– Han døde jo hjemme hos mamma og pappa. Vi skulle feire bursdagen til pappa og bestilte pizza, sier Tove Moberg.
Hun forteller om dagen da broren, Trond Willy Moberg, døde 38 år gammel i januar i fjor.
Saken oppsummert
- Trond Willy Moberg døde av en overdose metonitazen, et nytt syntetisk stoff.
- Søstrene hans advarer mot stoffet og etterlyser bedre varsling.
- Nitazener er ekstremt potente, opptil 1000 ganger sterkere enn morfin.
- Antall beslag og dødsfall knyttet til nitazener har økt dramatisk i Norge.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Han lå og sov, og vi tenkte at han skulle få sove ut hvis han var sliten. Da pappa gikk for å vekke ham, var det ikke noen respons. Vi skjønte at det var et eller annet som var galt, så da ringte vi 113. Ganske kjapt.
– De prøvde livreddende førstehjelp i en time, men til slutt ga de opp, sier hun.
Ville få orden på livet
De to søstrene, Tove og Tonje, blar i fotoalbum og viser fram gamle videoer med broren mens de forteller hvordan han forsøkte å få livet på rett kjøl.

– Han hadde sett på nye hybler og tatt opp igjen kontakt med gamle venner. Han har jo ei datter som han vil … ja, liksom ville bli «clean» for, for hennes del da, sier Tonje Moberg.
I tillegg hadde han bedt legen om å få behandling for stoffavhengigheten.
Nitazener:
Nitazener, også kalt nitazenanaloger eller benzimidazolopioider, er en gruppe potente syntetiske opioider som ble syntetisert på 50-tallet av det sveitsiske legemiddelselskapet CIBA. De ble utforsket som alternativ til morfin, men ble forkastet da de hadde et smalere terapeutisk vindu og minst like stort avhengighetspotensial.
Nitazener dukket for alvor opp på det illegale markedet først i 2019, antakelig som en konsekvens av at mange fentanyl-analoger var blitt regulert som narkotika internasjonalt.
De ulike nitazenene har til dels ulik effektprofil og styrke. Nedenfor følger en oversikt over noen kjente nitazener og deres styrke sammenliknet med morfin:
Flunitazen og metodesnitazen: 1x
Nitazen: 2x
Klonitazen: 3x
Butonitazen: 5x
Menitazen: 10x
Etazen: 70x
Metonitazen: 100x
Protonitazen: 200x
Isotonitazen: 500x
Etonitazen, etonitazepyn, n-desetylisotonitazen: 1000x
(Disse styrkesammenlikningene må tolkes med stor varsomhet, da forskningsgrunnlaget er begrenset, og de ulike effektene – som smertedemping, respirasjonsdemping, sedasjon og rusfølelse – ikke nødvendigvis følger hverandre på samme måte ved økning eller reduksjon av dosen som ved bruk av morfin.
Kilde: Rusopplysningen.no
Identisk utseende
Obduksjonen viste at broren døde etter å ha fått i seg stoffet metonitazen. Søstrene tror han fikk det i seg uten at han visste det selv.

De fant en pose med piller og hasj blant sakene til broren.
– De tablettene han hadde i den posen er helt identiske med de tablettene han pleide å ta. Så jeg antar at noen av de pillene som lå oppi den posen var penslet, eller blandet med et eller annet, sier Tove Moberg.
– Han trodde nok at det var det vanlige han fikk tak i. Det er helt, helt, likt. Man ser ikke forskjell, sier Tonje.
Sterkere enn morfin
Hos Kripos er de svært forsiktige når de behandler beslag med nitazener. Senioringeniør Elisabeth Drange i Kripos tør ikke ta tablettene ut av de forseglede posene når hun skal vise beslagene til TV 2.

