Diplomati og krig i caps lock: «12-dagers krigen» på «trumpsk»

Slik dominerte Trump narrativet, sier eksperter.

I løpet av det USAs president Donald Trump kaller «12-dagers krigen» mellom Israel og Iran, publiserte han over 60 innlegg om krigen på sin egen sosiale medieplattform Truth Social.

Gjennom hastighet, hyppighet og omfang dominerte Trump narrativet, ifølge eksperter.

– Og narrativet er hva som er viktigst for Trump selv, ikke USAs interesser, sier USA-ekspert og Civitia-rådgiver Eirik Løkke.

Dette kan konkurrere med «faktisk og verifiserbar krigsrapportering», ifølge serieskaper og USA-kjenner Gjermund Stensberg Eriksen.

– Hans uttalelser og dramatiseringer blir tatt som sannheter fordi hendelsesforløpet er så hektisk, sier han.

Frempek til angrep?

Israel angrep Iran 13. juni. Målet var å forhindre Iran fra å utvikle atomvåpen. USA var informert om angrepet på forhånd, ifølge Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

I dagene rundt Israels angrep la Trump ut en serie innlegg der han vektla Irans manglende vilje til å inngå en atomavtale. Han understreker også at Iran aldri måtte få atomvåpen – selv om det er omstridt hvor nært de faktisk var kommet i å utvikle dette.

I dagene etter Israels angrep kom Trump med en strøm av innlegg på Truth Social. I disse går han blant annet etter andre statsledere og medier.

– Han styrer hele klodens oppmerksomhet, på en måte vi aldri før har sett maken til, sier USA-kjenner Eriksen.

I opptakten til det amerikanske angrepet på Iran kom det tilsynelatende frempek på hva som ville skje. Blant annet repostet Trump et innlegg der det sto: «Tror du han er redd for å ta ut Fordow? Selvfølgelig ikke».

To dager senere angrep USA det iranske atomanlegget Fordow og to andre anlegg.

«Utslettet» målene

Etter USAs angrep på Iran 22. juni erklærer Trump raskt operasjonen for «svært vellykket».

Det er uvanlig for en statsleder å kommentere en militær operasjon direkte på sosiale medier på denne måten, ifølge spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Men det kan ha sin hensikt.

– Å ta initiativet gir et strategisk fortrinn i informasjonsmiljøet ved å etablere den dominerende fortellingen i forkant av uavhengig rapportering, motstridende opplysninger eller motpartens versjon.

Satellittbilder fra Fordow-anlegget i Iran viser kratre etter USAs angrep. Foto: AFP/NTB

I etterkant har usikkerheten vokst: Hvor vellykket var egentlig operasjonen?

I en ikke-publisert Pentagon-rapport ble det sådd tvil om Trumps påstander. Rapporten avslører at USAs angrep ikke ødela hoveddelen av Irans atomprogram, men kun satte det tilbake med noen måneder.

CNN og New York Times var blant de første mediene som skrev om Pentagon-rapporten. Trump var ikke fornøyd med dette, og storavisene fikk gjennomgå av Trump etter omtalen.

«Falske nyheter-reportere fra CNN og New York Times burde sparkes», skrev USAs president Donald Trump. Foto: Skjermdump fra Truth Social.

Ifølge USA-ekspert Løkke er en slik reaksjon med på å undergrave demokratiet i USA og beskrivende for et autoritært samfunn.

– Man risikerer å havne i en virkelighet der hva som er sant og ikke, ikke er sikkert. Og når det kommer til krig og fred, er dette alvorlig, sier han.

Hvordan burde meldingene tolkes?

Ifølge Løkke er ikke Trumps innlegg noe som har dype, strategiske formål. Men det gir et glimt inn i hans «psyke» og den «ekstreme narsissismen», sier USA-eksperten.

– Dette er Trump som deler nøyaktig hva han har på hjertet. Hva vi ser her, er Trumps jag etter å oppmerksomhet og å være i enhver nyhetssyklus.

Ifølge Gjermund Stensberg Eriksen bør Trumps meldinger leses som handlinger, ikke som «beskrivelser av empiriske fakta».

Og som FFI-forsker Sivertsen påpeker, er ikke fenomenet noe nytt:

– Strategisk kommunikasjon, desinformasjon og propaganda har alltid vært en integrert del av krigføring. Sosiale medier har endret omfanget, metodene og dynamikken, men fenomenet er like gammelt som menneskeheten.

Trump kunngjør våpenhvile

Iran svarte på USAs angrep med hva Trump omtalte som et forventet og «svært svakt motangrep» på en amerikansk base i Qatar.

Morgenen etter kunngjorde Trump at en våpenhvileavtale var på plass og gratulerte verden med fred. Men kort tid etter kom meldinger om iranske angrep mot Israel. Da gikk Trump raskt ut på sin egen plattform og ba Israel om å ikke svare.

Siden har våpenhvilen sett ut til å holde. I etterkant er Trump nominert til Nobels fredspris.

– President Trump tok dristige grep for til slutt å fremme fred gjennom styrke og legge til rette for en våpenhvile som fikk fiendtlighetene til å opphøre, skriver den republikanske representanten Buddy Carter, som nominerte Trump, til Den norske Nobelkomité.