Dro Netanyahu med seg Trump inn i krigen?

Da Israels statsminister kjørte opp foran Trumps golfklubb i Mar-a-Lago 29. desember i fjor, hadde han en plan.

Benjamin Netanyahu ville be om USAs velsignelse til å angripe Iran en gang mellom april og juni i 2026. Innen oktober skulle israelerne gå til valg, og Netanyahu lå dårlig an på meningsmålingene.

Statsministeren ville ikke be Trump om å bli med i krigen, han ville bare ha grønt lys, ifølge The New York Times.

Men Trump var ikke særlig interessert i Iran etter møtet med Netanyahu, skrev avisen. Han hadde tross alt gått til valg på «America First» og sagt nei til nye kriger.

Dessuten hadde han allerede hjulpet Netanyahu da USA bombet Irans atomanlegg i 12 dagers krigen i 2025. Han håpet iranerne ikke bygget seg opp militært, siden han ikke ville sende jagerfly mot Iran igjen:

– Det er en 37-timers reise begge veier. Jeg vil ikke kaste bort så mye drivstoff, sa Trump til pressen etter møtet.

Trump var dessuten opptatt på annet hold.

Spesialstyrker på vei

Han var i ferd med å iverksette en stor plan. I ly av nattemørket 3. januar gav presidenten ordre om å kidnappe og avsette Venezuelanske presidenten Nicolás Maduro.

For Donald Trump ble operasjonen en stor suksess. Etter et par timer satt Maduro bak lås og slå i et fengsel i New York.

Les også: : – Det som skjer, er absurd

• Les også: Slik forklarer forskarane kvifor USA angreip Venezuela

Trump hadde satt inn en ny leder i hans sted: Visepresident Delsi Rodriguez.

– Jeg har aldri sett noe lignende. Hurtigheten, volden. Det var som et TV-show, sa presidenten begeistret til Fox News etter å ha fulgt angrepet på direkten.

– Etter inngripenen i Venezuela mente Trump at han hadde funnet en ny suksessformel, nemlig at han kan oppnå historiske bragder utenriks med kun kortvarig luft- og sjøkrig, sier Hilmar Mjelde.

Maduro-pågripelsen spilte en avgjørende rolle for Trumps videre beslutninger, mener han.

– For amerikanske presidenter har nemlig en tendens til å bli overmodige i sin andre periode.

Netanyahu banker på døren igjen

Onsdag 11. februar kom Benjamin Netanyahu på et nytt besøk. Nå møtte han en annen Trump, svært fornøyd med det han hadde oppnådd i Venezuela, skriver den amerikanske allmennkringkasteren PBS.

Samtidig hadde titusenvis av opprørte og fortvilede iranere tatt til gatene igjen.

Nå protesterte iranere mot en økonomi i fritt fall og regimets økonomiske vanstyre. Et regime under press slo ned demonstrasjonene med våpen.

Israels statsminister fulgte nøye med.

I flere tiår har Netanyahu drømt om å angripe Iran og helst se regimet falle. Til nå hadde de tidligere presidentene i Det hvite hus sagt blankt nei. Men med Trump hadde han langt friere hender.

Han spilte på Trumps instinkter.

– Du kan gjøre noe ingen andre amerikanske presidenten har gjort før deg. Du kan gjøre noe verken Biden eller Obama våget å gjøre. Du kan gå inn i historien som den modige presidenten som sørget for at Iran ikke fikk atombomber og som rev ned det grufulle iranske regimet.

Dette har Netanyahu sagt til Trump, ifølge den israelske sikkerhetsanalytikeren og New York Times-journalist Ronen Bergman til The Daily. Bergman mener at Netanyahu også minnet Trump om at Iran sendte en mann for å ta livet av ham i 2024, skriver den amerikanske nyhetskanalen CBS.

Dette var også personlig.

Donald Trump var i bevegelse.

Forsøk på diplomati

I flere måneder hadde Trumps utsending og golfkamerat Steve Witkoff deltatt i forhandlinger med sin iranske motpart utenriksminister Abbas Araghchi.

Med Oman som mellommann, var målet å få en ny atomavtale på diplomatisk vis. Den skulle erstatte den forrige avtalen fra 2015 som Trump rev i stykker i 2018.

Ifølge avtalen skulle Iran love å ikke utvikle atomvåpen, mot at USA skulle heve de økonomiske sanksjonene mot den islamske republikken.

Benjamin Netanyahu mente at Trump ikke måtte la seg forstyrre av disse forhandlingene.

Israels lengesittende statsminister har alltid vært en sterk motstander av atomavtalen. Han er dessuten en mester i å overtale amerikanske politikere.

Det er Hilmar Mjelde enig i.

– Ikke minst brukte Netanyahu et argument som alltid fungerer på Trump, at han kan overgå sine forgjengere. Trump er veldig opptatt av å være bedre enn spesielt Barack Obama og Joe Biden.

– Netanyahu har i over lang tid argumentert med at Iran fortsatt var en trussel, også mot Trump personlig. Og det stemmer at Iran forsøkte å drepe Trump i 2024.

