Diktaturet er nå komplett i Russland

AFTENBLADET MENER: Vladimir Putins kon­troll over Russ­land er nå total. «Valget» som han vant i helgen, var bare et skue­spill.

Russlands president Vladimir Putin holdt tale om rikets tilstand 1. mars. Der truet han blant annet igjen med landets atomvåpen. Foto: NTB/Reuters

Med nesten 90 prosent av stemmene ble president Vladimir Putin selvsagt den store vinneren i presidentvalget i Russland. Han hadde jo for lengst fengslet, tvunget i eksil eller drept alle som potensielt kunne ha utfordret hans jerngrep om makten i Kreml.

I likhet med andre diktatorer er Putin likevel avhengig av støtte fra en politisk, militær og økonomisk elite, og han har sikret seg slik støtte blant annet ved å innlemme utvalgte folk i den systematiske plyndringen av landets økonomi.

Noen har håpet at de økonomiske sanksjonene som er satt i verk mot landet etter invasjonen i Ukraina, skulle svekke denne eliten og gjøre den mer fiendtlig innstilt til den nye, aggressive utenrikspolitikken Putin har gjennomført. Og noen har latt seg skremme. Mange velstående russere har dratt utenlands, men få har våget å kritisere presidenten offentlig. Slik kritikk er livsfarlig, for Putin har ved en rekke anledninger ryddet motstandere av veien med brutale midler, også i utlandet.

Ja, krigføringen i Ukraina er kostbar for Russland, og de økonomiske sanksjonene har til en viss grad svekket russisk eksport, russiske teknologiselskaper og elitenes inntekter, men sanksjonene har også ført Russland til nye, strategiske samarbeidspartnere. Og det er stor folkelig støtte til krigen.

Kina er nå Russlands viktigste allierte. Nord-Korea har blitt en viktig leverandør av våpen. Iran bidrar med blant annet med droner. Vi ser en ny, strategisk allianse blant land som har det til felles at de er motstandere av Vestens globale dominans.

Disse aktørene håper på at Donald Trump skal komme tilbake som president i USA og gjennomføre sine trusler om å trekke USA ut av Nato, si opp internasjonale handelsavtaler og gi de andre stormaktene friere tøyler til å ta seg til rette i sine definerte «nabolag».

Når utenriksminister Espen Barth Eide onsdag deltar på en konferanse i Stavanger, står konsekvensene av en ny utenrikspolitisk situasjon for næringslivet på agendaen.

Grønn omstilling, altså overgangen til et samfunn som er mindre avhengig av fossile energikilder, er en trussel for Russland. Fordi landet stort sett er en råvareeksportør, vil oljealderens slutt være en alvorlig trussel. Og fordi Kina er en importør av fossil energi, utforsker Kina flere fornybare løsninger.

Her ligger det en kilde til potensielle interessemotsetninger mellom Russland og Kina, men ikke på kort sikt. I mellomtiden vil mye handle om å sette opp så mye motmakt mot Russland som mulig, for å unngå nye angrep på naboland.