Disse utdanningene er det behov for fremover

Den 15. april stenger søkeportalen til samordnet opptak. 

Innen den tid skal flere tusen unge voksne velge hvilken retning de vil satse på videre i livet.

Selv om du kommer inn på drømmestudiet, er det ikke sikkert at du er garantert jobb når du står med graden i hånden. 

– Selv om andelen nyutdannede med mastergrad som står uten jobb, har gått litt opp de siste to-tre siste årene, er det fremdeles på et lavt nivå, og lavere enn gjennomsnittet de siste 12 årene. 

LAVT: Sveinung Skule mener det er et lavt antall nyutdannede med mastergrad som ikke får jobb. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

Det sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Her er det vanskelig å få jobb

Til tross for at han er positiv til jobbmulighetene etter endt mastergrad er det ikke alle utdanningene som er like lønnsomme.

FADDERUKE: For de fleste studentene begynner studentlivet med fadderuken. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Det vi ser er at de som har tatt en utdanning som ikke retter seg mot et bestemt yrke har litt vanskeligere for å få jobb, sier Skule. 

Eksempler han trekker frem på slike utdanninger er biologi, sosialantropologi, kunsthistorie og litteraturvitenskap.

– Vi har sett over mange tiår at teknologisk utvikling fører til at enkelte jobber forsvinner, samtidig som det åpner opp for mange nye. 

Han forteller at behovet for ufaglærte vil fortsette å falle. 

– Men situasjonen vi står i nå, er at vi ikke kommer til å ha nok folk til å gjennomføre alle oppgavene. Da må vi bruke teknologi for å løse enkelte oppgaver, sånn at vi får brukt de folkene vi har bedre enn i dag.

Disse yrkene trives folk i

For de fleste av oss er det naturligvis viktig å kunne trives i jobben sin.

– 83 prosent av alle sysselsatte trives i jobben sin, forteller Ingrid Haugland i SSB.

Hun forklarer at de som trives best i jobben er ledere, samt ansatte innenfor rådgivning, advokater, psykologer og journalister. 

RENHOLD: Renholdere er en av yrkesgruppene som trives minst på jobb. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

De som derimot er mindre fornøyde med yrket sitt er renholdere og sikkerhetsarbeidere. I tillegg trekker hun frem hjelpearbeidere innenfor jord, skogbruk, fiske og inustri, bygg og anlegg.

– Vi har sett fra tidligere at mange er mer fornøyde om de har gode muligheter til å bruke utdanningen sin og lære ting.

Her er det behov

Sveinung Skule forteller at åtte av ti med mastergrad er ute i jobb etter et år.

– De som velger en profesjonsutdanning, som lege, sykepleier, ingeniør, siviløkonom, lærer eller jurist har større sannsynlighet for å få relevant jobb, enn de som velger en disiplinutdanning innen realfag, samfunnsfag eller humanistiske og estetiske fag, sier Skule. 

LEGE: Blant listen over de som har større sjanse for jobb, finner man legene. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Han fortsetter:

– Også de fleste med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå kommer i jobb kort tid etter endt utdanning.

I årene fremover vil behovet for arbeidskraft endre seg.

– Eldrebølgen fører til at helse- og omsorgssektoren vil ha stort behov for sykepleiere, leger og helsefagarbeidere. 

I tillegg opplyser han om at digital omstilling gjør at behovet for ingeniører og personer med IKT-kompetanse innenfor blant annet cybersikkerhet, kunstig intelligens og softwareutvikling trolig vil vokse. 

– Det har vi sett lenge, og denne trenden forsterkers ytterligere av den planlagte satsingen på forsvar og beredskap.