– Dobbeltmoralsk av Norge

1 week ago 16



Klimatoppmøtet i Baku i gang:

Norge skal be andre land om tøffe utslippskutt på årets klimatoppmøte, selv om Norge er langt unna å innfri egne klimamål.

 Elin Sørsdahl / TV 2
FØLGER NØYE: Elise Åsnes (t.v.) og Vilde Norenes Hilleren i organisasjonen Spire følger klimatoppmøtet nøye. De mener Norge har liten troverdighet når vi skal be alle andre tøffe kuttere i klimautslippene, når vi ikke klarer å kutte utslipp selv. Foto: Elin Sørsdahl / TV 2

Publisert 11.11.2024 20:50

– Det er Norge som skal få land til å prate med hverandre. Som skal være diplomaten i det hele. Vi mener det er rimelig dobbeltmoralsk at et oljeproduserende land, som er veldig langt fra å nå klimamålene, skal lede disse forhandlingene, sier Elise Åsnes, leder i Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. 

En stor delegasjon nordmenn har reist til Baku i Aserbajdsjan for å delta på COP 29. Politikere, medier, representanter for organisasjoner og for energisektoren. Mandag startet årets klimatoppmøte, i en verden preget av krig og valget av Donald Trump som USAs president. 

051124_Front
PREGER COP29: Påtroppende president i USA, Donald Trump, gjør de som ønsker en tøffere klimapolitikk, engstelige. Foto: Kamil Krzaczynski / AFP / NTB

Må ha teknologi 

Regjeringens mål er at Norge skal kutte 55 prosent av klimautslippene innen 2030. I statsbudsjettet for 2025 går det fram at regjeringen selv begraver ambisjonene. 

– Vi er veldig langt unna å nå klimamålene. Regjeringens analyser viser at Norge bare ligger an til å klare og kutte 26 prosent. Vi har en politikk om at vi skal utvikle fossil energi, ikke fase det ut. Vi er veldig bekymret for troverdigheten til Norge, sier Åsnes. 

Det eneste som kan gjøre at Norge kan nå klimamålene er at ny teknologi kommer på plass. 

 Rafiq Maqbool / AP / NTB
COP29 I GANG: I korridorene på klimatoppmøtet i Baku. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB

Norges fungerende klimaminister Tore O. Sandvik skal lede utslipps-forhandlingene sammen med Singapore. 

Målet med årets klimatoppmøte er at det skal bli enighet om et nytt mål for årlig finansiering for utviklingsland.

Dagens mål er 100 milliarder dollar i året. 

Selv det har vært vanskelig å få til.

Klimaaktivister og organisasjoner mener at det nye målet må være på minst 1000 milliarder dollar årlig for å dekke behovet.

Tanken bak ordningen er at land som har forårsaket store klimaendringer, skal hjelpe det globale sør med å betale for sine klimatiltak. 

Trump-tåke over møtet 

Donald Trump tok USA ut av Paris-avtalen sist han var president. I denne valgkampen har slagordet på klimaområdet vært «drill, baby, drill». 

 Susan Walsh / AP / NTB
PARIS-EXIT: I 2017 trakk Donald Trump USA ut av Paris-avtalen. Da samlet det seg demonstranter utenfor det Hvite Hus. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

Han karakteriseres som klimafornekter. 

Trumps valgseier reduserer sjansen for at toppmøtet klarer å komme fram til en ambisiøs plan om klimafinansiering. 

USA slipper ut nest mest utslipp i verden og er verdens største økonomi. 

– Folk vil si at hvis ikke USA setter seg et ambisiøst mål, hvorfor skal vi det, sier Marc Vanheukelen til Reuters. Han var EUs spesialambassadør for klima, fra 2019 til 2023 

En ny rapport om hva landene bør betale for klimaskader viser at USAs andel er den klart største av alle land i verden. 

– Hvis USA nå trekker seg ut, så er det noen andre som må steppe opp igjen, og jeg vet ikke hvem som kommer til å gjøre det. Så det gjør meg veldig redd og bekymret. 

Biden-administrasjonens klimaforhandlere vil forsøke å få til en avtale om klimafinansiering før Trump tar over, sa USAs sjefforhandler John Podesta mandag. 

 Joshua A. Bickel / AP / NTB
SJEFSFORHANDLER: USAs sjefsforhandler John Podesta snakket under en pressekonferanse på mandag i Baku, Azerbaijan. Foto: Joshua A. Bickel / AP / NTB

– Dårlige signaler 

Spire har to medarbeidere på plass i Baku. De følges opp nøye av de som er igjen i Norge. Vertslandet har fått sterk kritikk for å bryte menneskerettigheter og gå etter aktivister, akademikere og journalister.

Landet har hatt en stor økning av politiske fanger i år. Og har de strengeste restriksjonene for nasjonale medier, blant medlemmene av Europarådet. 

Det er usikkert hvor mange demonstrasjoner, som vil bli tillatt under COP29. 

Over 1500 klimaforkjempere og menneskerettighetsaktivister er blitt drept siden Paris-avtalen ble inngått i 2015, ifølge en rapport som ble lagt fram på klimatoppmøtets første dag. 

Mange stats- og regjeringssjefer har meldt avbud i år. Heller ikke EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møter opp. Noe skyldes stevnekollisjon med et G20-møte i Brasil. 

 Elin Sørsdahl/TV 2
BEKYMRET: Elise Åsnes i Spire er redd for hva valget av Trump vil bety for klimapolitikken. Foto: Elin Sørsdahl/TV 2

Statsminister Jonas Gahr Støre deltar heller ikke, men prioriterer invitasjonen til G20. 

– Det er veldig negativt. Mange år på rad har også Støre fått en del kritikk etter talene sine. Det er et veldig uheldig signal at han nå ikke engang møter opp, sier Åsnes. 

Sammen med en klimaminister som ikke leverer utslippskutt på hjemmebane, mener hun det sender veldig dårlige signaler ut i verden. 

Read Entire Article