19 hours ago
8
– Den virkelige opposisjonen er media, og måten man håndterer dem er å «flood the zone with shit», uttalte Donald Trumps rådgiver Steve Bannon i 2018.
Donald Trump 2.0 kjører samme strategi – bare hardere:
- USAs president har signert mer enn 130 presidentordrer.
- Han har startet en global handelskrig.
- Han har sagt opp mer enn 100.000 offentlig ansatte.
- Han har sagt at det er viktig for USA å overta Grønland.
- Han har startet massedeportasjoner av uregistrerte innvandrere.
– Et klart brudd
Disse punktene er helt i tråd med Trumps valgløfter og bør ikke overraske noen. Trump lovte også å avslutte krigen i Ukraina på dag én. Det har han ikke klart.
– Det store bildet er at den politikken Trump har ført når det gjelder krigen, og mye annet, uttrykker et klart brudd med USAs utenrikspolitiske linje helt siden andre verdenskrig, sier Marianne Riddervold til TV 2.
Riddervold er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og professor i statsvitenskap og internasjonal politikk.
Hun poengterer at Trump har fått til noe som kan være en start på forhandlinger, selv om Russland så langt ikke har vært villig til å fire på kravene sine.
Riddervold ber oss tenke tilbake til 2022, da Joe Biden sammen med Europa kom med kraftig fordømmelse og reaksjoner mot Russlands angrep på Ukraina.
– Nå har vi en president som ikke lenger skiller mellom de to partene og som derfor ikke lenger deler Europas syn på denne krigen.
– Trump vil være det han kaller en nøytral megler, i motsetning til Europa, som støtter Ukraina mot den aggressive part. Og i praksis har han jo presset Ukraina hardt, men ikke Russland, understreker Riddervold.
Trump har nylig uttalt at Ukraina må gi fra seg Krym for å få til en fredsavtale.
– Det må kalles et paradigmeskifte, fordi det bryter så klart med det helt grunnleggende prinsippet i FN-charteret om at et land ikke kan ta deler av et annet med makt.
– Har ødelagt systemet
En fremtredende faktor i Trumps første periode som president, var oppgangen på børsen. S&P 500-indeksen steg fem prosent de første 100 dagene hans i 2017.
Denne gang reagerer børsen negativt.
S&P 500 falt med 7,8 prosent fra innsettelsen og frem til fredag 25. april.
Handelskrigen er den store endringen. USA har under Trump innført straffetoll mot hele verden, inkludert 145 prosent mot Kina, 25 prosent mot Canada og Mexico og 20 mot EU.
– Med både innholdet i politikken og uforutsigbarheten i den, har Trump på få måneder ødelagt det amerikanskledede globale økonomiske systemet som har vart siden andre verdenskrig, sier universitetslektor Ingrid Hjertaker ved Universitetet i Innlandet.
100 dager – en milepæl
«100 dager» har vært et begrep i politikk siden den franske embetsmannen Gaspard de Chabrol brukte uttrykket overfor Ludvig den 16. i 1815, hundre dager etter Napoleon Bonapartes mislykkede forsøk på å ta makten.
I USA ble det først brukt etter valget av Franklin D. Roosevelt som president i 1933, da han startet på arbeidet med å lede landet ut av Den store depresjonen.
Donald Trump skal selv markere sine første 100 dager med et Maga-rally i Macomb County i Michigan på tirsdag, den dagen han runder milepælen.
– Vi aner ikke hva som skjer nå, hvordan eller hvor lenge det vil ta å etablere et alternativt system for handel og investeringer som er mindre USA- og dollarbasert, og vi aner ikke hvor økonomisk smertefullt det kommende skiftet nå blir, legger Hjertaker til.
Grus i maskineriet
Før Trump startet sin globale handelskrig, gikk han til angrep på offentlige etater hjemme i USA.
En av Trumps første presidentordrer, sørget for opprettelsen av Department of Government Efficiency (DOGE).
Fakta om DOGE
Department of Government Efficiency (DOGE) ble opprettet gjennom en presidentordre 20. januar 2025, på Donald Trumps første dag som president etter seieren mot Kamala Harris i valget i 2024.
