DNT advarer – prognose bekymrer

3 hours ago 2

I midten av Oslo by ligger grønne Sofienbergsparken med gule blader rundt seg.

På samme tid for ni år siden var hele parken dekket av hvit snø.

Oktober- og november-månedene har gjerne hatt en del snødager opp igjennom.

Nå må man se langt etter hvite snøflekker eller minusgrader på værmeldingene.

Forandringene er store på kort tid.

32 dager mindre

Bildene fra Sofienbergsparken er kun øyeblikksbilder, men statistikken fra Norsk klimaservicesenter forteller sitt.

De siste 60 årene, fra 1960 til 2020, har vinteren blitt mange dager kortere i alle landsdelene og Norges største byer, utenom Bergen hvor vinteren tradisjonelt har vært mildere.

I Kristiansand er antall frostdøgn redusert med 83 dager og nesten tre måneder.

At vintrene blir kortere, er det ingen tvil om, ifølge DNTs generalsekretær Inger Lise Blyverket og deres prognoser.

– Nå viser nye prognoser at vi kommer til å miste 32 såkalte vinterdager i løpet av en sesong de neste 75 årene, sier Blyverket til TV 2.

I Norsk klimaservicesenter kan man se hvor mange færre vinter- og frostdager, for eksempel, det vil være i fremtiden kontra i dag og tidligere.

Hun mener kortere vintre vil gjøre noe med noen av de mest grunnleggende friluftstradisjonene vi har i Norge.

I en tidligere undersøkelse hos DNT er antall skidager noe av det nordmenn er aller mest redd for å miste.

– Våre undersøkelser viser at noe av det nordmenn er mest redd for å miste i forbindelse med klimaendringene, er at vi har tydelige årstider og snørike vintre, slik at vi kan gå på ski.

Samtidig peker Blyverket på at nordmenn merker at Amy og lignende ekstremvær rammer oss oftere enn før.

– De mest dramatiske klimaendringene er det folk fra andre steder i verden som kjenner på kroppen. Men jeg tror folk flest også nå kjenner på ekstremværet her i Norge.

– Det merker man veldig lett hvis man beveger seg ut i naturen. For bare etter ekstremværet Amy, så tror jeg de fleste fikk med seg hvor mange rotveltere det var på den helt vanlige turen rundt vannet.

– Det gjør det farligere å bevege seg ut i naturen, rett og slett?

– Ja, det kan det gjøre. Ikke minst farligere, men også at det gjør det vanskeligere å forberede seg og være trygg på at man gjør de rette valgene, svarer hun.

– Moralsk nederlag

Denne uken har det vært flere klimatoppmøter knyttet til kutt av klimautslipp.

Under åpningen av klimatoppmøtet i Brasil erkjente FNs generalsekretær António Guterres at verden ikke har klart å sikre at den globale oppvarmingen holdes under 1,5 grader.

– Dette er et moralsk nederlag – og dødelig uaktsomhet, sa Guterres.

Norges klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er begge til stede på toppmøtet.

– Norge har kommet med vårt mål, som er å kutte våre utslipp innen 2035 med 70-75 prosent, sier Støre til TV 2.

– Det er mange dramatiske påminnelser om at klimaet endrer seg, men vi må huske at Paris-avtalen virker. Det hadde vært langt verre uten den, så nå må vi støtte opp om den og forplikte oss videre, fortsetter Støre.

På klimatoppmøtet i Brasil kunngjorde han et bidrag på opptil 30 milliarder kroner i lån til et nytt fond for regnskogbevaring.

I tillegg krever regjeringen at investeringsmodellen må være bærekraftig og med akseptabel risiko. Den endelige beslutningen vil bli tatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

– Å beskytte regnskogen er å investere i vår felles fremtid. Dette fondet vil bidra til å beskytte sårbar natur som kloden er avhengig av for å kunne løse klima- og naturkrisen. Vi håper derfor at flere land vil bidra, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Read Entire Article