Don Vito fikk etseskader av dummy-halsbånd – nå advares hundeeiere

5 hours ago 1



Sommeren 2024 var Trygve Åsvestad og kona på reise da de fikk en melding som bekymret dem.

Konas sønn sendte et bilde av hunden Don Vito og mente at han hadde skåret seg.

– Men jeg skjønte ganske fort at det ikke stemte, sier Åsvestad.

Det som hadde skjedd, var at et batteri i et hjemmelaget dummy-halsbånd hadde sprukket.

Batterisyre hadde rent nedover brystet på hunden og påført den alvorlige etseskader.

– Da jeg skjønte det, ble jeg alvorlig bekymret og kontaktet veterinær, forteller Åsvestad.

Hund fikk brannskader etter bruk av dummy-halsbånd

Slik så Don Vito ut etter uhellet i 2024.

Foto: Privat

Vanlig praksis

Dummy-halsbåndet brukes i forberedelsene til aversjonsdressur, en metode der hunder læres opp til å unngå å jage rein og sau gjennom elektriske støt fra et halsbånd idet den viser interesse for å jage. Målet er å hindre at hunden senere angriper eller jager husdyr eller vilt.

For at hunden ikke skal knytte det elektriske støtet til selve halsbåndet under treningen, må den først venne seg til å bære et tyngre bånd i minst én uke.

En utbredt løsning har vært å feste to store batterier til halsbåndet for å etterligne vekten.

– Dette er noe vi alltid har gjort. Jeg har aldri tenkt tanken på at det kunne være farlig, og jeg har heller ikke hørt noen advare mot det, sier Åsvestad, som har over 20 års erfaring som hundeeier, kursinstruktør og jaktprøvedommer.

Trygve Åsvestad

Trygve Åsvestad på jakttur sammen med Don Vito.

Foto: Privat

Ifølge ham fikk de også høre fra veterinær at dette ikke er et helt ukjent problem.

– Da tenker jeg det er viktig å si fra, så ikke flere opplever det samme.

Grunnen til at advarselen kommer nå, to år etter at Don Vito ble skadet, er at Åsvestad skal ha en ny hund på aversjonsdressurkurs og derfor ble minnet på hva som gikk galt sist.

Knut Sollid, administrativ leder for aversjonsdressur i Tromsø Hundeklubb, sier at hendelsen med Don Vito gjorde et sterkt inntrykk.

– Jeg har drevet med dette i 30 år, og har aldri opplevd dette før, sier han.

Sollid beskriver tilfellet som en stygg sak.

Knut Sollid

Knut Sollid har lang erfaring med aversjonsdressur.

Foto: Privat

Det er også bakgrunnen for at han delte et innlegg om hendelsen i en Facebook-gruppe for fuglehundmiljøet i Tromsø denne uken.

– Vi mener det er viktig å informere om dette, og å advare mot å bruke batterier, sier Sollid.

Tok uker å lege

Det tok fire til seks uker før sårene til Don Vito grodde skikkelig.

– Det er i praksis som et brannsår. Du må rense og behandle over tid, forklarer Åsvestad.

Han understreker at hunden ikke viste tydelige smertereaksjoner som følge av skadene.

– Det jeg var redd for, var om syra kunne gå i blodbanen og skade indre organer, sier hundeeieren.

Trygve Åsvestad

Foto: Privat

Veterinær Lena Krause jobber på AniCura Dyresykehuset Tromsø, og var den som behandlet Don Vito i 2024.

Faren ved denne typen skader er at det ikke alltid er så enkelt å se hvor alvorlig den er i starten, forklarer Krause.

– Det er kanskje først når man barberer bort pelsen at man ser hvor dype skadene er, sier hun.

– Kan det være farlig for hunden?

– Ja, det kan absolutt være farlig. Hunden kan få dypere infeksjoner, og vevet dør på grunn av syren.

Hun har ikke personlig vært borti liknende tilfeller før eller etter Don Vito, men har hørt fra kolleger som har det.

– Det er helt unødvendig at dette skjer, uansett om det er ett eller to eller tre tilfeller. Man kan heller bruke noe annet for å etterligne vekten, sier hun.

Veterinær Marit Wader støtter dette rådet, og ber hundeeiere om å heller bruke produkter som er laget for formålet.

Veterinær i Tromsø. Kvinne i uniform som holder opp en hund.

Veterinær Marit Wader advarer mot å bruke batteri-halsbånd.

Foto: Elena Bulai Løvland / NRK

– Når man lager utstyr selv, er det lett å undervurdere risikoen, sier hun.

Wader bekrefter at skadene kan være alvorlige.

Hun advarer også om at hunder kan få i seg syra, enten selv eller ved at andre hunder slikker på det.

– Da kan det gi skader i munn og svelg også, sier Wader.

Forsvarer metode

Aversjonsdressur er en omdiskutert metode, og har blitt kritisert av dyrevernsorganisasjoner.

Både Åsvestad og Sollid mener kritikken bommer.

– Hunden får et kortvarig støt som gjør vondt der og da, men det kan forhindre langt større lidelse for dyret som potensielt ville blitt angrepet av hunden, sier Sollid.


En hund som løper i snøen mot noen rein.

Knut Sollid mener metoden brukes for å beskytte dyrene.

Foto: Knut Sollid / Knut Sollid

I Norge registreres det hvert år i overkant av 1000 tilfeller der hunder dreper sau eller rein.

– Uten denne treningen kunne tallet vært langt høyere, sier Sollid.

Han understreker at målet med dressuren er å beskytte både husdyr og vilt.

– Spør du reineiere og sauebønder, er de svært positive til dette arbeidet. Mange ønsker at flere hundeeiere benytter seg av tilbudet, sier Sollid.

– Skikkelig lærepenge

I dag er Don Vito helt frisk, men erfaringen har endret hvordan Åsvestad forbereder hunder før aversjonsdressur.

– Det blir aldri batterier rundt halsen på mine hunder igjen. Det er helt sikkert, sier han.

I stedet bruker han nå utstyr som er laget for formålet, blant annet et GPS-halsbånd uten antenne for å oppnå riktig vekt.

Don Vito

I dag er Don Vito frisk og fin, etter batteriuhellet for to år siden.

Foto: Privat

– Dette var en skikkelig lærepenge. Jeg har holdt på med dette i 20–25 år, og likevel ikke tenkt over risikoen, sier Åsvestad.

Han håper historien hans kan spare andre for det han gikk gjennom.

– Ikke gjør som jeg har gjort i god tro i alle år. Finn en annen løsning.

Trygve Åsvestad er gift med regionredaktør i NRK Nord Nina Einem.

Publisert 21.04.2026, kl. 16.16

Read Entire Article