Drapene i Svelvik

2 hours ago 1

En familie på fire ble funnet skutt etter at en bolig i Svelvik brant ned i desember 2021.
Politiet mener dødsfallene skyldtes drap og selvdrap.
Etter at etterforskningen ble henlagt, sitter de etterlatte igjen med mange spørsmål.

Med nødsentralen på øret banker naboen desperat på dører og vegger. Klokken er rundt halv tre på natten. Det knitrer og knaker fra den overtente eneboligen.

Brannen er på vei opp i andre etasje, forteller naboen til operatøren.

Det er altfor varmt til å ta seg inn. Naboen ringer på, han roper og hoier.

«Jeg skjønner ikke, de må jo våkne av det der», sier han.

En annen nabo knuser glasset i hoveddøren med en snøskuffe – og prøver å få låst opp fra innsiden.

Det er umulig. Det er for varmt.

Brannfolkene kommer. Selv for dem er brannen så kraftig at det er uforsvarlig å ta seg inn.

To voksne og to barn er registrert på adressen. Mannen i familien i huset er selv brannmann.

Hvorfor har de ikke våknet?

I de tidlige morgentimene mandag 6. desember 2021 skal nære familiemedlemmer få en telefon de aldri vil glemme.

Helge Høvik (43), Camilla Førde (42) og deres to felles barn, Isabell (12) og Trym (10), er savnet.

Utpå dagen er det bare etterslukningsarbeid som pågår. Eneboligen er totalt utbrent.

Flere av de nærmeste kommer til branntomten. En av dem er Ida. Siden hun var liten, har hun vært som en ekstrasøster for Camilla.

– Det er nesten så jeg ikke husker hvordan det var å stå der. Det var som om en rullegardin gikk ned, sier 36 år gamle Ida til VG i dag.

I denne saken forteller hun sin historie.

Tre dager etter brannen skal tragedien bli enda mer uforståelig for både henne og familiene.

For det var ikke flammene og røyken som tok liv.

Det var det familiefaren Helge Høvik som gjorde, får de etterlatte høre fra politiet.

Hva skjedde egentlig i hjemmet den natten? Og ikke minst: Hvorfor skjedde det?

Fire og et halvt år etter brannen sitter Ida og flere andre familiemedlemmer igjen med en rekke spørsmål.

Kunne politiet ha gjort mer for å besvare dem?

– Politiet ønsker jo å gi klare svar, og vi har ikke klart å gi klare svar på hvorfor dette skjedde, sier politiadvokat Odd Kostveit til VG:

– Jeg forstår at det er vanskelig for familien å forholde seg til.

Siden år 2000 er totalt 101 mennesker blitt drept av en person som tok livet sitt etter drapet.

Det tilsvarer drøyt ett av ti drap som begås i Norge.

VG har kartlagt alle slike drapssaker i tidsperioden 2013–2023. VG har fått innvilget innsyn i politiets etterforskning i samtlige saker.

Drapene i Svelvik er en av dem.

TV 2 har tidligere omtalt saken og hatt innsyn i politiets etterforskning.

Etterforskerne finner ut at barna sannsynligvis befant seg på sine soverom i andre etasje da de døde.

Helge Høvik ble funnet i kjelleren.

I starten etterforsker politiet saken som husbrann. I dagene etter brannen har etterforskerne ingen hypotese om at det kan dreie seg om drap.

Men da familien blir obdusert, tar etterforskningen en sjokkerende retning:

Alle fire har skuddskader.

Den hvite eneboligen lå vakkert til med lysthus og en stor eplehage.

Familien Førde/Høvik flyttet inn her i 2018.

De siste tre årene var det gjort mye arbeid på huset. Blant annet bygde familien en stor terrasse med jacuzzi.

Fra terrassen gikk det en bred trapp ned til hagen, der de kunne sitte på trappetrinnene og se utover fjorden.

I 2020 stengte Norge ned. Pandemien gjorde at ekstrasøster Ida så mye mindre til Camilla og familien enn hun pleide.

