Dette kan bli strømsluk for hele Sør-Rogaland

Datasentre som er under planlegging i Norge vil bruke dobbelt så mye strøm som alle norske hjem.

Illustrasjon av North Sea Energy Park AS i Bjerkreim, som kan være aktuelt for Google. Foto: Vial

– Dersom disse selskapene får legge beslag på så enorme mengder strøm, vil det i praksis støvsuge hele landsdelen for kraft, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) til Aftenbladet.

I Sør-Rogaland alene er det reservert 573 megawatt til datasentre knyttet til transformatorstasjonene Bjerkreim, Bærheim og Fagrafjell, mens ytterligere 518 megawatt står i kapasitetskøreservert 573 megawatt til datasentre knyttet til transformatorstasjonene Bjerkreim, Bærheim og Fagrafjell, mens ytterligere 518 megawatt står i kapasitetskøNår et stort prosjekt, som et datasenter, trenger strøm fra nettet, må de bestille kapasitet fra nettselskaper som Statnett. Kapasitetskø: Dette betyr at prosjektet står i "kø" for å få strøm. Hvis det ikke er nok kapasitet i eksisterende nett, må prosjekter som er modne nok vente på sin tur. Å være i kapasitetskø betyr at nettselskapet vurderer eller utreder løsninger for å kunne gi strøm til prosjektet. Reservasjon: Når nettselskapet har funnet ut hvordan de kan koble prosjektet til strømnettet og nødvendige nettprosjekter er startet, kan prosjektet få "reservert" kapasitet. Dette er som en garanti - når nettutbyggingen er ferdig, kan virksomheten starte som planlagt..

Hvis disse blir realisert med kontinuerlig drift, vil det tilsvare cirka 10 milliarder kWh per år – dette er mer enn strømforbruket til alle hjem i Rogaland, Agder og resten av prisområdet som kalles NO2.

De som har søkt her, er Google gjennom WS Computing AS, ASP Data Center AS, Green Horizon og Green Mountain AS.

NVE har gitt Tonstad datapark løyve til å bygge og drive en ny transformatorstasjon. Prosjektering pågår av anlegget, som målt i kapasitet kan bli større enn Googles mye omtalte datasenter i Skien. Men datasenteret er ikke med i Statnetts oversikt.

Et planlagt datasenter som kan sluke store mengder strøm i Sirdal kommune er ikke å finne på Statnetts offisielle oversikt over prosjekter.

– Hvorfor er ikke Tonstad datapark på Ertsmyra i Sirdal med?

– Vi oppdaterer våre oversikter fortløpende og etter hvert som det blir konkludert i tilknytningssaker. Hvilken kundeinformasjon som eventuelt skal unntas offentligheten eller ikke, er en del av denne prosessen og som fortsatt pågår i forhold til enkelte kunder, svarer Geir Kåsa, seniorrådgiver for kunde og tilknytning i StatnettStatnettStatnett har plikt til å knytte alle som ønsker å bruke eller å produsere strøm til nettet, men det må avklares om det er ledig kapasitet i nettet og om tilknytningen medfører nettinvesteringer..

Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 megawatt på landsbasis, altså et årsforbruk på 86,1 TWh (terawattimer).

Dette er over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger (39 TWh i 2024).

I Statnetts tilknytningskø ligger det også mye ny produksjon fra havvind, solkraft, vindkraft og vannkraft. For eksempel Statkrafts vindkraftprosjekt på Moifjellet i Bjerkreim.

Mimir Kristjansson og Rødt vil ha nasjonale regler for hvor mange datasentre Norge skal ha. Dette skal snart diskuteres i Stortinget. Foto: Fredrik Refvem

Nasjonal styring?

Kristjánsson er også bekymret for økt press på vindkraftutbygging i Rogaland som følge av datasentrenes kraftbehov.

Rødt krever nasjonal styring over datasentrene og har fremmet representantforslag om midlertidig forbud mot utbyggingen av nye, kommersielle datasentre i Norge.

Saken behandles på Stortinget. Først i energi- og miljøkomiteen 6. mai, deretter i plenum i Stortinget før sommeren.

Regjeringen arbeider med en ny datasenterstrategi. I februar avviste energiminister Terje Aasland forslaget om å innføre en midlertidig stopp i påvente av strategien. Dette skjedde i en ordveksling i Stortinget med Rødt-politiker Kristjánsson.

Det er snart duket for behandling av planene på Kalberg i Time, som kan åpne for å bygge eksempelvis datasenter like ved Fagrafjell. Her har Green Mountain og Green Horizon fått reservert 426 megawatt. I tillegg står Green Mountain i kø for ytterligere 150 megawatt.

Kristjánsson mener dagens system skaper et kommunalt kappløp om å tiltrekke seg datasentre.

– I debatten om Vagle nylig var argumentasjonen fra dem som var tilhengere av å bygge datasenter, at hvis Sandnes ikke skyndte seg med å bygge datasenter, ville nabokommunen bygge datasenter.

Rødts representantforslag inneholder flere krav, inkludert midlertidig forbud mot nye kommersielle datasentre og krav om stortingsbehandling av alle krafttildelinger over 25 megawatt.

Sveinulf Vågene i Motvind Norge. Foto: Jon Ingemundsen

– Går under radaren

Motvind Norge slår alarm. De mener Norge er i ferd med å gi bort landets mest verdifulle ressurs uten å ha oversikt over konsekvensene.

– Dette er et spill om å få kontroll over så mye som mulig av kraften vår i Norge før befolkningen og ansvarlige myndigheter våkner opp og skjønner hva som foregår, hevder Sveinulf Vågene i Motvind Norge.

Han viser til at datasenterplanene, kombinert med ammoniakkfabrikker og batteriproduksjon, utgjør et enormt kraftbehov.

Statnett har plikt til å knytte alle som ønsker å bruke eller å produsere strøm til nettet, men det må avklares om det er ledig kapasitet i nettet og om tilknytningen medfører nettinvesteringer.

Ventyr SN II AS vant auksjonen om tildeling av et prosjektområde for havvind i Sørlige Nordsjø II i fjor. Foto: NVE

– Det er fullstendig ute av kontroll måten denne kraften tildeles på. Dette går dessverre under radaren i befolkningen, mener Vågene.

Han etterlyser en nasjonal utredning om hvor mye datakraft Norge faktisk trenger.

– Datasentrene er egentlig kamuflerte utenlandskabler. For datakraften skal brukes i andre land. Denne kraften er ekstra verdifull, fordi den er såkalt ren og grønn. Det er derfor utenlandske selskaper forsyner seg med vanvittige jafs av norsk kraftforsyning.

Synspunktene til Motvind Norge er forelagt Statnett og Lnett.