5 hours ago
3
Fredag var «historisk» og «et vendepunkt» for norsk beredskap. Eksperten tror stadig flere får en oppvåkning.
Publisert 10.01.2025 16:22
– Jeg får tanker tilbake til starten av pandemien.
Det sier Bjørn Bakken, forsker på samfunnssikkerhet og beredskap ved Universitetet i Innlandet.
Bakken henviser til regjeringens pressekonferanse fredag, hvor statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl presenterte Totalberedskapsmeldingen.
Støre og Mehl var begge tydelige på at vi nå står overfor et usikkert og ustabilt verdensbilde, hvor Norge kan rammes av alt fra ekstremvær til krig. Da er det viktig å være årvåkne og i beredskap.
– Dette kommer til å treffe hver og en av oss, både på jobben og i det private livet, sa statsministeren under pressekonferansen.
Covid 25?
Støre og Mehls presentasjon gir førsteamanuensis Bakken assosiasjoner til Erna Solberg, Espen Nakstad og Bent Høie en marsdag i 2020.
– Den gang begynte de å holde pressekonferanser med Helsedirektoratet og orienterte om alvorligheten i situasjonen og tiltakene som ble innført, påpeker Bakken.
Han mener statsministeren og justisministerens budskap nesten fem år senere har mye av den samme tonen:
– Det gjelder å huske på at ting ikke skjer her og nå, men samtidig er det viktig at vi alle er årvåkne og på vakt. Det gjelder alle, ikke bare politi og øvrige beredskapsaktører, men også meg og deg. Vi må alle følge med, understreker Bakken.
Les beredskapsekspertens beste råd til hvordan du kan forberede deg lenger ned i saken.
Vendepunkt
Både Støre og Mehl beskriver Totalberedskapsmeldingen, og de 100 tilhørende tiltakene, som et veiskille. Støre beskriver det som «en ny epoke», mens Mehl kaller fremleggelsen «et vendepunkt for totalberedskapen».
Begge viser til at man i årene siden Den kalde krigen i stor grad har vært innstilt på fred. De siste årene har en ny virkelighet, med flere trusler, gradvis skylt over oss.
– Tanken om at vi kunne bli angrepet av en fiendtlig makt var lenge fullstendig fjern, vi har ikke sett på det som sannsynlig i det hele tatt. Så oppdager vi etter hvert at disse krisene kommer, sier beredskapsforsker Bakken.
Han viser til 11. september 2001, tsunamien i Thailand i 2004 og 22. juli 2011 som eksempler på slike isolerte kriser. De siste årene har derimot noe endret seg, mener beredskapseksperten.
– Nå blir det så mye og så mange ting som kommer på én gang, det er forandringen. Vi har blitt nødt til å forberede oss på kriser gjennom beredskap, og det må bli en del av tankesettet vårt, mener Bakken.
– Vi må planlegge for at uventede ting kan skje, legger han til.
Slik kan Norge rammes
Under fredagens pressekonferanse trakk både Støre og Mehl frem den komplekse situasjonen vi står i, og hvordan man nå må forberede seg på hybride, altså sammensatte, angrep.
Bakken sier mye av det som Støre presenterte under pressekonferansen, er som hentet ut av pensum fra hans beredskapsfag.
– Det som gjør kriser og beredskap til et komplekst felt, er at mange av krisene vi regner med kan inntreffe, vil være mystiske. Vann og strøm kan forsvinne, kabler kan kuttes i Nordsjøen, vi vil se ting som er uforklarlige, sier beredskapsforskeren.
Formålet med slike hybridangrep kan være todelt. Det kan enten være en forsmak på et større angrep, eller det kan forsøke å sette oss på prøve.
– Målet med hybride angrep kan være å sette vår beredskap på prøve, for å kartlegge beredskapen vår og dermed avdekke svakheter, sier Bakken.
Du kan tvinges til å jobbe
– Denne meldingens kjerne, og som gjør den både viktig og spennende, er at den adresserer seg til deg og meg, sier statsminister statsminister Jonas Gahr Støre.
