– Det som skjer i Iran nå er det nærmeste vi kommer Berlinmurens fall i Østen, skriver norsk-iraner Sarah Gaulin på Facebook.
– Det er panikk, skriver norsk-iraner Alexander Mousavi om regimets voldelige svar.
– Død over diktatoren, ropte demonstranter i Iran søndag, ifølge CNN.
Landet har vært uten internett og telefonlinjer i flere dager. I forrige uke kunne vi se tallrike videoer av statuer som ble veltet og memes der folk tente sigaretter med bilder av landets øverste religiøse leder.
De siste ukene har demonstrasjonene toppet seg. Flere eksperter mener regimet kan falle, etter snart 50 år i virkelighetens «Handmaid’s Tale». Kvinner har ikke fått vise håret. Kjønnene holdes atskilt. Det er forbudt å holde hender offentlig.
Livene styres i detalj av mullaer, med et religionspoliti som slår ned på «umoral». Samtidig tar regimets egne barn utdannelse i vestlige land og lever frie liv, uten hijab, på Instagram.
Dobbeltmoralen er hylende.
For folk ved makten handler det nok etter hvert mindre om overbevisning og mer om å bli sittende og sikre seg ressurser.
Kontrasten er brutal. Iran er et oljerikt land med en høyt utdannet og ressurssterk befolkning. Likevel mangler de både ytringsfrihet, stabil elektrisitet og penger til det mest nødvendige. Valutaen faller, inflasjonen stiger.
Via den lille mengden informasjon som slipper gjennom, blant annet via Starlink, ser vi nå at regimet slår tilbake.
Over 500 ser ut til å være drept på kort tid.
Dette kan bli avgjørende.
Det er vanskelig å rangere kriser. For Europa er Ukraina helt avgjørende. Men situasjonen i Iran er blant det mest betydningsfulle som har skjedd i 2026, og potensielt det mest omveltende.
Et regime som tidligere ble omtalt som en del av «ondskapens akse», kan være i ferd med å falle.
Det får enorme konsekvenser. Først og fremst for iranerne selv, men også for hele Midtøsten. Det vil gå ut over Russland og samarbeidet med Kina og Nord-Korea. I tillegg vil houthiene i Jemen, Hamas og Hizbollah ytterligere svekkes.
At flere eksperter ser for seg at regimet kan falle, handler om bredden i opprøret.
Iran har mistet sine allierte Syria og Venezuela. Krigføringen etter terrorangrepet på Israel 7. oktober 2023, har svekket Iran. Økonomisk krise rammer store deler av befolkningen, og mullaene har ingen troverdige svar.
På scenen spiller også Trump, som truer Irans regime. Amerikanske medier serveres oppsiktsvekkende lekkasjer om samtaler om et mulig angrep på Iran. Søndag hevdet Trump at Iran vil forhandle.
Samtidig er Iran et land med mange etniske og religiøse minoriteter. Opposisjonen er ikke samlet og kan ha interesse av å overdrive hvordan regimet knaker i sammenføyningene. Virale poster om at prestene pakker kofferten har sirkulert lenge uten å slå til - ennå.
Men kravet om å fjerne regimet er bredt. Håpet er at misfornøyde innsidere som har vært en del av regimet, slutter seg til opprøret. Og at regimets topprepresentanter flykter.
Iran har to fredsprisvinnere som kjemper mot regimet, en i fengsel og en i eksil. Kronprinsen i eksil, sjahens sønn, trekkes også frem som en mulig overgangsfigur.
Men befolkningen står ikke samlet bak noen. I tillegg vil neppe revolusjonsgarden frivillig gi fra seg makten. Her står det om privilegier og overlevelse.
Flere iranere har rett og slett spilt inn video for å be Trump om hjelp via sosiale medier. Det samme har skjedd i Venezuela. Folk håper på en autoritær leder i USA.
Det er urovekkende sett fra mange vestlige lenestoler, men likevel forståelig.
Om Norge i flere tiår hadde vært styrt av en fæl diktator, hadde vi nok lett etter hjelp der den fantes.
Men uproblematisk er det ikke.
Da USA og Israel bombet atomanlegg i Iran i sommer, oppsto det ifølge Iran-kjennere en klassisk «samling rundt flagget»-effekt. Protestene mistet midlertidig kraft. Ytre trusler kan styrke regimet, ikke minst fordi USA- og Israel-hat aktivt brukes i Irans propaganda.
Trump har sagt han vil gripe inn dersom regimet begynner å drepe demonstranter.
Spørsmålet er med hva og om han mener alvor.
Han har hittil ikke gjort noe synlig, til tross for drapene.
Vi kan likevel ikke utelukke en aksjon fra Trump, selv om det å gå så langt som amerikanske soldater på bakken virker usannsynlig.
Om USA skal bombe, hva slags mål skal de eventuelt velge?
Opprør kan ende i kaos og vold. Samtidig har det i flere tiår vært farlig å leve i Iran.
Det er all grunn til å støtte folket som vender seg mot mullaene etter nesten 50 år i ufrihet. Det er ikke «bare» økonomien som driver dem. Iranerne har for lengst fått nok av undertrykkelse, vilkårlige fengslinger, tortur, tvang, korrupsjon og vanstyre.
Nå vil de selv bestemme sin egen fremtid.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

2 days ago
5










English (US)