Digital radikalisering kan gjøre globale konflikter om til lokal terror

DEBATT: Hvorfor adopterer stadig flere ekstreme politiske, sosiale eller religiøse ideologier?

Vi må begynne arbeidet med å redusere risikoen og konsekvensene av digital radikalisering for demokratiet vårt. Foto: Shutterstock

Den 25. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar drept mens hun var på nattevakt ved et botiltak på Kampen i Oslo. Hun jobbet alene da en 18 år gammel beboer angrep henne. Han har innrømmet drapet og sagt at handlingen var ideologisk motivert av høyreekstreme og antidemokratiske holdninger, samt tilknytning til en nynazistisk gruppe i Europa. PST har bekreftet at de kjente til ham fra tidligere på grunn av ekstreme ytringer.

Digital radikalisering

Utover institusjonens svikt i å sikre en trygg arbeidsplass for Tamima, må vi stille oss spørsmålet: Hva forteller oss denne tragedien? Hvorfor adopterer stadig flere ekstreme politiske, sosiale eller religiøse ideologier? Som Høyre-politiker og kvinne fremmer jeg en debatt om digital radikalisering – et fenomen som stadig oftere resulterer i reell vold og som truer fundamentene i vårt demokrati og samfunn. Dette må vi ta på alvor.

Radikalisering og ekstremisme er ikke nye fenomener, men de har utviklet seg kraftig de siste tiårene. Internett har gjort oss mer sammenkoblet og gitt oss nye muligheter til kommunikasjon, underholdning og læring. Men det har også gitt ekstreme miljøer verktøyene de trenger for å målrettede, rekruttere og påvirke sårbare mennesker. I en digital virkelighet kan eksponering for ekstremt innhold utvikle seg fra passiv propaganda til aktiv og voldelig atferd. Digital radikalisering kan dermed gjøre globale konflikter om til lokal terror.

Digital kultur og manosfæren

Digital radikalisering sprer seg via sosiale medier, apper, nettsider og gaming-plattformer. Et tydelig eksempel er manosfæren – Et digitalt nettverk av grupper som diskuterer menns utfordringer innenfor dating, trening og maskulinitet, men som samtidig ofte fremmer skadelige råd og negative holdninger mot kvinner og minoriteter. Ifølge FN er disse miljøene bundet sammen av antifeministiske narrative og fremstiller menn som «ofre» for den moderne samfunnsutviklingen. Manosfæren har blitt en viktig drivkraft for ekstremisme og polarisering i moderne politikk. Dette ser vi både i forskningen, statistikken og nyheter.

En NRK-sak viser tydelige tegn på dette: ICCS-studien (International Civic and Citizenship Education Study) dokumenterer en markant nedgang i gutters støtte til likestilling. I 2016 var 78 prosent av norske gutter på 9. trinn helt enige i at kvinner og menn bør ha like rettigheter. I 2022 hadde tallet falt til 61 prosent. Studien viser også at norske ungdommer vet mindre om demokrati og politikk enn jevngammel i naboland. Lav demokratiforståelse henger sammen med lavere støtte til demokratiske verdier og økt mistillit til offentlige institusjoner. Når unge gutter ikke forstår hvordan samfunnet fungerer, risikerer vi at de havner utenfor, og at de blir mer mottakelige for polariserende og ekstreme fortellinger.

En rapport fra organisasjonen Male Allies UK viser lignende utvikling: Gutter mellom 11 og 16 år er mer avhengige av digitale rom enn noensinne. Det gjør dem sårbare for ensomhet, kvinner hat og høyreradikale ideologier. Rapporten viser blant annet at 82 prosent av gutter ikke stoler på politikere i UK, 54 prosent mener gutter har det vanskeligere enn jenter og 32 prosent mener kvinners rettigheter «ikke er særlig viktige».

Ikke like dramatisk i Norge

Dette er tall som peker i en svært bekymringsfull retning – også for demokratiet. Storbritannia står oss nær, både kulturelt og digitalt, og vi har allerede sett norske unge menn rekruttert av kriminelle nettverk i Europa. Et eksempel er en 18-åring fra Stavanger som er tiltalt for å ha planlagt et drap i England.

Selv om tallene i Norge ikke er like dramatiske som i andre land, er det ingen tvil om at noe er i endring. Vi må begynne arbeidet med å redusere risikoen og konsekvensene av digital radikalisering for demokratiet vårt. Den enorme informasjonsmengden på digitale plattformer gjør oss utsatt for feilinformasjon, og algoritmer kan styre brukere inn i spor som svekker tilliten til demokratiske institusjoner og prosesser.

Hvis vi skal beskytte demokratiet vårt, og samfunnet vårt, må vi forstå og håndtere de digitale truslene som former unges holdninger, påvirker politiske prosesser og øker risikoen for ekstremistisk vold.