Sommeren 2021 hadde smittetallene endelig sunket så mye at Helge og Camilla kunne samle venner og familie for å feire datteren Isabells tolvårsdag.

– Huset var blitt så fint. Jeg husker Camilla stolt sto i døren til drivhuset og ropte: «Ida, kom og se på agurkene mine!»

Men da sommeren var over, begrenset pandemien igjen kontakten.

– Jeg tror kanskje vi så hverandre fysisk en eller to ganger den høsten. Men Camilla og jeg hadde daglig kontakt på Snapchat, forteller Ida.

Hun var bare rundt ett år gammel da hun kom inn i familien Førde.

Camillas mor var dagmamma, og Ida trengte et sted å være på dagtid mens moren var på jobb. Etter hvert var hun der så mye at det føltes som hennes andre hjem.

Så lenge Ida kan huske, har hun kalt Camillas foreldre for «tante» og «onkel». I Cecilie og Camilla, åtte og ni år eldre enn henne, fikk Ida to ekstrasøstre.

Camillas nærmeste familie har godkjent at Ida forteller sin historie. Helge Høviks familie er orientert om publiseringen.

Camilla var et følelsesmenneske, beskriver Ida. Hun ga lange, varme klemmer. Som familiens store organisator tok hun gjerne plass som festens morsomme midtpunkt.

Hun kunne kjefte, men var aldri langsint.

– Hun var tydelig. Jeg trengte ikke lure på hva hun mente om noe som helst.

Ida husker godt første gang hun møtte Helge Høvik.

En dag i storefri i åttende klasse lurte hun seg bort til Maxi-senteret i Drammen – der Camilla jobbet i matbutikken.

Ida kjøpte en skillingsbolle og en brus, før hun så Camilla stå og snakke med en mann hun aldri hadde sett før.

– Hun sa det bare litt sånn casual, egentlig: «Dette er Helge, kjæresten min».

Idas førsteinntrykk av Helge var at han var en rolig person.

– Camilla var litt sånn: «Her kommer jeg!». Helge var motsetningen til det, på en måte.

Etter hvert flyttet de to sammen i en gammel bygård like ved Idas skole.

– Helge ble som en storebror, som beskyttet meg fra det som var vondt og vanskelig på skolen, forteller Ida.

Han hadde lenge hatt en drøm om å bli brannmann og jobbet målrettet for å ta utdannelsen.

Først jobbet han på den lokale brannstasjonen i Svelvik. Etter hvert fikk han full stilling i Drammen brannvesen.

Helge og Camillas barn var etterlengtede – og kom med to års mellomrom.

Først en jente i 2009, deretter en gutt.

Isabell og Trym. De to var som natt og dag, beskriver Ida:

Isabell med sine vakre, karakteristiske krøller og underfundige spørsmål. Som var forsiktig av natur, men som sa ifra om det var noe hun syntes var feil eller urettferdig. Som elsket håndball på grunn av lagfølelsen.

Lillebroren Trym. En rampete skøyer som nesten ikke klarte å sitte stille, forteller Ida.

Som elsket å gjemme seg når det kom folk på besøk, før han hoppet frem for å tulleskremme dem.

Som hadde terrengsykling og biler som sin store interesse. Familiens moroklump.

Som elsket å få klemmer, men nektet å innrømme det.

Under pandemien får Ida selv en datter, som Helge blir fadder til. Den lille jenta elsker brannbamsen Bjørnis fra Barne-TV.

– En tidlig morgen kom Helge hjem til oss før han skulle på vakt – og hadde med seg en masse Bjørnis-effekter han hadde fått tak i, forteller Ida.

Det hun ikke vet, er at dette er den siste gangen hun treffer ham.

To uker før brannen, 22. november 2021, har Ida bursdag.

Hun har en nyhet å dele med Camilla og familien.

Ida og familien skal flytte fra Drammen – og har kjøpt seg hus i Svelvik, der Camilla bor.

– Vi avtalte å snakkes på FaceTime på kvelden. Barna trodde jo at de bare skulle gratulere meg med dagen, men så fortalte jeg om huskjøpet. Isabell trodde først ikke på meg: «Nå lyver du, tante!»

