Dette skjedde imediehuseneetter intervjuet

2 hours ago 1



Da bronsevinner Sturla Holm Lægreid sjokkerte hele verden midt under intervjuet med NRK, fikk norske redaktører og journalister noe å bryne seg på

 Heiko Junge / NTB
BRETTET UT: Intervjuet skiskytteren ga på direkten var ikke hverdagskost for norske mediehus. Foto: Heiko Junge / NTB

Publisert 13.02.2026 18:48

Da skiskytteren Sturla Holm Lægreid (28) tilsto utroskap på direkten hos NRK tirsdag denne uken, begynte det å koke i redaksjonene hos norske mediehus. 

Vanligvis er norske medier tilbakeholdne når det kommer til omtale av folks privatliv, med mindre alle involverte ønsker oppmerksomhet rundt det eller det er av stor offentlig interesse. 

Likevel valgte det ene mediehuset etter det andre å viderebringe utøverens uttalelser, kort tid etter liveintervjuet. 

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen mener mediene burde holdt litt tilbake.

– Det å ta det rett ut på grunnlag av det han sier, uten å vite hvordan ekskjæresten opplever det, mener jeg er uheldig, sier Eilertsen til TV 2.

Sportssjefen i VG, et mediehus som var raskt ute med å viderebringe sjokkintervjuet, begrunner avgjørelsen slik: 

– Vår vurdering var at dette var noe Lægreid sa på live-TV som går åpent ut til alle. Da mener vi det har nyhetsverdi å viderebringe det. Han valgte selv å fortelle om det, og han sier i intervjuet at dette var noe han hadde tenkt på. Det fremsto ikke som ren affekt, men noe han hadde planlagt at han ønsket å si noe om, sier Frode Buanes.

Privat anliggende 

Skiskytter Lægreid fortalte i intervjuet at han hadde vært utro, og satte dermed sin ekskjæreste i det offentlige søkelyset, uten at hun selv hadde bedt om det.

Derfor understreker Buanes at det var viktig for VG å gi ekskjæresten anledning til å svare.

 Bjørn S. Delebekk / VG
VG: Frode Buanes, Sportssjef i VG, redegjør for VGs publiseringsvurderinger i saken. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Vi forsøkte så raskt som mulig å finne ut hvem hans ekskjæreste er, fordi vi synes vi har et ansvar for å gi henne en mulighet til å uttale seg. Og det lyktes vi med, sier han.

Les også: Ekskjæresten til VG: –⁠ Vanskelig å tilgi

Flere av redaktørene TV 2 snakker med peker på at uttalelsene går inn i det man kaller «privatlivets sfære» og Vær Varsom plakatens punkt 4.3.

Vær varsom plakaten punkt 4.3

4.3 – Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Vær varsom-plakaten er etiske regler for redaktørstyrte medier i Norge.

Les mer på presse.no/vaer-varsom-plakaten.

– Man går sjelden eller aldri inn i utroskap eller den type private forhold. Det spesielle her er at det løftes frem av Sturla Lægreid selv, som gjør at det er relevant å ta tak i når han allerede har fått det ut i offentligheten, sier Buanes. 

TV 2 s nyhetsredaktør Karianne Solbrække var ikke i tvil om at saken hadde offentlig interesse, men er klar på at hennes første instinkt var at dette handlet om menneskers privatliv. 

– Vi diskuterte muligheten for at dette var noe han ville angre på, siden vi forsto umiddelbart at dette ville bli en stor sak hele Norge snakket om. Det er også et hensyn som gjelder hans tidligere kjæreste; hun hadde neppe bedt om denne oppmerksomheten. Diskusjonene våre gikk derfor videre rundt totaltrykket og antall saker og reaksjoner på utspillet vi skulle publisere, sier hun. 

 Jan Petter Dahl / TV 2
TV 2: Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2, peker på flere avveininger som ble gjort i publiseringsprosessen. Foto: Jan Petter Dahl / TV 2

TV 2 landet på at det var riktig å omtale hendelsen bredt, blant annet fordi det er riktig å problematisere at uttalelsen satt gullvinner Johan-Olav Botns prestasjon i bakgrunnen, forklarer Solbrække.

