Dette synet fikk inspektørene til å reagere. Men de fikk ikke lov til å stoppe det.

I en hemmelig rapport slår Arbeidstilsynet alarm.

Arbeidstilsynet reagerte på boforholdene i Sande. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Lørdag skrev Aftenposten om hvordan ukjente bakmenn i det skjulte har hentet inn tusenvis av sesongårsverk til norske bønder.

Da skrev vi om en bolig i Sande som 53 år gamle Hieu Le hadde skaffet til vietnamesiske arbeidere.

Boligen manglet lovpålagt brannsikring. Det bodde opp til seks personer i samme soverom. Ett av soverommene manglet vindu.

For dette skulle de ansatte betale 2500 kroner hver i måneden.

Arbeidstilsynet prøvde i sommer først å pålegge bøndene å rydde opp i boforholdene, som de mente brøt arbeidsmiljøloven.

Men én av bøndene klaget på pålegget. Han mente det ikke var hans ansvar. Direktoratet for Arbeidstilsynet, tilsynets klageinstans, ga bonden medhold. Dette fordi arbeiderne hadde leid boligen privat.

Vedtaket har skapt bekymring i Arbeidstilsynet. I etterkant har de bedt om at reglene endres.

Når det er sesongarbeiderne selv som skaffer boligen, kan ikke Arbeidstilsynet stille krav. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Hemmelig rapport

Arbeidtilsynet stiller en rekke krav til boliger for sesongarbeidere:

• Antall personer på hvert rom
• Hvordan boligen er utformet
• Brannsikkerhet

Men hvis det er arbeiderne selv som har skaffet boligen, blir ikke dette regulert etter arbeidsmiljøloven. Dermed kan heller ikke Arbeidstilsynet stille krav.

Når Arbeidstilsynet spør bønder om hvem som har skaffet boligen, er svaret som regel alltid det samme: At arbeiderne har sørget for det selv.

I en hemmelig rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg beskriver tilsynet hva de pleier å møte. Aftenposten har bedt om innsyn, men fått avslag.

Vi kjenner likevel til innholdet:

• Et flertall av de kontrollerte arbeiderne bor ikke på det stedet som er oppgitt til Utlendingsdirektoratet.
• Det er i mange tilfeller opplyst at arbeiderne bor i private hjem, mens de i stedet bor i «leirer» i mindre boliger, campingvogner og telt.
• Det bor mange arbeidere på hvert rom. Det er uryddig og ikke rengjort.
• Brannvesenet har ved en rekke tilfeller påpekt kritikkverdige
  forhold. Kommuner har ved flere tilfeller stengt innkvartering grunnet
  fare for liv og helse.

I rapporten bes det om at kravene til bøndene endres:

«Det foreslås at det stilles krav om at arbeidsgiverne har ansvaret for innkvartering (...) Dette må være et krav fra Utlendingsdirektoratet, slik at Arbeidstilsynet kan gjennomføre kontroll med innkvartering selv om innkvarteringen skjer privat».

Her delte seks arbeidere ett soverom. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

– Muliggjør kriminalitet

Arbeidstilsynet har flere ganger hatt møter med UDI. Tema: Innkvartering og mellommenn for sesongarbeidere, skriver seksjonsleder Helle Hartz Hagen i Arbeidstilsynet.

– Vi er bekymret over at UDI ikke gir karantene på andre forhold enn lønnsforhold og ikke stiller krav om at arbeidsgiver sikrer lovlige boforhold. Uforsvarlige arbeidsforhold og generelle brudd på Arbeidstilsynets regelverk danner ikke grunnlag for karantene, skriver Hagen.

Hun mener dette gir store muligheter for «utnyttelse av mennesker i en sårbar situasjon».

– Det muliggjør også profittmotivert kriminalitet for personene som innkvarterer og fasiliterer deres opphold i Norge, skriver Hagen.

– Særlig vern

– Man må se på om sårbare arbeidstagere fra tredjeland kan ha behov for et særlig vern på dette området, skriver avdelingsdirektør i Direktoratet for arbeidstilsynet, Gry Singsaas.

UDI er kjent med forslaget fra Arbeidstilsynet. Men sier at det ikke er rom i regelverket for å stille slike krav i dag. UDI mener det vil kreve en forskriftsendring.