ble statsminister i Storbritannia, mot at britisk økonomi kan bli forbigått av Polen innen 2030.

For mange, særlig dem som husker tiden bak jernteppet, kan dette virke nesten uvirkelig.

Polen er nå i ferd med å passere Japan i inntektsnivå per person, ifølge Verdensbanken.

Arbeidsledigheten er nå helt nede på 3 prosent.

– Det er alltid jobb å få. Og det er godt betalt, sier Robert Kozinski (60) til VG.

BNP per innbygger i Polen har økt nesten uten avbrudd i over tre tiår. Det var 3,1 ganger så høyt i 2024 som i 1995. Til sammenligning var det 1,5 for EU som helhet.

– Jeg er shopaholiker, flirer 15-åringen Vanessa, som er med moren Justina på shopping.

– Dette er som en drøm.

Også transportsektoren går nå på skinner i Polen. Nå er polske tog mer punktlige enn tyske:

– Det er blitt en veldig effektiv måte å reise på. Jeg er stolt over togene våre! sier Anna Brelicka.

Barnefamilier har også fått det bedre. I ti år har polske foreldre mottatt en raus barnetrygd, som nå er 2200 kroner per barn i måneden:

– Pengene vi får inn hver måned setter vi rett på en konto til barna. Så har de til egenandelen de trenger for å komme seg inn på boligmarkedet, sier mamma Paulina.

Det er et godt liv som tilbys i den polske hovedstaden, forsikrer Lukasz på fortausrestauranten oss.

– Vi har en ordentlig god livskvalitet her. Byen er stor, men ikke for stor. Den er grønn, kollektivtilbudet er godt, og du kommer til flyplassen på 10 minutter fra sentrum, forteller han fornøyd.

På toppen av alt dette er Polen blitt en militær stormakt.

De er nå det landet i Europa som bruker mest av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar.

Mer enn 4,1 prosent av Polens BNP går til forsvar, og de har som mål å nå fem prosent i 2026.

Polen har hatt en voldsom vekst etter slutten av den kalde krigen, sier professor ved Stabsskolen Håkon Lunde Saxi.

– I antall aktive tjenestegjørende soldater er det polske forsvaret nå det tredje største i Nato. Og de har planer om å nå 300 000. Det har gjort dem til et av Nato-Europas viktigste militærmakter.

Særlig etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina, har Polens innsats blitt avgjørende for å skape et troverdig forsvar i regionen, og for å knytte sammen landene rundt seg.

– Uten Polen finnes det ikke noe forsvar av Natos østflanke, sier rådgiver i den polske frivillige organisasjonen Civil defence, Marek Budzisz, til VG.

Polens eksplosive vekst har ikke skjedd i et vakum.

Landets økonomiske suksess de siste to tiårene er tett knyttet til medlemskapet i EU og de betydelige midlene landet har mottatt derfra.

For siden Polen ble medlem av EU i 2004, har landet vært den største netto mottakeren av EU-midler.

Mellom 2004 og 2023 fikk Polen rundt 168 milliarder euro mer ut av EU enn de selv betalte inn.

På bygninger, byggeplasser, veier, museer og gårder i hele Polen henger plaketter med «Muliggjort ved hjelp av midler fra EU».

Men nå har det spredd seg en ny usikkerhet i Polen:

Mannen som den 1. juni gikk av med en knepen seier i Polens presidentvalg, er høyrenasjonalist og EU-skeptiker.

Karol Nawrocki (42) er støttet av det sterkt verdikonservative partiet PIS, og mener at forholdet til USA og Nato er langt viktigere enn til EU.

Nawrocki ble stemt frem av de som føler seg forbigått av Polens enorme vekst, og fremmedgjort av liberale europeiske verdier.

Selv om presidenten har begrenset makt i Polen, kan han legge ned veto mot det EU-vennlige parlamentets vedtak.

Bilde av Donald TuskDonald Tusk

Polens statsminister

Nå har Polens statsminister, den EU-vennlige Donald Tusk, sagt han vil stille kabinettspørsmål den 11.juni. Virkelige utfordringer kan det bli dersom Nawrocki klarer å velte Tusks skjøre koalisjon, og EU-skeptiske høyrenasjonalister igjen får flertall i parlamentet.

Verdisynet deres er et veldig annet enn i de vesteuropeiske landene i EU og Nato, sier professor ved Stabsskolen, Håkon Lunde Saxi til VG.

– Det blir vanskelig for mer tradisjonelle regjeringer i Europa å samarbeide med en sånn type regjering i Polen, hvis den skulle komme tilbake og få makten.

EU-skeptiske makthavere til tross - professor Saxi tror likevel at noe så enkelt som skiltene som minner folk om EU-støtte til prosjekter, kan være det som sikrer at Polen forblir godt forankret i det som for dem har vært en innbringende europeisk union.

– Det var en genistrek av Europakommisjonen å stille krav om plakettene. Folk blir bevisste på det.

Han mener dette bidrar til at den polske støtten til medlemskapet i EU er blant de høyeste i Europa.

– Det tror jeg er fordi de skjønner at dette har vært veldig gunstig for dem.

Tips oss

Bilde av Nora Thorp Bjørnstad

Journalist

Utenriksjournalist. Tidligere Europastringer. Har bodd og jobbet i Russland, Frankrike og Tyskland.

Bilde av Gøran Bohlin (foto)

Journalist

Fotograf og bildesjef i VG.

Read Entire Article