– Burde holdt tilbake

Aftenposten-redaktør Eilertsen forteller at de ikke publiserte sak om utroskapserklæringen, fordi det ble vurdert som for privat. Først da ekskjærestens reaksjon kom, valgte Aftenposten å publisere.

Og fordi mye av kritikken gikk på at Lægreid tok glansen fra utøveren som tok gull, Johan-Olav Botn, talte det også for publisering at ekskjærestens uttalelse adresserte dette, sier Eilertsen.

– Det jeg syns er interessant med saken er at dette ble uttalt på live-TV. Hvis det hadde vært i et vanlig intervju, hadde vi diskutert om denne kvinnen er innforstått med at en sånn hendelse i hennes liv ble omtalt offentliggjort på denne måten, sier hun. 

– Hadde man skrevet om dette hvis det ikke hadde vært direkte?

– Da hadde vi i hvert fall kontaktet henne og snakket med henne og spurt om hun ønsket at en så privat opplevelse skulle bli offentliggjort på den måten, sier Eilertsen. 

 Thomas Brun / NTB
AFTENPOSTEN: Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen mener saken er presseetisk interessant. Foto: Thomas Brun / NTB

– Tenker du at mediene burde vært holdt litt tilbake her?

– Ja, jeg tenker det, sier hun. 

Sportsredaktør i NRK, Espen Olsen Langfeldt, sier redaksjonen tok en fot i bakken etter selve live-intervjuet hadde utspilt seg.

– Jeg synes vi holdt igjen. Vi pustet med magen og hadde noen diskusjoner i redaksjonen, blant annet med meg i Italia. Jeg så at andre redaksjoner var ganske ivrige på dette. Og så tok vi våre egne vurderinger, sier han. 

 Privat
NRK: Espen Olsen Langfeldt, sportsredaktør i NRK, sier han tok vurderinger fortløpende fra Italia. Foto: Privat

Han legger til: 

– Og så er det jo vanskelig å komme bort fra faktum at han sa det han sa, sier han. 

Likevel er Langfeldt tydelig på at det var viktig for NRK å få vite hvordan omtalte tredjeparter hadde det. 

– Mer fokus på følelser

Siden Lægreid uttalte seg har intervjuet fått mye oppmerksomhet både i internasjonale medier og på sosiale medier. 

Les også: Tar Lægreid i forsvar: – Han legger hodet på blokken

Professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, Kristin Skare Orgeret, har over tid merket seg en samfunnsendring. 

– Jeg tror den unge generasjonen er blitt flinkere til å vise og snakke om følelser. Og det kan henge sammen med sosiale medier, hvor man kommer tettere på og deler mer, sier hun. 

I tillegg peker hun på et skifte hos de redaksjonelle mediene: 

– Det er blitt mye mer fokus på følelser. Journalistikken er blitt et mer legitimt sted å vise følelser i, både nyhetsjournalistikk og sportsjournalistikk. Det er både fordi samfunnet endrer seg, men også en påvirkning av sosiale medier, sier hun. 

 Alf Simensen / NTB
FØLELSER: Sosiale medier bidrar til mer fokus på følelser, mener professor Kristin Skare Orgeret. Foto: Alf Simensen / NTB

Professoren forklarer at sosiale medier-plattformer et drevet av algoritmer som drives av følelser. 

– Historier som vekker sterke følelser blir mer delt og spredd, sier hun, og fortsetter:

– Når alle kan formidle sine egne historier, blir vi vant til å se det personlige. Man kommer tettere på og folk deler sine private dagligdagse og spektakulære historier i sosiale medier. 

– Og så syns noen kanskje det er altfor privat og at det ikke hørte hjemme på denne plattformen og i denne sammenhengen i det hele tatt, mens andre syns det var kjempefint. Og det går nok litt på tvers av generasjoner også, sier hun. 

– Risikosport

Akkurat det siste er sportsredaktøren i NRK enig i. 

– Vi må ta innover oss at folk er forskjellige. Folk tenker ulikt om hva de velger å ta ut i offentlige rom, sier Langfeldt. 

– Må pressen gjøre noen endringer, eller være mer bevisst på at folk kan si ting direkte?

– Nei, vi skal ikke regissere noen virkelighet. Så må vi bare være klare over at det å snakke med folk på direkte-TV er en risikosport. Fordi vi vet aldri hva som kommer, sier han. 

Read Entire Article