Diplomati er balansekunst

1 hour ago 1



Utenrikstjenestens kvinner og menn har de siste par ukene sjokkert fulgt det som kommer frem om skjulte nettverk, økonomisk akrobatikk og åpenbart umoralske avtaler og spill rundt pedofilovergriperen Jeffrey Epstein.

De har sett med vantro på det som fremstår som ren maktmisbruk, som skjemmer ut og sverter hele utenrikstjenesten.

Les også: Går av som ambassadør etter Epstein-kontakt: – Alvorlig svikt i dømmekraften

Det som kommer frem, er alvorlig og vondt for denne gruppen, fordi fristelsene, påvirkningsforsøkene og balansekunsten er en helt normal og sentral del av livet til nordmenn i utenrikstjenesten.

Det er i gråsonene mye av det aller viktigste arbeidet gjøres. Hver og en som får tillit til å representere Norge i utlandet, må vise integritet og navigere riktig.

 Eric ThayerKåre R. Aas er en erfaren norsk diplomat med ekspertise innen sikkerhetspolitikk og har hatt flere sentrale stillinger i Utenriksdepartementet. Foto: Eric Thayer

Det at erfarne og sentrale personer tilsynelatende ikke bare har feilet, men sviktet totalt, er ikke representativt for noen av de mange menn og kvinner jeg har møtt i utenrikstjenesten gjennom et helt liv.

De har tvert imot med åpne øyne forsaket egen og økonomisk vinning.

De går på jobb for å tjene norske interesser i utlandet og setter den tilliten de har fått, aller øverst.

De føler seg privilegerte, i en jobb som absolutt ikke er glamorøs.

Det er ikke lov å motta gaver

Når de drar utenlands i Norges tjeneste, er det ikke med champagneglasset hevet i et privatfly med skinnseter og porselen, på vei til luksus og overdådighet, men på økonomiklasse på et rutefly med plastbestikk og boksemat.

Med seg i bagasjen har de læresetningen om at norske diplomater ikke skal motta gaver eller tjenester fordi det kan skape uheldige avhengighetsbånd.

Les også: Går av som ambassadør etter Epstein-kontakt: – Alvorlig svikt i dømmekraften

De vet svært godt at hvis de mottar noe, vil de måtte regne med å bli bedt om å yte tjenester tilbake. Som offentlig ansatt tillates ikke det.

Som profesjonell diplomat er det en katastrofe å sette seg i en slik situasjon. De tør knapt ta imot en ordinær flaske vin, i frykt for å bryte regler og normer.

Nettverksbygging er en av kjerneoppgavene i internasjonalt diplomati. Norske diplomater er ikke naturlig best på å bygge nettverk.

Men, uansett om de liker eller ikke liker å eksponere seg for fremmede mennesker, må også norske diplomater til pers.

Det er lov å få venner

Det er hverken galt eller ulovlig for norske diplomater å knytte vennskapsbånd i utlandet. Mange får venner for livet.

Det er som det skal være. Nettverk for å fremme norske interesser blir først kokkelimonke når de benyttes til egen, personlig vinning.

Les også: Barth Eide om Mona Juuls avgang

Norske diplomater forstår at de er ettertraktet. De vet at de må opptre anstendig døgnet rundt. Det betyr at de heller ikke etter arbeidstid eller i ferier kan motta gaver eller andre påskjønnelser.

I den grad de mottar gaver og tjenester over noen hundre kroner, skal det innrapporteres til UD.

Gjøres det ikke, er det en tjenesteforsømmelse – og er den grov nok, kalles du hjem til Oslo.

Mener du avsløringene om norske diplomaters koblinger til Epstein-saken kan skade Norges omdømme?

aJa, troverdigheten er alvorlig svekketbJa, men det vil gå overcNei, dette er enkeltpersoner

Som ambassadør får du i kraft av din posisjon tilgang til regjeringssjefer, ministre, folkevalgte, næringslivstopper og filantroper.

Alle kan se seg tjent med å få en bit av Norges ambassadører, fordi de kommer fra et av verdens rikeste land og representerer et omdømme for å gjøre en forskjell.

Og du møter mange som vil smigre, påvirke og knytte tette bånd til deg.

Mang en gang er jeg blitt spurt av andre lands representanter om hvordan de bør gå frem for å tiltrekke seg norske investeringer eller norsk utviklingsbistand.

Norges rikdom er kjent verden over.

Immune, men ikke mot norsk lov

Etter noen år i utlandet gjeninntrer norske diplomater i UD. De aller fleste tilpasser seg raskt, og det tar ikke mange dagene før du ser dem sitte med matpakken i kantinen.

Mang en gang har jeg trukket på smilebåndet av å tenke på at de samme kollegene bare noen dager tidligere har kommet rett ut av et miljø hvor de ble tiltalt som «eksellense» og gjort stas på.

Eksellensetittelen forsvinner samtidig som de setter seg i flysetet på vei hjem. Det sier noe om styrken i det norske samfunnet.

Les også: Korrupsjons­jeger hardt ut: – Økokrim har et forklarings­problem

Det andre som forsvinner i det de kommer hjem, er den immuniteten de har hatt under utenlandsoppholdet. Immuniteten fritar norske diplomater for straffeforfølgning, arrestasjon og sivile søksmål i det landet der de tjenestegjør.

Det er helt avgjørende for at de skal kunne gjøre den jobben de er sendt ut for å løse. Men immuniteten må ikke misforstås.

De er alle som én underlagt norsk lovgivning og kan ikke begå lovbrudd. UD som arbeidsgiver gjør dette klinkende klart for alle som skal reise utenlands.

Viktig med god rekruttering

På nyåret møtte jeg Norges yngste, nyutdannede diplomater. De kommer fra ulike sosiale lag og med ulik etnisk bakgrunn.

De representerer mangfoldet i det norske samfunn. Til sommeren drar de til en ambassade for første gang. Etter tre år blir de forflyttet til en ny. De er først tilbake i Oslo i 2032.

Les også: Toppdiplomater i fritt fall

De aller fleste av oss vil nok se på et slikt langt utenlandsopphold som en forsakelse. De jeg møtte, var klar over de personlige kostnadene, men samtidig supermotiverte.

 Eric ThayerSom Norges ambassadør til USA (2013–2020) spilte Kåre Aas en nøkkelrolle i å fremme norsk sikkerhetspolitisk samarbeid med Washington. Foto: Eric Thayer

De la for dagen en innsatsvilje for å fremme norske interesser gjennom å bidra til utvikling og fred i et globalt fellesskap.

De var vitebegjærlige, og ønsket blant annet å høre mine vurderinger om den verden som kommer til å møte dem i Afrika, Latin-Amerika, Midtøsten og Asia.

Men mest av alt var de interessert i å få råd om hvordan de kan bli en best mulig representant for Norge. «Hva skal til for at jeg skal lykkes som norsk diplomat?» var et av spørsmålene de ønsket svar på.

Deres verdigrunnlag er sterkt. De kommer til å gjøre Norge stolt.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article