Dødshjelp kan være livshjelp

Nå behøves det en politisk og juridisk utredning av assistert dødshjelp, skriver Gro Nylander. Foto: Jan Tomas Espedal

Flere studier viser at et solid flertall i befolkningen og et økende antall leger i dag mener at assistert dødshjelp er forenelig med deres etiske synspunkt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Svar til overlege Olav Magnus S. Fredheim, som skriver om dødshjelp i Aftenposten 22. oktober.

Fredheim er en kapasitet når det gjelder behandling av svært syke og døende pasienter. Det står stor respekt av dem som vier sitt arbeidsliv til denne gruppen. Fredheim ønsker å gi «faglig korreksjon» til debattinnlegget mitt i Aftenposten 18. oktober.

• Morfinpumpe

Fredheim misforstår og tror jeg mener at smertepumpe, kanskje illegalt skrudd opp av pårørende, er en akseptabel måte å gi assistert dødshjelp på. Jeg mener tvert imot! Grunnen til at jeg i det hele tatt nevner morfinpumpe, er at et tidligere innlegg i Aftenposten beskriver det som en mulighet. Jeg begrunnet min motstand, men har åpenbart uttrykt meg uklart. Det er beklagelig.

• Assistert dødshjelp er selvsagt et etisk spørsmål

Etiske holdninger endres. For 50 år siden var abort kriminelt og hjelperen ble straffet med fengsel. Flere studier viser at et solid flertall i befolkningen og et økende antall leger i dag mener at assistert dødshjelp er forenelig med deres etiske synspunkt. Ønsket om autonomi – selvbestemmelse – står i dag sterkt også i siste del av livet. Nå behøves det en politisk og juridisk utredning av assistert dødshjelp.

• Selvvalgt assistert dødshjelp skiller seg fra eutanasi

Både Fredheim og Legeforeningens undersøkelser av kollegers holdninger slår disse sammen, men ved eutanasi settes imidlertid en giftsprøyte som raskt fører til pasientens død. Selvvalgt, assistert dødshjelp derimot, innebærer at «en mentalt beslutningsdyktig pasient med uutholdelige lidelser, uten utsikt til bedring», etter en grundig prosess innvilges rett til medikamenter som kombinert og i riktig dose fører til en verdig, smertefri og fredelig død.

Pasienten bestemmer selv om og når tidspunktet er inne. Rapporter fra land som tillater assistert dødshjelp, viser at rundt halvparten av disse pasientene aldri bruker medikamentene de har fått rett til. Mange opplever nok en trygghet ved å vite at de har en utvei dersom livet blir for grusomt.

• Jo, leger får spørsmål om å hjelpe lidende pasienter

Jeg påstår ikke at det er «mange», men en fortrolig runde blant kolleger tyder på at det ikke er uvanlig. Mitt inntrykk er at det blant annet avhenger av tillitsforholdet mellom lege og pasient og legens holdning til assistert dødshjelp. Rundt en tredjedel – tilsvarende ca. 13 000 norske leger – sier seg svært eller litt enige i at assistert dødshjelp ikke bør straffes.

«Vi kommer i mål med å gi god lindrende behandling livskvelden», skriver Fredheim. Ja, de gode spesialavdelingene klarer nok som oftest det, men slett ikke alltid. Både norske og internasjonale publikasjoner viser at 10–25 prosent av kreftpasienter dør med store smerter, også i hospice.

Hvordan står det da til på sykehjem, der de fleste dør?