På skjermen bryter det ut full glede. Isabell og Trym snakker i munnen på hverandre om alt det fine de skal gjøre sammen.

– Helge og Camilla var de tryggeste folkene jeg kjente. Helge var så stabil, smart og aktiv. Så beskyttende mot sine egne.

Ida hikster. Forteller hva hun har grublet på i ettertid:

– Var barna redde? Var de våkne? Det er kanskje det som plager meg mest. At de har følt frykt, og at det har vært kaos.

Dagen før den fatale natten er andre søndag i advent.

Helge Høvik har tatt med barna til en familiebursdag på Lee’s China Wok i Svelvik sentrum.

Flere familiemedlemmer sitter rundt bordet. Ingen reagerer på noe unormalt, ifølge politidokumentene.

Camilla er blitt igjen hjemme. Hun mistenker at hun er coronasmittet.

Deretter drar Helge og barna på besøk til et familiemedlem.

Mens barna er ute og aker, snakker Helge og familiemedlemmet om oppussing, strømpriser og løping. Det er ingenting ved ham som tilsier at det er noe galt.

Da Helge drar derfra rundt klokken 19.45, forteller han at han skal hjem og se «Farmen»-finalen sammen med Camilla.

I leiligheten i Drammen er Ida med familien sin, de baker pepperkaker og forbereder jul. I løpet av kvelden mottar hun en snap fra Camilla.

Camilla skriver at hun er i gang med å avlyse alle frisørtimene den påfølgende dagen – siden hun ikke er frisk.

– Det er den siste kontakten jeg hadde med henne, sier Ida.

Noen få timer senere, rundt kvart over fem om morgenen, våkner Ida av et telefonanrop.

Som småbarnsmor må hun ofte opp om nettene. Derfor blir hun irritert og svarer ikke. Hun sjekker ikke hvem som ringer.

Men telefonen gir seg ikke. Etter hvert registrerer Ida at det er Cecilie, Camillas søster, som forsøker å få tak i henne.

Så får hun en melding: «Du må ta telefonen. Det gjelder Camilla.»

Nå setter Ida seg opp i sengen og ringer tilbake.

Cecilie forteller at huset til Camilla og Helge brenner, og at hele familien er savnet.

I dag husker ikke Ida mer fra samtalen, bare lyden av sin egen stemme som roper:

«Nei! Nei!».

Det er glatt på veien fra Drammen til Svelvik. I bilen sitter Ida, hennes samboer, hennes mor og Cecilie. Stillheten er øredøvende.

Klokken blir tolv. Utenfor politisperringene har naboer, venner og familie samlet seg rundt det nesten nedbrente huset.

Brannvesenet pumper fortsatt inn vann.

Folk har lagt ned blomster og tent lys. Noen er for redde for corona til å klemme. Andre tørker hverandres tårer.

– Mange snakket om at en brannmanns hus ikke brenner ned. At det måtte ha vært noe som hadde eksplodert. Eller noe galt med det elektriske anlegget, forteller Ida.

Resten av dagen sitter Ida og Cecilie ved siden av hverandre i en sofa, i egne tanker – apatiske, uten å snakke særlig sammen.

Gjennom årene har Ida vært med på alt av familiemarkeringer, barnedåper og feiringer. Da politiet etter to dager kaller inn til pårørendemøte, er det selvsagt at også hun er med.

– Vi stilte masse spørsmål. Hvorfor brant det? Hvor startet brannen? Hvor ble Helge, Camilla, Isabell og Trym funnet? Var det noen utenfra som hadde satt fyr på huset?

Men politiet hadde ikke et eneste svar å gi dem, opplevde Ida.

Til VG sier politiadvokat Odd Kostveit at de fortløpende forsøkte å gi oppdatert informasjon til de etterlatte.

– I den innledende fasen av en etterforskning må vi finne en riktig balanse mellom de etterlattes behov for informasjon og faren for å gi ufullstendige eller unøyaktige opplysninger, sier han.

Neste dag blir begge familiene igjen innkalt til politiet. Ida husker den ekle følelsen hun hadde. Det var noe rart med situasjonen.

«Hva er det som har skjedd på 24 timer som de ikke visste i går?» tenker hun.

Det de får vite, er at etterforskerne har mottatt en foreløpig obduksjonsrapport.

– Politiet mente Trym, Isabell og Camilla var blitt skutt, før Helge tente på huset og tok livet av seg selv.

Rundt langbordet sitter begge sider av familien i dyp sorg.

Det var som å «slippe en bombe inne i et lite rom med masse mennesker som allerede hadde det helt forjævlig», beskriver Ida i dag.

Kroppen reagerte først:

– Det kjentes som om hjertet og lungene, alle organer, liksom stengte seg ned. At jeg frøs fullstendig til is innvendig.

Det neste minnet hun har, er at hun står utenfor politihuset. Hun husker at det snør. Og at spørsmålene er enda flere enn de var dagen før.

Nå skal politiet etterforske saken. Hvilke svar skal familiene få?

Men først skal de inn til avhør. Ingen av dem hadde vært inne til avhør – før nå.

Der blir de fortalt at politiet har siktet Helge Høvik for drap.

– Å ha fått formidlet at Helge sto bak, før vitneavhøret var gjennomført, påvirket avhøret. Og jeg mener også at det har påvirket etterforskningen. Hva som skjedde den natten, er det ingen som vet, mener en annen nærstående VG har snakket med.

VG har spurt politiet om det kan ha påvirket etterforskningen at familiene fikk vite om siktelsen før de ble avhørt.

– Helge Høvik ble siktet tidlig, basert på den informasjonen vi hadde etter funnene på åstedet. Vitner skal gjøres kjent med saken, og ble derfor gjort kjent med at han var siktet, svarer politiadvokat Kostveit.

– Familiemedlemmer har ingen forklaringsplikt, og det skal de også gjøres kjent med før de forklarer seg. Vi har ingen mulighet for å fravike dette som følge av straffeprosessloven, sier han.

Da politiet begynner etterforskningen, er hovedhypotesen at Helge Høvik har skutt og drept samboeren og de to barna sine.

De setter samtidig opp flere teorier om hva som kan ha skjedd med familien:

En av de fire i huset hadde skutt de tre andre, tent på huset og deretter skutt seg selv.
En utenforstående hadde skutt de fire og deretter tent på huset.
At drapene og brannstiftelsen var begått av ulike personer.

Politiet gjør utvendige og innvendige søk rundt det totalskadede huset. Hele andre etasje har falt ned i kjelleren, ifølge etterforskningsdokumentene.

Spesialtrente hunder blir satt inn i søket.

I kjelleren står et våpenskap åpent, med nøkkelen i. En hagle blir funnet ved siden av Helge Høvik. Den er lovlig registrert på ham.

Rettsmedisinerne avdekker også at Høvik hadde rundt 1,7 i promille da han døde.

Etterforskerne finner ut at brannen mest sannsynlig er påsatt med åpen ild – trolig i stuen.

Dører og vinduer skal ha vært lukket da flammene ble oppdaget. Men to små luftevinduer kan ha stått åpne like ved der brannen ble startet, står det videre.

For at en brann skal utvikle seg, trenger den oksygen. Som brannmann var Høvik «godt kjent med brannutvikling. Det kan forklare at de to luftevinduene eventuelt var åpne», skriver politiet da saken henlegges.

Politiet finner ingenting som tilsier at noen utenforstående har hatt motiv for å skade familien. Det er ikke spor av innbrudd i huset.

Bare en uke etter brannen sier politiet til TV 2 at de må vurdere hvor mye de kan prioritere å etterforske en sak som uansett ikke vil havne i retten, siden den antatte gjerningspersonen er død.

Fem dager senere går politiet ut og forteller at etterforskningen trappes ned.

– Vi kan ikke peke på en årsak til hvorfor dette har skjedd og tror ikke vi klarer å finne et sikkert svar, sier politiadvokat Odd Kostveit til mediene da.

I materialet politiet har hentet inn, er det ingenting som tyder på et økonomisk motiv – eller at Helge og Camilla har hatt samlivsproblemer.

Er det likevel opplysninger politiet ikke har forsøkt å belyse i etterforskningen?

VGs kartlegging av drap og selvdrap viser at det er store variasjoner i sakene knyttet til hvilke opplysninger politiet henter inn om økonomi, helse og digitale spor.

I de fleste av de 16 sakene VG har gjennomgått, har politiet innhentet helseopplysninger – med noen få unntak. Ett av unntakene er denne saken.

Etterforskerne har avhørt kolleger, nærmeste naboer og familie. Men de har ikke innhentet helseopplysninger om hverken Helge Høvik eller de andre familiemedlemmene.

Da Riksadvokaten henlegger etterforskningen i mai 2022, skriver han:

«For ordens skyld, og uten at Riksadvokaten ser grunn til å beordre ytterligere etterforskning slik denne saken ligger an, bemerkes det at det regelmessig i saker av denne karakter bør søkes innhentet helsejournaler».

I dag sier Riksadvokaten, ved statsadvokat Tone Aase, at dette er særlig aktuelt når den mistenkte gjerningspersonen er død og dermed ikke kan forklare seg.

– Slik informasjon vil etter omstendighetene kunne bidra til å avklare hendelsesforløpet og eventuelt motiv.

Hun sier også at politiet kan få tilgang til slike opplysninger på tross av taushetsplikt med hjemmel i helsepersonelloven.

For Ida er det uforståelig at politiet ikke gjorde undersøkelser knyttet til helsejournalene.

VG har spurt politiet om hvorfor ikke helsehistorikken i familien ble undersøkt grundigere.

Terskelen for å innhente helseopplysninger om ofre i drapssaker er høy, svarer politiadvokat Odd Kostveit.

Når det gjelder Helge Høvik, begrunner han det med at slike opplysninger normalt er beskyttet av lovfestet taushetsplikt. Det er opp til den enkelte lege om slike opplysninger kan gis ut, sier han.

– I denne saken var det ingen indikasjoner på psykisk uhelse hos noen i familien, og derfor gjorde vi det ikke. Riksadvokaten har påpekt at det generelt bør vurderes, men samtidig sagt at det ikke er grunnlag for å gjøre det nå i denne saken.

– Man kan godt si at det burde vært gjort, men jeg tror heller ikke det ville gitt oss noe klart svar.

– Kan du si litt om hvorfor du tenker det?

– Det forutsetter jo at personen faktisk har fortalt legen om forhold som kunne motivert en slik handling. Dette er en ekstrem handling som er vanskelig å forklare uansett.

Både Ida og Camillas familie har reagert på at politiet heller ikke forsøkte å kartlegge hva familien hadde søkt på før brannen – blant annet på Google. TV 2 har tidligere omtalt dette.

Ifølge etterforskningsdokumentene ble det bare funnet rester av digitale enheter i brannruinene.

Etterforskerne innhentet opplysninger om utgående og innkommende telefonanrop, meldinger og e-poster fra både Helge og Camilla – uten å finne noe som har relevans for saken.

I dag tror Ida oppriktig at de ville fått flere svar dersom politiet hadde undersøkt hvilke nettsøk familien hadde gjort. At informasjonen kunne ha gitt et bedre bilde av hva som skjedde.

– Dere innhentet informasjon om teledata og anropshistorikk, men ikke søk på Internett. Kan du forklare bakgrunnen for dette? Hva slags informasjon kan politiet ha gått glipp av her?

– Alle elektroniske enheter brant opp. Det var derfor ikke mulig å sikre innholdet på disse. Vi har ikke forsøkt å rekonstruere familiens nettkontoer, som ville vært en forutsetning for å finne søkehistorikk, svarer politiadvokat Kostveit.

– Etterforskningen har utelukket andre hypoteser, og netthistorikk ville ikke ha påvirket dette.

