2024 er over, og med det følger også målingene for hvordan været har vært i det ganske land.
Fjoråret ble både det tredje varmeste og det tredje våteste året målt hittil, og det har kommet 15 prosent mer nedbør enn normalt.
Den desidert våteste målestasjonen var Gullfjellet i regnbyen Bergen, viser heilt ferske tal frå Meterologisk institutt.
I løpet av året kom det så mye som 4841 millimeter nedbør der. Dette tilsvarer 19 prosent mer nedbør enn det som er regnet som normalt.
«Ekstremt varmt» i Nord
I Nordland, Troms og Finnmark var 2024 det varmeste året som er registrert noen gang.
De nye rekordene er 1,3 grader mer enn normalt i Nordland, og 1,5 grader over normalen i både Troms og Finnmark.
– I fjor var temperaturen i Finnmark under normalen bare i januar og april. I de andre månedene var temperaturen over normalen. Spesielt var perioden juni til september varm, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
I tillegg har det vært et vått år for den nordlige delen av landet. I Nord-Norge har de klassifisert noen mindre områder i Nordland som «ekstremt våte».
Dessuten kom det store nedbørsmengder på målestasjonen på Lurøy i Nordland, som fikk 31 prosent mer nedbør enn det som er normalt for området.
Høyeste nedbørsdøgn under ekstremværet «Jakob»
I november i fjor kom ekstremværet «Jakob» og herjet over vestlandet.
Dette medførte at det regnet så mye på Øvstedal i Voss at tettstedet stakk av med årets høyeste nedbørsdøgn. Det vil si døgnet hvor det regnet aller mest i 2024.
Så mye som 175,5 millimeter nedbør ble registert på stedet i løpet av døgnet.
De våteste stasjonene i Norge i fjor var:
- Gullfjellet i Bergen, Vestland. Det kom 4840,7 mm. Det er 19 prosent mer nedbør enn normalt.
- Brekke i Gulen i Vestland. Det kom 4024,3 mm. Det er 15 prosent mer nedbør enn normalt.
- Lurøy i Nordland. Det kom 4005,8 mm. Det er 31 prosent mer nedbør enn normalt.
På den andre siden, var de tørreste stasjonene i Norge disse:
- Skjåk II i Innlandet. Det kom 414,5 mm. Det er 39 prosent mer nedbør enn normalt.
- Alta Lufthavn i Finnmark. Det kom 434,9 mm. Det er 0 prosent mer nedbør enn normalt.
- Karasjok - Markannjarga i Finnmark. Det kom 438,8 mm. Det er 5 prosent mer nedbør enn normalt.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Generelt høye temperaturer i Norge
Av de 25 varmeste årene siden 1901, har 17 av dem kommet etter år 2000.
Målingene fra året viser at Norge endte på 1,1 grad over normalen.
– 2024 føyer seg rett inn i utviklingen vi har sett og forventer, med stadig varmere klima og mer nedbør i Norge, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Samenhengen mellom global oppvarming og mer nedbør er veldig klar i Norge, ifølge Asgeir Sorteberg, som er professor i meteorologi og en del av Bjerknessenteret i Bergen.
– Når det blir varmere, kommer det også til å regne mer. Det fordamper mer vann fra verdenshavene, og vannet skal jo ned igjen. Så derfor blir det mer nedbør. Atmosfæren kan også holde mer vanndamp, og det gir kraftigere og mer langvarig regn.
Klimafremskrivinger viser at det kommer til å bli våtere på våre breddegrader.
– Det er ingen tvil om at vi går inn i en verden som kommer til å bli betraktelig våtere. Og der mer av nedbøren faller som regn og mindre som snø.
Det er værstasjonen Fister - Sigmundstad i Hjelmeland i Rogaland som har hatt høyest gjennomsnittstemperatur i løpet av året, med så mye som 9,5 grader.
Publisert 08.01.2025, kl. 09.59 Oppdatert 08.01.2025, kl. 10.03