Han sier at nordmenn må begynne å tenke gjennom om de har egenberedskap, og ikke bare peke på forsvaret, brannvesenet og helsevesenet for sikkerhet og beredskap.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier til TV 2 at alle må være med på laget for å snu situasjonen etter flere tiår med dyp fred.
– Hva er det dere ber oss om å gjøre?
– Folk der hjemme ber vi om å ha egenberedskap for å kunne klare seg i inntil en uke. Det er mat, vann, noe å varme seg på, den type ting. Det kan man finne informasjon om på internett, sier Mehl.
Totalberedskapsplanen inneholder over 100 ulike tiltak for å sikre beredskapen for hele samfunnet. Dette inkluderer styrking av Sivilforsvaret, bygging av tilfluktsrom og kanskje mer kontroversielt: arbeidsplikt for alle opp til 72 år.
Dette er tiltakene
Totalberedskapsmeldingen inneholder over 100 ulike tiltak. Hele rapporten kan du lese her.
Her er noen av de viktigste tiltakene:
- Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
- Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
- Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
- Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett
- Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
- Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029
- Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
- Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører
- I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
- Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter
- Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk
- Bidra i NATO sitt arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse
- Lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
- Regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon
- Legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
– Regjeringen vil ha anledning til å pålegge oss, hvis situasjonen er alvorlig nok, å jobbe for dere. Hva slags type oppgaver kan folk bli satt til da?
– Det utløses ikke med mindre det er krig, eller nært forestående krig. Det kan ikke være pandemi eller naturkatastrofe, for eksempel, sier justisministeren, før hun fortsetter:
– Det handler om at vi kommer til å trenge en god del folk for å opprettholde de mest kritiske funksjonene i samfunnet vårt.
Dette kan du gjøre
Om Mehl og Støre er opptatt av at flere skal bry seg om beredskap og samfunnssikkerhet, har ekspert Bakken en god nyhet til regjeringen. Ved Universitetet i Innlandet har nemlig antallet søkere ved Beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet eksplodert.
– Vi har nærmere 1500 primærsøkere til studietilbudet vår hvert år, og kun 20 prosent som får plass. Dette har begynt å stige jevnt, og det er nok delvis fordi denne typen hendelser fører til en oppvåkning blant folk, sier Bakken.
Hvordan kan du forberede deg og hva kan du gjøre?
Dette er beredskapsforsker Bjørn Bakkens tips til hva du kan gjøre ved en akutt eller uventet situasjon:
- Forestill deg at strømmen, vannet eller internett ikke kommer tilbake. Hva gjør du? Ha en plan klar.
- Ikke bare tenk på egenberedskap! Tenk på nabolaget rundt deg: Er det naboer som trenger hjelp om gaten blir mørklagt? Hvem klarer ikke å komme seg ned trappene på egenhånd?
- Si ifra! Oppdager du personer i nærheten av kritisk infrastruktur, som strøm- eller vannforsyning, uten at de har noe der å gjøre? Da må du varsle heller enn å tenke at det ikke er så farlig.
- Engasjer deg i beredskapsaktiviteter. Gå sammen med lokalmiljøet og finn ditt nærmeste tilfluktsrom.
- Delta på og arranger beredskapsøvelser. Hva gikk bra? Hva gikk galt? Lær og del kunnskapen.
Han viser til hvordan han selv opplevde en slik oppvåkning da han jobbet i Forsvaret under terrorangrepene 11. september 2001. Nå tror han oppvåkningen kommer i form av et stadig mer truende verdensbilde, med en trussel som kommer stadig nærmere Norge.
Bakken påpeker at USAs påtroppende president på kort tid har skapt hodebry for Danmark, mens Finland mistenker at noen saboterer vannforsyningene deres.
– Om en fremmed makt kan gjøre det med Finland, kan de gjøre det mot oss også. Er vi beredt på det? Man kan bli beskyldt for å rope ulv eller være paranoid, men hele poenget med beredskap er å være i forkant, avslutter Bakken.
English (US)