Dødens arkiv

På en metallplate ligger en død mann. Han er utsultet, naken og med øynene åpne.

På høyre arm skimtes noe som er skrevet med en svart tusj:

Nummeret 3659.

Et annet lik ligger blodig i bagasjerommet i en varebil. Fotografiet av ham viser at fluer svirrer over kroppen:

Nummer 4038.

Dette er bare to eksempler på forsvunnede mennesker som nå er funnet i et arkiv på over 10.200 ulike nummererte lik.

Disse svært sensitive, høyoppløselige bildene er aldri før publisert.

Verdenssamfunnet har ikke visst at de fantes – før i dag.

Likbildene er det groteske resultatet av Syrias tidligere president Bashar al-Assads styre – et regime ofte beskrevet som et systematisk og byråkratisk drapsmaskineri.

Alle bildene er tatt av regimet selv – av syriske militærfotografer.

Hensikten med bildene var å holde oversikt og katalogisere alle de drepte.

Frem til desember i fjor lå de samlet på en harddisk i en safe i den syriske hovedstaden.

I over 50 år, frem til desember i fjor, styrte familiedynastiet landet med jernhånd.

Først nå får omverdenen virkelig innsyn i omfanget av en av de største statlige overgrepene mot en befolkning i nyere tid.

En gruppe internasjonale medier, ledet av gravenettverket ICIJICIJInternational Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) er et globalt nettverk av journalister som samarbeider om å avdekke internasjonale saker., der VG er med, har fått tilgang til oppsiktsvekkende dokumentasjon som først ble gitt til den tyske kringkasteren NDR.

Materialet forteller om den systematiske brutaliteten regimet begikk, i detalj:

De digitale bildene viser politiske motstandere, aktivister, lærere, taxisjåfører og vanlige folk.

Alle ble arrestert og deretter drept av regimet mellom 2015 og 2024.

Alle bildene er stort sett for grufulle til å bli vist og publisert usladdet i sin helhet.

De viser ødelagte menneskekropper – noens bror, far, bestefar eller sønn.

Samtidig er bildene svært avgjørende dokumentasjon som offentligheten og de gjenlevende familiemedlemmene bør få vite om.

Derfor viser VG også et lite utvalg av materialet, slik at leserne kan åpent få innsikt i hva regimet gjorde mot sin egen befolkning.

Selv i all sin brutalitet gir bildene nå et nytt håp for syrere verden over – folk som flyktet fra Assad-regimet, også til Norge.

Over seks millioner mennesker flyktet fra Syria gjennom krigen som brøt ut i 2011.

Minst 100.000 mennesker forsvant under Assads styre gjennom krigen.

Svært mange familier har aldri fått svar på hva som faktisk skjedde med deres familiemedlemmer.

Kan de nå finne spor, eller bilder, i den nye lekkasjen?

Også en av Syrias mest prominente aktivister, Mazen al-Hamada, er å finne i materialet. Han skal ha blitt drept samme år som regimet falt, altså i fjor.

Familien hans har godtatt publiseringen av bildet i denne artikkelen:

Bildene er også uavhengig delt med den tyske statsadvokaten, som skal bruke materialet i etterforskningen av mulige syriske krigsforbrytere.

FN er også gitt tilgang.

Bildene ble lekket av en oberst i det syriske militærpolitiet, som selv ledet enheten som tok og arkiverte bildene.

Mellom 2020 og 2024 ledet mannen «Enheten for bevis» i Damaskus’ militærpoliti.

– Det er visse ting folk må få vite om, sier han fra et hemmelig sted, i et intervju med tyske NDR, gjort i forbindelse med denne publiseringen.

Han sier videre:

– Familiene til disse menneskene fortjener å vite hva som skjedde med dem.

Det er nå gått ett år siden Bashar al-Assads regime falt.

Etter en 14 år lang borgerkrig tok opprørsgrupper i desember i fjor plutselig, og med en oppsiktsvekkende fart, by etter by.

På en uke, med hele verdens øyne rettet mot Syria, klarte de å velte regimet som hadde styrt landet i fem tiår.

Syria, som så lenge hadde vært lukket for omverdenen, ble plutselig tilgjengelig – også for journalister.

Kun dager senere reiste VG inn i Syria og til det beryktede Sednaya-fengselet, der tusenvis av politiske fanger var blitt holdt fengslet.

I dagene som fulgte, strømmet desperate familiemedlemmer og venner dit for å søke etter sine kjære.

