Dømt for oppbevaring av dynamitt – avslørt av tatoveringer

Det hele startet med en trusselsak i Oslo, der en mobiltelefon ble beslaglagt under en ransaking.

Da politiet gikk gjennom telefonen like før jul i fjor, fant de et videoklipp som hadde tidsstempel bare noen dager tidligere – 18. desember.

Ifølge en fersk dom viser videoen noen som filmer fire pølselignende pakker som ligger i en bag. Kun armene til personen er synlig på videoen.

«Pølsene» er merket med «1000 gram» og «Fordyn» – et sprengstoff som brukes til sprengningsarbeid.

Det er også lyd på videoen. Personen, som snakker svensk, forklarer en fremgangsmåte: «Man trycker inn degen i krucka, og sen må man koppla».

Ifølge dommen vises det også det som fremstår som fenghetterfenghetterEn innretning som brukes til å få sprengstoffer til å detonere. og ledninger som brukes til å detonere sprengstoff.

«7 kilo sprengdeig»

Da politiet oppdaget videoen, visste de ikke hvem som hadde filmet den. Noen uker senere – i januar i år – kom politiet over en svensk 25-åring i forbindelse med en annen straffesak.

I møtet med politiet hadde 25-åringen på seg T-skjorte, med synlige tatoveringer på armene.

– Det er noen ganske skarpe politiøyne som har klart å gjenkjenne personen på bakgrunn av det lille man ser av armene på videoen, sier politiadvokat Kristin Feed i Oslo politidistrikt.

Kristin Feed

Politiadvokat

Svensken er tidligere domfelt i to våpensaker i Norge fra 2024 og for narkotikakriminalitet i hjemlandet. Ifølge dommen laget Oslo politidistrikt en trusselvurdering på 25-åringen i desember.

– Det er laget en trusselvurdering på tiltalte som aktør, med fokus på hvilken rolle han har opp mot kriminelle miljøer, sier Feed, som ikke kan gå nærmere inn på innholdet i vurderingen.

Politiadvokaten bekrefter at mannen har kontakt med flere kriminelle i Norge, uten at hun vil spesifisere hvilke miljøer det dreier seg om.

– Har politiet noen formening om hva det angivelige sprengstoffet skulle brukes til?

– Nei, det var heller ikke mulig å finne ut av i ransakingen av mobilen. Det er mye bruk av krypterte apper, og vi har kun bruddstykker av et hendelsesforløp.

På mannens mobiltelefon ble det funnet følgende skjermdump av en meldingskorrespondanse, trolig på Signal, med en bruker ved navn «Straight Drop»:

Foto: Politiet

Der diskuteres det salg av «7 kilo sprengdeig». Ifølge dommen har 25-åringen forklart at sprengdeig er et svensk ord for sprengstoff.

Anket dom

25-åringen nekter straffskyld, men knytter seg til videoen.

I retten hevdet han at videoen var del av et bedrageri, og at han og noen venner pakket inn stearin i originalemballasje for dynamitt for å lure potensielle kjøpere i det kriminelle miljøet.

Han nekter å ha skrevet meldingene fra skjermdumpen, men hevder at det er noe han har fått tilsendt.

Retten fant imidlertid mannens forklaring lite troverdig. Eksperter fra politiets bombegruppe og sprengstoffprodusenten vitnet om at det de så på videoen fremstår som ekte dynamitt. Den ene eksperten mente det var «vel og godt 100 % sikkert» at det var dynamitt i pakken.

Nylig ble 25-åringen dømt til ett års fengsel. Svensken anket dommen, og dermed er den ikke rettskraftig.

Hans forsvarer, advokat Audun Beckstrøm, bekrefter at dommen er anket. Han ønsker ellers ikke å kommentere saken.

Audum Beckstrøm

Forsvarer

Sprengstoffet ble aldri funnet, men politiet mener at det ble oppbevart i en leilighet på Skullerud i Oslo da videoen ble spilt inn.

Tingretten la til grunn at det var snakk om minst fire kilo basert på antall «pølser» i videoen.

–⁠ Politiet har gjort en kjempeinnsats med å prøve å finne det. Vi har gjennomført ransakinger på flere leiligheter og undersøkt ulike tekniske funn, men ikke lykkes, sier Feed.

En av ekspertene som vitnet i retten mente at dersom fire kilo dynamitt detoneres i en leilighet, så er det stor sannsynlighet for tap av menneskeliv.

Eksperten anslo at det i et bymiljø tilsvarende Oslo Øst ville gitt betydelige materielle skader og personskader innenfor en radius på 20–25 meter.

– Skadepotensialet her er kjempestort, sier politiadvokaten.

Lene Holmskov Storli

Leder for etterretningsanalyse

Leder for etterretningsanalyse i Oslo politidistrikt, Lene Holmskov Storli, sier at politiet raskt pleier å finne ut når aktører fra svenske kriminelle nettverk kommer til hovedstaden. Samtidig peker hun på at det også er svenske kriminelle som bor i Oslo og har gjort det i mange år.

– Når vi avdekker at vi har fått «gjester» i byen, setter vi i gang tiltak i distriktet for å bekjempe dette. Vi kan for eksempel få dem enten fengslet eller sendt ut av landet, sier Storli.

Grete Lien Metlid

Leder for Etterretning og etterforskning (FEE)

Politiinspektør Grete Lien Metlid understreker at politiet har et tett samarbeid med nabolandene, og at dette er avgjørende for å håndtere grensekryssende kriminalitet.

– Vi har korte forbindelser hvis vi ser at vi må samarbeide med svensk politi eller dansk politi, sier hun.