Å rekonstruere e-poster, sosiale medier og annen digital kommunikasjon er dessuten en tidkrevende og omfattende prosess, understreker han, hvor man som regel kun oppnår bruddstykker av informasjon.

– Ville dere gjort mer dersom den antatte gjerningspersonen hadde vært i live og saken skulle for retten?

– Ja, det har en viss betydning. Etterforskning handler jo om å danne grunnlag for en eventuell rettssak, og her ville det aldri bli noen rettssak.

– Når den antatte gjerningspersonen er død, er det større begrensninger på hva vi bør eller skal gjøre. Det kunne kanskje gjort at vi hadde gjennomført enda flere undersøkelser, selv om resultatene ville vært usikre.

Formålet med etterforskningen er annerledes når en mistenkt gjerningsperson er død, sier statsadvokat Tone Aase hos Riksadvokaten til VG.

Siden saken ikke skal føres for retten, kan det i utgangspunktet tilsi at etterforskningen blir noe mindre omfattende enn i tilfeller der en person skal tiltales for drap. Men Aase understreker:

– Når det er mistanke om at noen er drept, er det uansett svært viktig at politiet finner ut hva som har skjedd. Det er en forutsetning for at politiet med sikkerhet skal kunne fastslå at det ikke er andre gjerningspersoner som står bak.

Politiadvokat Odd Kostveit sier at politiet ikke har klart å finne et motiv for drapene.

– Dette var en tragisk hendelse som berørte mange i et lite lokalsamfunn, sier han til VG.

Politietterforskningens konklusjon om at det dreide seg om drap og selvdrap, og at saken skulle henlegges fordi gjerningsmannen er død, har Statsadvokaten og Riksadvokaten vært enige i, legger han til.

– Vi kan konkludere med hvordan drapene har skjedd. Alle personene er døde som følge av skudd. Brannen er påtent innenfra, altså er det ingen utenfor huset som har tent på. Men vi har dessverre ikke klart å finne noe svar på hvorfor.

– Hvordan kan politiet være helt sikre på at det ikke er noen annen gjerningsperson enn Helge Høvik i denne saken?

– Denne etterforskningen har vært ganske omfattende knyttet til både tekniske spor på stedet og vitneobservasjoner. Det er ingen tegn til at noen utenfor familien har vært involvert her. Det er ingen grunn til å tro at det finnes en ukjent gjerningsperson.

– Derfor er politiet ganske sikre på at dette er drap og selvdrap, i den forstand at gjerningspersonen har drept de andre og tatt sitt eget liv, og at brannen ble påtent i den forbindelse.

I Svelvik er tomten nesten gjengrodd av gress og planter.

Stille tørker Ida bort tårene.

Hun kikker ned i ruinene av huset hun har gått inn og ut av så mange ganger.

Det eneste som vitner om familiehjemmet som en gang sto her, er rester av grunnmuren – som utgjorde kjelleren.

– Det er tungt og vondt, og det er mange minner – som jeg er kjempeglad for at jeg har. Men det er også en stor påminnelse om det som kunne ha blitt, men som aldri kan bli.

Den første tiden etter drapene prøver Ida å holde sorgen og savnet på avstand ved å vie all tid til jobben sin og barnet sitt.

Men i starten av 2023 er kroppen hennes så full av angst at hun hverken klarer å jobbe eller sove. Hun blir innlagt på Modum Bad, en behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser. Her bor hun i åtte uker.

– Jeg tror ikke jeg ville ha blitt meg selv igjen hvis ikke jeg hadde dratt dit. Det ble redningen.

På branntomten står lysthuset og den hvite garasjen igjen. Flammene nådde aldri hit.

Ida ser mot garasjeveggen. Gjennom villniset av gress og ugress strekker en høyreist og grønn rosebusk seg oppover veggen.

Busken var det en gang Camilla som plantet.

– Nå ble jeg rørt. Jeg kan ikke huske å ha sett roser på denne busken siden sommeren 2021, sier Ida.

Nå har de blomstret på nytt.