– Det handler om at det er såpass potent. Vi jobber med dette i avtrekk, og det har jeg ikke tilgjengelig her.
– Så farlig er det?
– Ja.
Nitazenene kan være opptil 1000 ganger sterkere en opiater. En dødelig dose er knapt synlig i ren form.
– Det er altså fra ti ganger sterkere enn morfin til tusen ganger sterkere, forteller Drange.
– Da er det ganske lave doser man bruker. Vi er liksom nede i mikrogram-området og ned mot nanogram.
Én pille kunne drepe
Drange forteller at analysene viser at det ofte er svært ulik styrkegrad i beslagene som kommer inn. Det kan være ren flaks om pillene er livsfarlige eller ikke.
– Vi har hatt tilfeller her hvor vi ser at innholdet i én tablett er vesentlig mye mer enn en dødelig dose. Så sånn sett så er det jo også risikosport.

Antallet beslag Kripos har gjort av nitazener er femdoblet siden stofftypen først ble beslaglagt i 2022. Da med fire beslag, 14 beslag i 2023 og 20 i 2024.
Omtrent like mange dødsfall som beslag
Det som bekymrer Kripos er at det er omtrent like mange dødsfall av disse stoffene som det er beslag.

– Mange beslag er knyttet til overdosedødsfall, og det bekymrer oss, sier senioringeniøren.
– Vi ser at vi ligger omtrent på samme nivå med beslag – og antall overdosedødsfall som er rapportert. Det stemmer jo ikke for noen andre stoffgrupper. Vanligvis er antall beslag veldig mye høyere enn antall dødsfall knyttet til disse stoffene.
Tar det ikke på lukt
Tollvesenet opplyser til TV 2 at de har gjort tilsammen 13 beslag av nitazener i postforsendelser ved postsentralene fra 2023 og fram til i dag.
Kripos-ingeniøren sier Tollvesenet gjør få beslag fordi nitazenene er så sterke, og derfor så tynt blandet ut, at det er vanskelig å lukte seg fram til for narkotika-hundene.
– Dette er såpass potente stoffer at dette tar vi ikke på lukt, sier Drange.

Nitazener ble oppført som gruppe på narkotikalisten i Norge først i mai 2023, etter de første beslagene i 2022.
Seksjonssjef i tolletaten, Sondre Hammerstad på Østlandsterminalen, skriver til TV 2 at disse stoffene nå er på narkotikalisten og at mottaker blir anmeldt til politiet.

– Risikoen for de som forsøker å smugle dette er ikke lavere, sier han om nitazener i forhold til andre stoffer.
Etterlyser bedre varsling
Søstrene til Trond Willy forstår ikke hvorfor det ikke advares sterkere mot de nye kunstig framstilte stoffene i Nitazen-gruppen.
Nå står de fram for å advare om at disse livsfarlige stoffene er i omløp.

– Jeg synes det er kritikkverdig at det står såpass lite om det på nettet, sier Tonje Moberg.
– Man har ikke hørt noe om det i ettertid og det er derfor vi har lyst til å stille opp, for å belyse den saken.
Ifølge Oslo universitetssykehus ble det aller første nitazen-dødsfallet i Norge registrert i 2021. Deretter var det ett i 2022, før det tok av. Siden sommeren 2023 er det registrert minst 34 nitazen-relaterte dødsfall i Norge.

Selv en ørliten dose kan gi livstruende forgiftning med pustestopp og hjertestans, advarer sykehuset.
– Må få på plass et varslingssystem
Toril Sætra i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm sier det har vært en tredobling i antall dødsfall som skyldes inntak av syntetiske opioider de siste årene. Hun etterlyser bedre varsling når de livsfarlige stoffene blir oppdaget.

– Jeg har vært med på innspillsmøte til Helsedirektoratet om at vi definitivt trenger å ha et godt varslingssystem når vi ser at det kommer inn partier med fentanyl eller nitazener eller andre stoffer som er skadelige, sier Sætra.
– For det her ser vi kommer i bølger og vi er nødt til å kunne ha en mulighet til å kunne varsle myndighetene sånn at de også kan gå ut med farevarsel.

– Altså, vi får jo ikke vår bror tilbake, men vi vil jo gjerne bidra når vi bare kan hjelpe noen. Så det har blitt en hjertesak, avslutter Tove Moberg.