Disse meldingene endret uvanene til ni av ti sjåfører

3 hours ago 4

– Det farligste du kan gjøre, er kanskje å ha barn i baksetet. Men vi kan ikke forby alt som er farlig.

Det sier sjef for Utrykningspolitiet, Knut Smedsrud.

Barn i baksetet, mobilbruk, spising og drikking, berøringsskjermer, snus og røyk. Listen over distraksjoner og uvaner er lang, men også svært farlig.

For uoppmerksomhet bak rattet er medvirkende faktor i hver tredje dødsulykke i trafikken. Det vil Statens vegvesen til livs.

– Vi må forsøke å få folk til å endre vaner og slutte å gjøre det som er dumt i bilen, sier Guro Ranes, sjef for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Pølser og dagdrømmer

Gjennom to måneder kjørte derfor Statens vegvesen på med et helt nytt eksperiment, bygget på prinsipper fra atferdspsykologi.

Målet? Å se om de klarte å endre folks kjørevaner på bare åtte uker.

– De aller fleste av oss synder på oppmerksomhet, om det så handler om å spise en pølse, holde i mobilen eller dagdrømme, sier Ranes.

Undersøkelsen viste at folk flest ønsker å være oppmerksomme sjåfører, men likevel blir distraherte.

– Det var derfor viktig for oss å finne en helt konkret måte å hjelpe folk med å lykkes på, sier Ranes.

Slike endret de vaner

Over en periode på åtte uker ble flere tusen sjåfører utfordret på helt konkrete ting.

1. Først skulle sjåføren velge en uvane å slutte med.

Dette kunne være droppe å fikle med mobilen, spise eller drikke, droppe unødig bruk av berøringsskjerm eller dagdrømme.

2. Logge atferden sin hver dag – minus i helgene.

Tiltaket fungerte som en daglig påminnelse og tvang sjåføren til å tenke over hva de gjorde – og ikke gjorde.

3. Motta ukentlige SMS.

Meldingene fra Statens vegvesen, såkalte «nudges», var basert på atferdspsykologi og minnet sjåførene på hvorfor de gjorde dette og ga tips til hvordan de skulle unngå fristelser.

4. Fortelle noen andre om målet sitt.

Sjåførene ble bedt om å ha en «ansvarspartner», som skulle gjøre det litt vanskeligere å gi opp.

Imponerende resultater

Etter åtte uker viste resultatene av eksperimentet at hele ni av ti deltakere hadde klart å endre uvanen sin.

I tillegg klarte sju av ti også å endre minst én annen uvane, og følte seg mer oppmerksomme bak rattet etter utfordringen.

– Dette viser at dersom man går systematisk til verk, så får de aller fleste til å endre uvanene sine bak rattet, sier Ranes.

Større og større skjermer

– Det er mye som trekker oppmerksomheten vår fra trafikken. Teknologi på berøringsskjermer og bruk av mobiltelefon er nok det største problemet, sier UP-sjef Knut Smedsrud.

Han understreker at mobilbruk derfor også er helt forbudt.

– Det er vanskeligere å håndheve andre uvaner bak rattet. I praksis vil du ikke få bot for å spise et rundstykke i bilen, sier han.

– Derfor er slike kampanjer ekstra viktige. Dagens biler har også store berøringsskjermer som helt åpenbart trekker oppmerksomhet.

Det farligste med disse, er adressesøk og navigasjon.

– Det trekker svært mange sekunders oppmerksomhet og er absolutt noe du må gjøre før du begynner å kjøre, sier Smedsrud.

Kjedsomhet og stress

Flere av sjåførene som deltok i vegvesenets kjøreundersøkelse peker også på at berøringsskjermer er en barriere, og at mange av bilens nødvendige funksjoner – som brukes under kjøring – nettopp er plassert på skjerm.

Andre barrierer er stress og kjedsomhet.

– Har konstant behov for å ha noe å gjøre, skriver en deltaker.