«Hjelp er på vei»

Noe skjedde mellom Netanyahu og Trump 11. februar, for to dager etter møtet henvendte Trump seg direkte til iranerne.

«Iranske patrioter, FORTSETT Å PROTESTERE – TA OVER INSTITUSJONENE DERES!!!» Hjelp er på vei, skrev han på Truth Social.

– Opptøyene i Iran og Venezuela-suksessen skapte et handlingsrom der Netanyahus argumenter begynte å virke på Trump på en helt annen måte, tror Mjelde.

Samtidig i Genève:

Iran og Oman var fornøyd med fremgangen i forhandlingene og så frem til at samtalene skulle fortsette i Wien.

Men nå hadde Trump mistet tålmodigheten.

18. februar, ti dager før USA og Israels angrep, samlet Trumps sin innerste krets.

Presidenten var åpen for å angripe om ikke Iran gav opp anrikingen av uran i forhandlingene.

Han fikk støtte fra flere, blant dem visepresident J.D. Vance.

I kretsen så man for seg å erstatte ayatolla Khamenei med en annen ayatolla. Altså ikke en regimeendring, ifølge New York Times som har snakket med flere anonyme kilder tett på prosessen.

Noen så for seg at et internt opprør ville kunne felle regimet, et scenario amerikanske etterretningsfolk mente var usannsynlig.

De snakket også om et tredje scenario: At mer pragmatiske krefter innen Revolusjonsgarden ville ta makten.

Men ville de i det hele tatt samarbeide med USA?

En som advarte Trump mot å angripe med Israel var TV-personligheten Tucker Carlson. Tre ganger møtte Carlson opp i Det hvite hus for å snakke presidenten fra dette, forteller han.

Carlson er en kjent skikkelse i MAGA-bevegelsen, som har kritisert presidenten for å la seg presse av Israel og ikke sette «America First», skriver den britiske avisen The Guardian.

Også demokratiske politikere som ble involvert i planene, mente at Trump- administrasjonen lot Netanyahu diktere USAs utenrikspolitikk.

Men nå hadde Trump bestemt seg.

«La oss gjøre det»

– Mot slutten av forhandlingene innså jeg at disse karene ikke kom til å komme frem til noe. Jeg sa: La oss bare gjøre det.

Fra sitt sete om bord på Air Force One fredag 27. februar gav Trump ordre om å gå til krig.

– Operasjon «Epic Fury» er godkjent. Ingen avbrytelser. Lykke til, lød ordren, ifølge den amerikanske nyhetskanalen ABC.

Angrepet skulle begynne med å ta livet av øverste leder ayatolla Ali Khamenei.

USA hadde aldri vurdert å angripe Iran om det ikke var for Israel. Det bekreftet utenriksminister Marco Rubio.

Han sa:

– USA fattet beslutningen etter at Israel sa de kom til å angripe Iran. Iran hadde utpekt amerikanske mål som gjengjeldelsesangrep for israelske angrep.

Derfor, sa Rubio, måtte USA angripe Iran først.

Les også: Derfor har ingen amerikansk president gjort dette før
Les også: Satser på den amerikanske drømmen om å knuse erkefienden

«MAGA er meg»

Etter Venezuela-operasjonen, så Donald Trump hvilken enorm makt han sitter på.

– Trump bruker overveldende amerikansk militærmakt, men i form av enkeltstående eller i alle fall kortvarige angrep. Jeg kaller det «One and done»-doktrinen, sier Mjelde

Ser det ut som om Trump lar seg lede av Israels statsminister?

– Man hører det fra internett-høyre og folk som Tucker Carlson. Men som Trump helt korrekt selv sier, «MAGA er meg». Det store flertallet av Trump-tilhengerne er for det Trump er for.

Mjelde er ikke enig i at Donald Trump lar seg styre av Benjamin Netanyahu.

– Jeg advarer mot å tro at det var Netanyahu som styrte Trump her. Donald Trump tok selv beslutningen om å involvere USA. Dette har vært en nøye koordinert krig mellom to likeverdige parter.

Les også: Går USA virkelig til krig på presidentens magefølelse?

Kan skade Trump

Denne krigen kan også ramme Trump selv, mener Henrik Heldahl, fra podkasten Amerikansk politikk og journalist i Nettavisen.

– Dersom krigen går dårlig for USA, vil det svekke Israels omdømme ytterligere i USA. Synet på Israel er delt mellom generasjonene, og Israel er blitt svært upopulær blant folk under 40 år.

– Derfor kan uttalelsene til Marco Rubio, om at Israel var en pådriver for å få USA inn i krigen, gjøre Israel enda mer upopulær, om krigen ender dårlig for USA.

USA-ekspert Eirik Løkke mener også at Rubios uttalelse gir et inntrykk av at Trump lot seg lede av Israels statsminister.

– Trump likte jo ikke det Rubio sa. Etter det måtte han gå ut og si at han hadde bestemt dette sjøl. For Trump skal ikke bli kontrollert av noen, det er han som vil kontrollerer andre. Og dette er noe Netanyahu er veldig forsiktig med å bygge opp under: At selvfølgelig er det Trump som bestemmer.

Interessert i mer utenriksstoff? Hør redaksjonens siste podkast: