Drapet på Tina Solberg: Tror ikke drapsmannen kan endre seg

– Det ble mørkt for meg. Jeg tenkte at det er ingen vei tilbake.

– Jeg er lei meg. Det var bare den ene gangen det kunne ha gått så galt.

Slik har Vahid Heydari Mohammadi forklart seg om drapet på sin tidligere samboer, Tina Milena Solberg.

Sammen hadde de to barn. Barna var i huset da deres far kvalte deres mor til døde.

7. januar 2024 ble hun funnet i bagasjerommet på en utbrent bil i Øygarden.

Hverken de rettspsykiatriske sakkyndige eller Hordaland tingrett har trodd på mannens forklaring om at han angrer og at det ikke ville ha skjedd igjen.

De mener han:

• Ikke viser genuin anger og ikke har selvinnsikt.
• Har stor gjentakelsesfare for vold generelt og mot kvinner spesielt.
• Har en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopatiske trekk.

Dette ble sentrale argumenter i dommen fra Hordaland tingrett:

16,5 års forvaring med en minstetid på elleve år, for drap, likskjending og mishandling.

Mens Mohammadi kun erkjente drap og likskjending, fant tingretten det bevist at han mishandlet Tina Solberg både før, under og etter drapet.

Tingretten mener også at han mishandlet barna.

Anket straffen

Mohammadi anket ikke skyldspørsmålet, kun straffen.

Han og forsvarer Nils Christian Nordhus mener diagnosen er feil og at det ikke er noen gjentakelsesfare.

De mener dommen bør være en tidsbestemt fengselsstraff.

Gulating lagmannsrett sa ja til å vurdere straffen og ba de sakkyndige om en utvidet rapport.

Mener behandling ikke nytter

I lagmannsretten sitter både Mohammadi og de etterlatte til Tina Solberg.

Mohammadi følger uttrykksløst med på hva de sakkyndige, psykiater Gunnar Johannessen og psykologspesialist Ida Øverdal Stafsnes, sier om ham.

– I møte med oss fremstår han selvsentrert, selvskrytende, eksternaliserende og bortforklarende, sier psykiater Johannessen.

Sammen med kollega Øverdal gjentar han diagnosen og risikovurderingen. De lander på samme konklusjon som tidligere, men med enda større sikkerhet.

De peker på mangel på anger, empati og forståelse av egne handlinger.

– Han skylder på andre som utløsende faktor for volden han begår.

Johannessen bemerker at det er positivt at mannen i fengsel har spurt om hjelp til sinnemestring, sjalusi og usikkerhet, men tror ikke på endring.

– Vi har ikke kunnskap eller bevis på at personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopati, har nytte av behandling.

– Evnen og viljen til å endres er ikke der.

Utfordrer de sakkyndige

Forsvarer Nils Christian Nordhus kritiserer diagnostiske verktøy som de sakkyndige har brukt.

De sakkyndige mener de har brukt gullstandarden for norsk rettspsykiatri.

– Men vi påpeker at dette er våre vurderinger. Andre kan gjøre andre vurderinger, og retten må gjøre sin vurdering, sier Johannesen.

Nordhus mener det ikke er grunnlag for å hevde at behandling og en lang fengselsdom ikke vil ha effekt, og påpeker at hans klient ikke har sonet tidligere.

Dette synet gjentar Nordhus til NRK.

– Selv om min klient har begått en svært alvorlig forbrytelse, er ikke det grunnlag for å idømme forvaring. En lang fengselsstraff er riktig reaksjon.

Aktor Herrebrøden er uenig.

– Det har ikke fremkommet noe som endrer mitt syn på konklusjonen om at forvaring er nødvendig for å beskytte personer. Borgere generelt og kvinner spesielt.

Nye uttalelser om drapsdagen

Herrebrøden peker på mannens nye uttalelser om drapsdagen.

– Han sier nå at han bestemte seg for å drepe Tina fordi han skjønte at hun faktisk ville gå fra ham, gjengir hun.

Deretter henvender hun seg til de sakkyndige.

– Om det er denne endelige avvisningen som motiverer drapet, kan det ha sammenheng med diagnosene dere mener han har?

– Folk med psykopati kan være snille og fantastiske med sin indre flokk, men hvis noen forsøker å bryte ut kommer de psykopatiske trekkene frem og alvorlige ting kan skje, sier Johannessen.

– Og for personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse, er det situasjoner med stress, uenighet og konflikt som vil kunne utløse reaksjoner, supplerer Stafsnes og legger til:

– Samlivsbrudd eller mistanke om brudd er en velkjent høyrisiko for partnervold.

– Hvor trygt er det?

Tidligere har Kurt Solberg, faren til Tina, fortalt NRK om smerten av å se datteren leve i et forhold preget av vold og trusler, og om hvordan han som far forsøkte å hjelpe og gripe inn.

Solberg har vært tydelig på at han forholder seg til hva rettsvesenet avgjør.

Samtidig spør han:

– Hvor trygt er det om han skal ut i samfunnet igjen? Han har bevist gang på gang at han ikke har empati for andre og at han trenger hjelp.