1 hour ago
1
– Det er vanskelig å vite hva som skjer inne bak murene i Kreml. Vi prøver å unngå fullstendig spekulasjon, ønsketenkning og klare slutninger, sier Russland-forsker Vladimir Gelman ved Universitetet i Helsingfors til TV 2.
Han og kollega Pavel Baev forsøker å svare på spørsmålet om hvorvidt Vladimir Putin (73) kan tvinges fra makten – og hva som vil skje når presidenten mister grepet om Kreml.
Nå kan enkelte tegn tyde på at krigsviljen i landet daler. Stadig flere russere kommer hjem skadet eller i kister, mange millioner har flyktet landet og ukrainernes motangrep når lenger og lenger inn på russisk jord.
Men er det nok til å tvinge Putin vekk fra tronen?
Ingen ballett på spillelista
I dagevis viste TV-apparatene over hele landet de samme bildene i loop. Tsjajkovskijs verdenskjente ballett «Svanesjøen» gikk på nytt og på nytt.
Orkesterets toner skulle overdøve den politiske uroen, da Sovjetunionen falt i 1991.
Den samme strategien hadde sovjetiske ledere brukt flere ganger mens de hadde hastemøter om hvem som skulle ta over, etter at landets presidenter døde på 1980-tallet.
For alle de som nok en gang håper på et regimeskifte i maktens korridorer i Moskva, kan tonene fra balletten virke fjerne i 2026.
– Jeg antar nok at Putin ikke har noen planer om å gå av enda, og det er vanskelig å se for seg at han vil gjøre det frivillig, mener Gelman.
– Oppildnet kamp
Han mener autokrater som Putin risikerer altfor mye om de planlegger for sin egen etterfølger. Da kan etterfølgeren slå til med en viss legitimitet når de selv mener det er på tide.
– Og er det et problem med lederskapet som følger, da blir det en oppildnet kamp for nytt lederskap, og det blir trolig svært uforutsigbart.
– Putin har svært nøysomt forsikret seg om at ingen kan sees som noen som helst mulig etterfølger. Det er ingen figur som posisjonerer seg slik, fordi det ville vært altfor høy risiko, sier Prio-forsker Pavel Baev til TV 2.
– En risiko for å falle ut av et fly, eller at flyet ditt styrter mot bakken?
– Ja. Eller for å falle fra et høyt vindu eller til og med et svært lavt vindu, svarer Baev.
TV 2 har ved flere anledninger de siste årene omtalt de mange russiske toppene som har dødd på mystisk vis.
– For tungt å bære
Professor Baev sier det ikke bare handler om at opposisjonen har blitt slått ned, alle naturlige arvtagere i Putins egen krets har også blitt luket ut.
– Så mange av hans tidligere forsvarstopper, hans rådgivere og andre støttespillere har blitt puttet bak lås og slå, anklaget for korrupsjon, forklarer han.
– Hele det teamet er mer eller mindre ikke-eksisterende nå. For Putin tror jeg derfor nå at forskjellen på regimets overlevelse og hans egen overlevelse er usynlig, sier Baev.
Putin forsøker å sørge for at alt avhenger av ham, slik at ingen vil tenke tanken på å erstatte ham med noen andre.
– Det finnes ingen andre, forklarer professoren.
– Finnes det noen som helst verdig måte for ham å tre til side, og nyte pensjonstilværelsen ved Svartehavet? Eller må han frykte å høre Tsjakovskis toner når han skrur på TV-en?
– For Putin har byrden av krigen blitt for tung å bære. Det var helt åpenbart hans eget valg. Det kan ikke være noen tvil for ham at det å tre til side vil bety at han blir en syndebukk i morgen. Han har ikke noe valg, og må klamre seg til makten, sier Baev.
Derfor kan krigen ta slutt
Ingen vet hvor mange russere som er drept ved frontlinjene i krigen i nabolandet Ukraina.
Ifølge det uavhengige russiske nyhetsmediet Mediazona, har trolig rundt 352.000 russiske soldater blitt hardt skadet eller drept i krigen.
– Dette er en demografisk katastrofe for landet. I tillegg til alle som er drept, har minst en halv million forlatt landet. Dette er unge og godt utdannede folk, og de fleste av dem kommer aldri til å flytte tilbake, sier professor Gelman ved Universitetet i Helsingfors.
Prio-forsker Baev forklarer at statistikken ikke er å oppdrive, fordi den holdes skjult fra offisielt hold.
– Men bildet er ganske klart. I noen provinser er det et underskudd på menn, som er synlig i mange landsbyer. I tillegg øker antallet som kommer tilbake skadet, ute av stand til å jobbe, forklarer han.
– Dette er en faktor som er håndfast og materiell, samme hvor mye det blir fornektet fra offisielt hold, sier Baev.
Men det betyr også at krigen ikke kan fortsette evig, forklarer han.
Mister de grepet?
Putins regjering skrur til de autokratiske virkemidlene for å svare på de som kan være en gryende misnøye.
Yngre folk er misfornøyd med at internett stenges av:
– Putin skjønner ikke internett. Han er ikke på nett, og ser på det som noe som ble oppfunnet av CIA, sier Baev.
Og selv om nettet forsvinner, rammer ukrainske angrep stadig lengre fra fronten:
– De fikk høre at sosiale medier ble stengt for å beskytte dem fra ukrainske droner, også ser man at det ikke funker sånn, forklarer Baev videre.
Også fører tapstallene til en lavere evne til å holde tannhjulene i det han kaller «undertrykkelsens maskineri» i gang:
– Maskineriet er underbemannet. For eksempel får de ikke ansatt nok politifolk. De som kommer tilbake er for traumatiserte og ikke i stand til å gjøre den jobben, forklarer han videre.
Nye protester: – Starter spontant
Om en ny protestbølge skulle starte i Russland denne sommeren, mener Gelman det vil skje spontant ute i distriktene først.
– Da kan Kreml og elitene skylde på de lokale myndighetene, og få det til å handle om noen andre enn Putin, sier han.
– Men på den annen side er det en i økende grad diffus misnøye som brer seg. Det handler ikke om de spesifikke sakene, men om den generelle atmosfæren, sier Gelman.
Han spør seg om en slik proteststemning vil la overføre til protesthandlinger. Samtidig viser Gelman til at det ikke var så mange protestaksjoner da Sovjetunionen falt heller.
– Av erfaring husker vi at stemningen var amper i Russland på 90-tallet, men aktivismen var lav. Folk har det med å finne en måte å håndtere harde økonomiske tider heller enn å delta i protester, sier han.
Baev viser på sin side til at det særlig er kvinner som er mest misfornøyde, og ser for seg at kjønnsdimensjonen potensielt kan få noe å si om russerne skal protestere igjen.
Men spørsmålet om når og hvorvidt russiske kvinner igjen skal danse til «Svanesjøen» på skjermen mens historie skal skrives i Moskva, er det få andre enn Vladimir Putin som kan svare entydig på.
English (US)