DOGE er ikke et departement. Kun Kongressen kan opprette departementer. I stedet er det et slags rådgivende, men også midlertidig organ.
Elon Musk ble utnevnt til sjef og opererer som en ubetalt spesialansatt.
Det er uvisst hvor mye innsparing Doge har oppnådd. Det er ikke lagt frem bevis for at det er avdekket bedrageri eller misbruk i noen etater.
Doge har imidlertid innhentet store mengder data fra andre byråer og departement. Dette er også en del av Doges mandat.
Doge opphører å eksistere i juli 2026, ifølge presidentordren av 20. januar.
Trump gjorde sin største valgkampdonor Elon Musk til sjef for DOGE – og Musk har virkelig gjort seg bemerket i denne rollen.
Mer enn 100.000 offentlig ansatte er enten sparket eller har tatt sluttpakker, ifølge Time Magazine.
Trump og Musk hevder at de luker ut sløseri, bedrageri og misbruk i offentlig sektor, men det er ikke alle som er imponert.
– Det fremstår i økende grad tydelig at Doge-prosjektet ikke har fungert etter hensikten, sier Sigrid Rege Gårdsvoll til TV 2.
Gårdsvoll er kommentator i Vårt Land og Amerikanskpolitikk.no, samt en av paneldeltakerne i Nyhetskompaniet her på TV 2.
– Etter store ord og mye ståhei de første ukene, og påstander om at man har avslørt milliardsløsing som viser seg å ikke stemme, virker det som de simpelthen ikke har vært spesielt effektive på noe annet enn å strø grus i maskineriet, mener Gårdsvoll.
– Man har fått til noen ting, som å legge brakk USAID, og kvittet seg med en del offentlig ansatte, men de virkelig omfattende reformene og sparetiltakene har latt vente på seg, forklarer USA-eksperten.
Skremmer egne tilhengere
Et av Trumps store valgløfter, var å deportere ulovlige innvandrere. Han har involvert flere etater i dette, som Skatteetaten og Postvesenet, for å identifisere og finne personer som kan utvises.
– Innvandringsspørsmålet tar opp en svært bred og legitim folkelig bekymring i USA, sier professor Jennifer Leigh Bailey ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap hos NTNU.
USA har i flere tiår slitt med å håndtere immigrantene som kommer. Bailey mener at Trumps fokus på dette normalt burde ha økt hans popularitet.
– Men administrasjonen har ikke bare rettet seg mot de papirløse eller kriminelle, og de som rammes nektes grunnleggende rettigheter og rettssikkerhet. Dette har begynt å skremme selv enkelte Trump-tilhengere, sier Bailey til TV 2.
Flere er blitt deportert til fremmede land, uten juridisk prosess og til og med mot domstolens beslutninger.
– Det ser ut til at denne oppførselen, og motstandernes suksess med å sette et menneske ansikt på noen få berørte - kan har ha slått gjennom hos amerikanerne på en måte som andre ting har gjort og svekket støtten til Trump.
– Fiendtlige mot Trump
Trump har også besluttet å legge ned Utdanningsdepartementet. Dette kommer heller ikke som et sjokk – det er helt i tråd med «Project 2025» og det ble allerede den første uken tydelig at Trump 2.0 styrer etter politikken der.
Fakta om «Project 2025»
Et politisk initiativ fra The Heritage Foundation, som har som mål å fremme konservativ politikk og redusere offentlig sektor. Dette initiativet endte i en 920-siders manual for hvordan en konservativ president burde agere i Det hvite hus.
Donald Trump uttalte i 2022 at The Heritage Foundation skulle utarbeide planene for hans neste presidentperiode, men tok under valgkampen i 2024 avstand fra Project 2025 etter at manualen ble kritisert for å være skremmende og autoritær.
TV 2s egen gjennomgang i januar viste at 27 av de 27 første presidentordrene var i tråd med Project 2025.
Senere har New York Times skrevet at det var 60 presidentordrer de første 23 dagene som samsvarte, og ifølge Time Magazine samsvarer rundt 90 av de cirka 130 som Trump har signert så langt.
