Donald Trumps handelskrig kan tvinge norske politikere til å prioritere hva staten skal bruke penger på

KOMMENTAR: Donald Trumps handelskrig kan tvinge norske politikere til å prioritere hva staten skal bruke penger på.

Donald Trumps politikk kan føre til et markant fall i Oljefondets verdi. Da må politikere, som finansminister Jens Stoltenberg, prioritere pengebruken mye hardere framover. Foto: Evan Vucci / AP

I skrivende stund er verdien på Oljefondet rett over 18.000 milliarder kroner. Det er jo utrolig mye penger, men det er faktisk hele 2000 milliarder kroner mindre enn i desember, da fondet passerte 20.000 milliarder kroner.

Oljefondet har på kort tid gått ned i verdi tilsvarende to statsbudsjetter på grunn av fallet i aksjemarkedene utløst av Donald Trumps tollvarsler.

«Konsekvensene kan være lavere vekst, forstyrrelser i leveransekjeder og mulig høyere prisstigning,» sa Oljefond-sjef Nicolai Tangen til NRK.

Opp og ned

Da Trump ble innsatt som president i USA i januar sa Tangen at han trodde Trump ville få mer fart på den amerikanske økonomien, og at det ville være positivt for Oljefondet. Da var også amerikanske bedriftsledere optimistiske, fordi den nye presidenten hadde lovet å deregulere økonomien og senke skattene.

Men det var før Trump i forrige uke introduserte sin plan om å innføre toll på varer fra alle verdens land.

«Vi må være forberedt på at tiden framover kan bli krevende. Vi har stresstester som viser at fondet kan falle 40 prosent i verdi i et scenario med en mer fragmentert verden,» sa Tangen denne uken. I kroner utgjør dette over 7000 milliarder kroner.

Tangen har i flere år advart mot å tro at ting går inn i himmelen, og at verdien av Oljefondet ville gå ned etter hvert. Nå kan det hende at den tiden er kommet.

Amerikanske aksjer

Per 31. desember 2024 var 71,4 prosent av fondet var investert i aksjer. Det er en regel for Oljefondet at 70 prosent av investeringene skal være i aksjer.

Ved utgangen av 2024 var over 50 prosent av fondets portefølje plassert i USA. Oljefondet hadde nesten 8200 milliarder kroner i amerikanske aksjer ved nyttår. Fondets største aksjeposter var i teknologiselskaper som Microsoft, Apple, Nvidia, Google-eier Alphabet og Amazon.inc.

Aksjemarkedet har historisk sett hatt en tendens til å stige over tid. Men denne gangen har flere økonomer sagt at uroen og nedturen kan vare lenge.

Fortellingen om at Trump ser til børsene og ikke liker at de går ned, synes ikke å stemme denne gangen. For det er ikke noe som tyder på at han vil snu og endre på politikken sin. Tilliten til Trumps økonomiske styring er på vei ned.

Både svingningene i aksjemarkedet og uroen i USA betyr veldig mye for Oljefondet, og mye for statsbudsjettet.

Statsbudsjettet

Over 20 prosent av pengene som blir brukt til å finansiere utgifter på statsbudsjettet kommer fra Oljefondet.

I budsjettforliket mellom de daværende regjeringspartiene Ap og Sp og SV for 2025 var oljepengebruken på 466,9 milliarder kroner, en økning på hele 50,4 milliarder fra 2024-budsjettet. Mange av utgiftene på budsjettet var satsinger som permanent økes og må finansieres hvert år.

Politikerne valgte nok en gang å ikke prioritere, for det store Oljefondet har gjort det enkelt for politikerne å bruke mer og mer penger på statsbudsjettet. Det har skjedd i alle år siden 2013.

At oljepengebruken er innenfor handlingsregelen på 2,5 prosent i år, skyldes kun at verdien på fondet var så høy som over 19.000 milliarder kroner da det ble vedtatt.

Regelen innebærer at Stortinget ikke skal bruke mer oljepenger på statsbudsjettet enn det som tilsvarer den årlige avkastningen man ved inngangen kan regne med å få fra fondet. Det legges til grunn en forventet realavkastning på 3 prosent.

Verdifall

Øker verdien av fondet, øker også antall kroner som kan brukes over statsbudsjettet innenfor handlingsregelen. Men faller verdien, faller også antall kroner som kan brukes på statsbudsjettet.

Dersom Oljefondet skulle tape flere milliarder kroner i verdier, vil politikerne være nødt til å prioritere mye hardere. Allerede har uroen i verdenssituasjonen gjort at mer penger i budsjettet går til forsvar. At det blir færre unge som arbeider og flere eldre, kan føre til at statens inntekter blir lavere enn utgiftene.

Når for eksempel Høyre og Frp ønsker å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler, og dette vil koste opp mot 20 milliarder kroner, kan de ikke finansiere det med økte oljepenger. Når SV vil at alle skal få gratis tannhelse, må de ta dette fra et annet sted enn Oljefondet.

«Andre utgifter»

Det er mye snakk om å sette skattelette opp mot velferd, og økte midler til forsvaret opp mot velferd.

Men over 400 milliarder kroner går i år til det som i statsbudsjettet kalles «andre utgifter».

For eksempel får Den norske kirke 2,66 milliarder, og andre tros- og livssynssamfunn 1,25 milliarder.

Og 35 milliarder kroner av årets budsjett er satt av til subsidiering av havvind. Fra 2013 til 2022 har subsidier til ulike særinteresser som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme økt gradvis til over 3 prosent av bruttonasjonalbudsjett (BNP). Kraftkrevende industri skal få 50 milliarder kroner fram til 2030 gjennom den omstridte CO₂-kompensasjonsordningen.

Skal noe av dette prioriteres bort? Kan politikerne kutte i sykelønnsordningen, som koster staten godt over 60 milliarder kroner?

Trump og prioriteringer

I boken «Landet som ble for rikt» skriver samfunnsøkonom og tidligere McKinsey-sjef Martin Bech Holte at norske politikere er satt sjakk matt av oljepengene, og at de ikke klarer å si nei til velgernes ønsker.

Men dersom verdien på Oljefondet synker så mye at det ikke lenger går, innenfor handlingsregelen, å kjøpe seg ut av å velge må politikerne begynne å tenke annerledes. Og en diskusjon om prioriteringer vil tvinge seg fram.

Da kan Donald Trumps handelskrig påvirke ikke bare renten, men også hva politikerne bruker penger på.