Med bare hender gravde de i bakken rundt fengslet med håp om å finne hemmelige celler. Papirer ble gjennomsøkt og klær samlet inn.

Men det var få spor å finne. Deres kjære var forsvunnet.

Siden 70-tallet har Assad-regimet brukt all sin makt på å knuse motstand og opposisjon.

Statsapparatet ble bygd opp til et enormt byråkratisk system basert på overvåkning, arrestasjon og tortur.

Familiemedlemmer, venner og kollegaer kunne angi hverandre, alt i et håp om å unngå å selv havne i etterretningens søkelys.

Etter Assad rømte landet, har mange av statens hemmeligheter lekket ut.

Mange av dokumentene i denne lekkasjen stammer fra Syrias etterretningsenhet i luftforsvaret.

Tidligere i år gikk VG selv gjennom de forlatte lokalene til denne etterretningsenheten.

I kjelleren lå fengselscellene. Veggene var fylt av innrissede barnenavn, hjerter og ord:

«Mitt kjære liv er forsvunnet». «Når vil vi se våre kjære igjen?» «Mitt smil ble til tårer».

I arbeidet med denne saken har VG snakket med en rekke syriske familier i Norge som flyktet fra Assad-regimet i løpet av borgerkrigen.

I Stavanger sitter en av dem som fortsatt klamrer seg til et håp.

Trebarnsfar Yahya Alajour (34) flyktet selv fra krigen i Syria, etter at han ble arrestert av etterretningen.

Han var redd for selv å ende opp i et fengsel for så å forsvinne, slik som så mange andre.

Yahya Alajour

Flyktet fra krigen

For han hadde sett hvordan slektninger og venner ble tatt av det hemmelige syriske politiet, for så å bli borte.

Slik som hans fetter og gode venn Abd Hasan Alajour, som ble tatt i 2012, da han skal ha nektet å tjenestegjøre i den syriske hæren.

Abd Hasan Alajour, savnet siden 2012. Foto: Bilde delt av familien

På desperat vis har familien i over et tiår forsøkt å få informasjon om hva som skjedde med ham.

– Vi vet fortsatt ingenting, sier Yahya i Stavanger til VG.

Da fangene ble sluppet fri fra Sednaya-fengselet, fikk de et stort håp, sier han.

– Jeg undersøkte alle fangelistene som ble publisert, og jeg kunne innbille meg at jeg så navnet hans der. Vi svever mellom håp og frykt.

Dette er ikke første gang bilder av syrere drept i regimets fangenskap deles.

En tidligere militær politimann, med kallenavnet Caesar, smuglet for over ti år siden med seg bilder han selv hadde tatt i det syriske regimets fengsler.

Bildene dokumenterer tortur og drap, og sjokkerte den gang verden.

Bildene ble tatt mellom 2012 og 2014.

Bildene VG og andre medier publiserer i dag, er bildene som er tatt av den samme enheten, fra 2015 og frem til regimets fall i slutten av 2024.

Yahya har brukt mye tid på å studere Caesar-filene i jakten etter å få vite hva som har skjedd med fetteren hans.

– Bildene er så vonde å gå gjennom. Jeg får en klump i magen og klarer nesten ikke å puste. Innimellom tror jeg at jeg ser Abd Hasan i bildene, før jeg skjønner at det ikke er ham.

Men det er usikkerheten som er tyngst.

– Det er så vondt ikke å ha en grav å gå til. På mange måter er det det vanskeligste å ikke vite hva som har skjedd.

Nå håper han å finne svar i de nye filene.

Om disse nye, lekkede bildene noen gang vil bli brukt i en rettssak mot Bashar al-Assad, er umulig å si.

Etter at regimet falt i fjor, flyktet han til sin nære allierte Russland. Der er han, per nå, beskyttet mot utlevering av Vladimir Putin.

Han skal nå, ifølge flere rapporter, leve et luksusliv i eksil, i en skyskraper i Moskva.

Savner du noen i Syria?

Ønsker du informasjon om innholdet i filene? Dokumentene i denne lekkasjen er delt med følgende organisasjoner, som kan kontaktes:

U.N. Independent Institution on Missing Persons: iimp-syria@un.org

Ta’afi: Grunnlegger Ahmad Helmi: ahmad.helmi@taafi-sy.org

Syrian Network for Human Rights: info@snhr.org

Syrian Center for Legal Studies and Research: info@sl-center.org