Dette håret truer presteskapet

18 hours ago 6

Iranske kvinner trosser regimet med håret som våpen.

Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, strøm, tøys og sosiale medier.

Søndag 29. desember kl. 02:17

Rundt om i Iran kan man se kvinner vise håret på gaten. De går uten slør for å markere sin motstand mot regimet.

De risikerer å bli arrestert, men tar sjansen på å trosse moralpolitiet i landet. Bildene av flommende hår begynner å bli mange.

– Det iranske regimet er utrolig sårbart, sier Masud Gharahkhani til meg.

Den norske stortingspresidenten fra Arbeiderpartiet er født i Teheran.

– Kvinner viser fingeren til regimet. Folk er så lei, sier han.

Kvinner tar av hijaben også i småbyer og mer konservative deler av landet. Regimet sliter med å gi moralpolitiet autoritet.

I forrige uke ble en ny lov som skjerper straffene for å gå uten hijab, lagt på is.

Hijab i Iran

Den korrupte og autoritære lederen i landet ble styrtet i 1979, for å bli erstattet med om mulig noe enda verre: Et religiøst styre.

Mange deltok i revolusjonen der sjahen ble avsatt. Men det var islamistene som stjal revolusjonen.

Tildekking av håret har vært et krav siden 1981, da presteskapet bestemte at slik skulle det være.

I mer enn fire tiår har sløret vært påbudt fra jenter er ni år gamle.

Myndighetene har to valg. De kan slippe opp og tillate at kvinnene går uten hijab.

Eller de kan stramme til.

De ønsker å gå for det siste.

Den nye kyskhetsloven gir en kraftig skjerping av straffen for å gå uten hijab. Blir man stanset flere ganger uten slør risikerer man 15 års fengsel og i verste fall dødsstraff.

Også en taxisjåfør som kjører en kvinne uten slør kan straffes. Det samme kan en restauranteier som tar imot henne som gjest.

At loven er lagt på is, tolkes gjerne i vestlige medier som en strid mellom konservative og liberale krefter i regimet.

Landets nye president fremstilles som en mer moderat kraft og en som har satt spørsmålstegn ved loven.

– Det er typisk at vestlige medier blir lurt av hva han sier. Men han tilhører regimet og blir valgt ut av toppen, sier Gharahkhani, som mener det handler om et spill.

Mest sannsynlig har altså den høyeste lederen i Iran Ali Khamenei, gitt presidenten sin støtte i å utsette kyskhetsloven.

Problemet til makthaverne er fare for nye, store protester.

Opprøret i 2022 var det kraftigste etter at regimet kom til makten.

Vurderingen kan være at regimet rett og slett ikke tør å innføre loven nå.

For vi snakker om et samfunn i krise.

I forrige uke var skoler, kjøpesenter, industri og offentlige kontorer stengt, fordi de mangler strøm.

Strømkrisen fortsetter. Ifølge New York Times handler det om dårlig vedlikehold, korrupsjon, sanksjoner og at Israel har gjennomført målrettede angrep mot gassledninger.

Narges Mohammadi i videosamtale med stortingspresident Masud Gharahkhani nylig. Nå er den iranske fredsprisvinneren igjen i fengsel. Hun er en av forgrunnsfigurene i kampen mot regimet.

Flere eksperter mener det iranske regimet er svekket.

Problemene tårner seg opp: Arbeidsledigheten er skyhøy, valutaen er svekket, inflasjonen stiger og økonomien er dårlig.

I tillegg er folk sinte på at regimet har brukt enorme summer på å støtte Assad i Syria.

I tillegg til Assads fall er også den iranskstøttede militsen Hizbollah nesten borte, Hamas på Gaza er svekket og samarbeidspartner Russland har mistet sin posisjon i regionen.

Det iranske regimet vakler.

Huset Assad hersket i Syria i vel 50 år. Nå er de vekk.

Presteskapet har styrt Iran i 45 år.

Autoritære regimer kan se solide ut. Så faller de plutselig som korthus.

I 2024 fikk vi se det i Syria. Det kan komme flere slike fall i 2025.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article