Dette var mildt sagt uheldig, Kari Nessa Nordtun!

Foto: Carina Johansen / NTB

Arbeiderpartiets helomvending i skolesaken i Innlandet er uansvarlig.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det ble jubel i Lom mandag da det ble kjent at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hadde grepet inn i saken om Jotunheimen videregående skole. Et lokalt initiativ for å opprette et privat, kristent alternativ vant frem. Regjeringen skriver i en pressemelding at den nye skolen vil få statsstøtte og ha plass til 120 elever.

Nessa Nordtun gjør dermed helomvending i en sak som Arbeiderpartiet selv har vært med på å drive frem. Det er mildt sagt uheldig.

Ap vedtok sammen med Miljøpartiet De Grønne og Høyre å legge ned flere skoler i Innlandet fylke. Små videregående skoler er dyre i drift, og den faglige kvaliteten blir sårbar. Dette var en tøff og ubehagelig sak å behandle for de folkevalgte. Debatten var usedvanlig stygg. Det gikk så langt at fylkespolitikernes barn opplevde å bli hetset og trakassert på skolen og i fritiden.

Etter fylkestingets vedtak om nedleggelse lanserte lokale krefter et privat, kristent alternativ. De søkte om å få etablere skolen i januar 2025. Denne startet så opp i fjor høst med 90 elever i lokalene til den gamle offentlige skolen. Søknaden hos Utdanningsdirektoratet var på dette tidspunkt ikke ferdigbehandlet.

I november kom det avslag fra Utdanningsdirektoratet. Årsaken var at det vil «medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet». Avgjørelsen ble klaget inn til departementet. Og nå har altså Nessa Nordtun overprøvd sitt eget direktorat, fordi hun mener «de distriktspolitiske hensynene veier tyngst». Kunnskapsministeren begrunner også avgjørelsen med at de 90 elevene får «trygghet (...) om at de kan fortsette opplæringen de er i gang med».

Men avgjørelsen om å legge ned skolene var tatt ut fra faglige og i lengden også gode distriktspolitiske hensyn. Det blir flere linjer og valgmuligheter på større skoler.

Lokalpolitikere vil måtte ta mange flere slike vanskelige beslutninger i årene fremover for å sikre at befolkningen får de tjenestene den har krav på innenfor rammene av knappe ressurser. Slike saker utløser nesten alltid mye følelser og protester fra lokalbefolkningen. Det er svært krevende å stå i. Da er det viktig å ha ryggdekning fra sitt eget parti, ikke minst fra sin egen statsråd.

Kari Nessa Nordtun sender med dette et uheldig signal til politikere over hele landet om at det ikke lønner seg å ta upopulære, men nødvendige beslutninger. I det lange løp vil det svekke distriktene hun hevder å ta hensyn til.