I tillegg har Trump stanset pengestøtte til universiteter som ikke følger hans ideologi.
Dette har blant annet resultert i at Harvard-universitetet har gått til søksmål.
«Ingen regjering bør kunne diktere hva private universiteter kan undervise i, hvem de kan ta opp og ansette, og hvilke forskningsområder de kan satse på», raser rektor Alan Garber.
– De amerikanske mediene og amerikanske universiteter representerer to mektige institusjoner som har vært svært fiendtlige mot Trump, og han har brukt en del av sine første 100 dager på å gå til angrep på dem, sier postdoktor Jessica Yarin Robinson ved Institutt for medier og kommunikasjon hos Universitetet i Oslo.
Robinson påpeker at det er begrenset hva Trump kan gjøre mot mediene, men at han virkelig har lyktes med å destabilisere universitetene.
– Akademikere i USA lurer nå på om de vil ha jobber, hva de vil kunne forske på i fremtiden, og til og med hvilke ord de vil få lov til å bruke for å beskrive det. Det er en skremmende tid for akademikere i USA, sier Robinson til TV 2.
– Brudd med USAs rolle
Amerikansk bistandspolitikk er også radikalt endret under Trump 2.0. Det føderale byrået USAID hadde 10.000 ansatte verden over og brukte 68 milliarder dollar på internasjonal hjelp i 2023.
Den nye presidenten kunngjorde raskt stans i all bistand i 90 dager.
– Det har vært et dramatisk brudd med USAs historiske rolle som den største bistandsgiveren i verden, sier historieprofessor Hanne Hagtvedt Vik fra Universitetet i Oslo.
Nå er det snaut 300 ansatte igjen hos USAID.
– Det å fryse bistanden som de har gjort nå, har vi aldri sett før. Det får umiddelbare konsekvenser for enkeltmennesker, ved at de ikke får matvarer eller medisiner, konstaterer Vik.
Trumps politikk medfører flere langsiktige konsekvenser.
– På kort sikt betyr det at de sier opp folk og avslutter sin innsats, og da mister du kompetanse og systemer. Bistand er veldig mye logistikk og de systemene blir borte. Bistand bidrar også til kunnskapsinnhenting, som de nå også mister.
Historieprofessoren påpeker at dette gjør uopprettelig skade på innsats som er bygd opp over mange år, med HIV/Aids og globalt helsesamarbeid som det klareste eksempelet.
– Aids er en sykdom man har fått god kontroll på. Når USA kutter i støtten til bekjemping av viruset, vil flere utvikle sykdommen. Aids vil bli et mye større problem, sier Vik til TV 2.
Selv om de 90 dagene er forbi, er oppsigelsene hos USAID et klart signal om at den amerikanske bistanden ikke blir oppjustert med det første.
– På en farlig kurs
Det området som her i Norge kanskje har fått minst oppmerksomhet de første hundre dagene, er klimapolitikken. Bortsett fra da Trump-administrasjonen stanset Equinors gigantiske vindkraftprosjekt.
– Trump trakk USA ut av Parisavtalen allerede på sin første dag i Det hvite hus, påpeker professor Guri Bang ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
I en presidentordre erklærte Trump «nasjonal energikrise».
Dette la grunnen for at hans administrasjon kan gjenopplive kullindustrien, oppheve restriksjoner på utslipp og fjerne eller svekke miljøreguleringer.
I tillegg forsøker Trump-administrasjonen å gjennomføre drastiske kutt i Environmental Protection Agency (EPA) og stanse insentivordningene for ren energi i Joe Bidens «Inflation Reduction Act».
– Trumps klimapolitikk blir kritisert for å reversere tiår med fremskritt innen internasjonalt klimasamarbeid og for å sette planeten på en farlig kurs mot økt global oppvarming, sier professor Bang til TV 2.
P.S. Trump har også benådet 1500 personer som deltok i stormingen av Kongressen, provosert Canada ved å si at nabolandet burde bli deres 51. delstat, innført en egen krypto-mynt og tatt sikkerhetsklareringen fra politiske motstandere som Joe Biden, Kamala Harris og Hillary Clinton.
English (US)