12 hours ago
2
Det har gått snart fire år siden Janniche først endte opp på sykehuset, deretter hos et krisesenter i Bergen.
Alt er fortsatt uvirkelig for henne. For det hele begynte med en stor kjærlighet for ekssamboeren hennes i september 2021.
Så endret alt seg.
– Han begynte å si stygge ting først. Så eskalerte det, forteller Janniche til TV 2.
I dag holder hun foredrag om opplevelsene sine.
Denne uken har hun blant annet vært i Hardanger, i anledning FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner (25. november).
Lever på skjult adresse
I foredraget forteller Janniche blant annet om hvordan hun kom seg ut av forholdet.
– Jeg ble utsatt for kvelertak og slag. Den siste voldsepisoden var så intens at jeg besvimte. Så ble jeg innlagt på Haukeland sykehus i fire dager, sier Janniche.
Forholdet tok slutt etter den siste voldshendelsen.
Janniche søkte hjelp hos krisesenteret i Bergen. Der bodde hun i fem uker. Etterpå flyttet hun til skjult adresse og fikk hemmelig telefonnummer.
– Krisesenteret reddet livet mitt, sier Janniche.
TV 2 har sett dommen fra Gulating lagmannsrett, der ekssamboeren ble idømt ett år og fire måneder fengsel av en enstemmig rett.
Der skildrer begge parter et turbulent forhold med mye krangling. Mannen erkjente fysisk vold i to tilfeller.
Retten konkluderte derimot med at det hadde skjedd flere ganger og at Janniche ble utsatt for både kvelertak og slag.
Voldsalarm og kontaktforbud
Janniche holder ikke foredrag alene. Også Ann Christin er med for å fortelle om sine opplevelser av vold i hjemmet.
– Til slutt havnet jeg på krisesenteret sammen med barna mine, sier Ann Christin til TV 2.
Hun forteller at hun nå bor på hemmelig adresse, med voldsalarm. Hennes sak ble avgjort med forelegg i 2022.
Både hun og Janniche velger å fortelle sine historier i håp om å hjelpe andre kvinner. Foredragene de holder sammen er for krisesentre, Nav og andre organisasjoner.
– Vi vil være åpne i håp om at andre voldsutsatte kvinner kan klare å komme seg vekk fra et voldelig forhold, sier Janniche.
– Vi kan ikke endre det som skjedde. Men vi kan sørge for at det får en mening, sier Ann Christin.
Høyre vil la folk sjekke kjærestens rulleblad
– Krevende å etterforske
Ferske tall fra Riksadvokaten viser at stadig flere anmelder vold i nære relasjoner.
Fra 1. januar til og med 31. august i år er det anmeldt 2545 saker om dette.
I samme periode er 2082 mishandlingssaker påtaleavgjort. Det er altså ikke de samme sakene, men også saker som ble anmeldt i fjor.
Av de avgjorte sakene er 1815 henlagt. 70 prosent på grunn av bevisets stilling, 20 prosent på grunn av at straffbart forhold ikke er bevist.
– Hvorfor ender et så stort antall saker med henleggelse?
– Vold i nære relasjoner kan være krevende å etterforske. Ofte kan det etter endt etterforskning ikke bevises utover enhver rimelig tvil at det er begått en straffbar handling, og mange av sakene henlegges etter bevisets stilling, sier statsadvokat Tone Aase hos Riksadvokaten.
Ord mot ord
– Et av særtrekkene ved sakene er at lovbruddene ofte skjer innenfor husets fire vegger, og at det som oftest ikke er vitner utenom husstanden som har sett hendelsene, fortsetter hun.
I flere av sakene står ord mot ord. Bevissituasjonen kan være vanskelig dersom man ikke har andre sentrale bevis, sier hun.
Det andre særtrekket er at fornærmede av og til trekker eller endrer sin forklaring i løpet av etterforskningen, ifølge statsadvokaten.
– Det kan både skyldes lojalitetsbånd, eller at man ikke ønsker at mistenkte skal straffes, men også frykt, press og trusler kan ligge til grunn for en slik endring, sier Aase.
– Vold er mye mer enn slag
Pia Krüger Grönqvist er leder for krisesenteret i Bergen og omegn.
Til TV 2 sier hun at de har hatt en generell økning i antall kvinner som bor på krisesenteret, i tillegg til de som ringer krisesenterets hjelpetelefon.
– Mange av de som ringer for å få råd og veiledning lurer på om det de er utsatt for er vold eller ikke. For mange er det vanskelig å definere volden hvis det ikke skjer noe fysisk, men vold er mye mer enn spark eller slag, sier Grönqvist.
På nasjonalt nivå melder krisesentrene om samme tendens.
– Rekordnivå
Ane Fossum er daglig leder for Krisesentersekretariatet.
Til TV 2 skriver hun at antallet beboere og opphold er høyt, og at noen områder er på rekordnivå.
Fossum sier det kan være flere årsaker til at flere oppsøker krisesenter nå enn før.
– Det kan enten være en reell økning i vold, eller at flere voldsutsatte kjenner til tilbudet. En annen mulighet er at flere tør å søke hjelp, sier hun og fortsetter:
– Det er mindre stigma og økt kunnskap om hva som faktisk er vold. I tillegg får voldsproblematikk økt oppmerksomhet.
English (US)