Dramatiske følger av meningsløs krig

Verden kan være på vei inn i en dyp energikrise. Det er den dystre fremskrivningen i en fersk analyse fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Ifølge DN advarte IEAs administrerende direktør, Fatih Birol, nylig om at energimarkedet kan gå inn i en definert «rød sone» i juli eller august. Det som eventuelt kan forhindre en slik utvikling, er en rask normalisering av skipstrafikken i Hormuz-stredet.

Det er det i skrivende stund lite som tyder på. Tvert imot. Mer enn hundre dager etter at krigen startet, kommer svært motstridende signaler fra mannen som startet den. Donald Trump veksler mellom å antyde en snarlig fredsavtale og trusler om og faktisk bruk av militær makt mot Iran. Det siste døgnet har igjen partene angrepet hverandre.

Hittil er det ingenting som tyder på at Iran lar seg skremme til å inngå en avtale på USAs premisser. I stedet øker frykten for store konsekvenser på energisektoren til sommeren, som er den store reisesesongen i Europa og USA.

Investeringsbanken Goldman Sachs har i det siste advart om at globale oljelagre nå tømmes i rekordtempo. Banken anslår at de kjente lagrene av råolje og oljeprodukter i mai falt med 8,7 millioner fat per dag. Det er nesten dobbelt så raskt som gjennomsnittet siden krigen startet.

En av konsekvensene av denne krisen er ifølge nevnte bank at Europas import av flydrivstoff er redusert med 60 prosent. Det har allerede gitt seg utslag i en rekke kanselleringer av flyruter. Hvilke andre konkrete konsekvenser krisen kan få for vårt kontinent, og vårt land, er usikkert. Men andre og fattigere deler av verden er allerede svært hardt rammet. Blant annet gjennom mindre tilgang og svært høye priser på kunstgjødsel. Med de konsekvensene dette får for matvaresituasjonen.

Alt dette skyldes en krig der målene fra starten av var forvirrende. Og der et av de viktigste målene etter hvert har blitt å gjenåpne Hormuz-stredet.

Som var åpent og velfungerende før Trump startet sin meningsløse krig.